Konradsystemet!
Turneringsformen som har vist seg å være akkurat det en klubb
med mange travle mennesker trenger. Ja
Bakgrunnen for at Konrad ble skapt var at mange var svært misfornøyde med å
spille i klubbens Bergerturnering, fordi spillere stadig meldte forfall. Etter
at en sjakkspiller i Hammerfest ikke hadde fått spilt sjakk på tre uker på
grunn av forskjellige motstanderes forfall ble kreative ideer tenkt! Å gå over
til Monrad var jo ennå verre, og når sant skal sies egner det seg overhodet
ikke til klubbkveldssjakk fordi spillere som blir matchet ikke nødvendigvis
dukker opp på klubben!
På et styremøte i Hammerfest Sjakklubb på begynnelsen av 80-tallet la en ung og
fremadstormende sjakkspiller fram sine første tanker om hva man burde gjøre for
å bøte på svakhetene hos de vanligste spillesystemene. Min hovedtanke var å
lage et spillesystem som passet til den situasjon som folk faktisk er i: Det er
i praksis umulig for de fleste å klare å gå til klubbkveldene uten forfall en
hel sesong. Hvordan la dette bare gå ut over den som ikke kommer? Over mange
kaffekopper utover kvelden ble så hovedideene lagt for et mer fleksibelt
spillesystem. Basisen var Monrad.
- Hovedregelen er at de som er på spillekveldene skal få spille sjakk! Runden settes opp med de som er tilstede 10 minutter før spillestart. Ingen hengepartier tas, runden spilles ferdig!
- Man skal risikere WO bare en (1) eneste gang i løpet av turneringa. Selve hovedgrunnen til systemet!
- Alle spiller i samme gruppe, men premieres klassevis.
- Rundene settes opp etter vanlige monradregler - nesten;
A) Man kan tillate seg frirunder underveis i turneringa uten at man må spille disse som utsatte partier. Det er ikke lov å ta frirunde i siste på grunn av spekulasjon. Her kan man velge å gi poeng, hele eller halve til de som tar frirunder. I de første turneringene i Hammerfest var hovedregelen 1 poeng for den ene frirunden, mens det mest vanlige i Tromsø etterhvert har blitt to halve. Man kan også la feks 7 av 9 runder telle - noe som i ennå større grad oppmuntrer til å spille alle rundene
B) Man kan møte samme spiller flere ganger i turneringen, da alltid med motsatte farger av forrige møte. Siden nivået i gruppen man spiller i en klubb som regel er svært sprikende, ble det laget en regel om at man kan møte samme spiller to ganger i løpet av turneringa. Dette hindrer at en spiller på toppen av tabellen må spille mot noen i bunnen på slutten av turneringa, og i realiteten ha alt for lett spill. En fin bieffekt er at det blir mye vanskeligere for noen spillere å "stikke av", og turneringa holder seg spennende til siste slutt. Mye poeng gir god motstand.
Møtet ble avholdt hos vår klubbformann på denne tiden, Juniornorgesmester
fra 60-tallet: Henrik Kortner. I mangelen på noe bedre navn ble
den nyfødte delvis oppkalt etter eieren av fødestua.
Det ultrafleksible Konradsytemet var født!
***
Tromsø Sjakklubb er en av flere klubber som etter hvert har eksperimentert
med Konradsytemet. Det inviterer jo nettopp til det. Vadsø og Hammerfest er
trolig de to andre klubbene som har kjørt dette mest. I Tromsø har vi i de
seneste årene stort sett bare spilt dette systemet. Ja, du verden hvor mange
varianter vi har hatt av Konrad igjennom årene. Målet har hele tiden vært og
kombinere det fleksible med et system som også gjør det attraktivt for
spillerne å være med. En høst valgte vi en variant av Konradsystemet der alle
11 rundene teller, men at man har mulighet for å ta inntil to frirunder med et
halvt poengs bonus hver gang. En annen gang forsøkte vi oss med en tretten
runder, hvorav ti telte. Vi la også inn et ekstra spenningsmoment ved at de
fire beste i hver klasse gikk videre fra grunnspillet til et sluttspill, der
vinneren ble kåret.
Jo da - Konrad er tøyelig!! Vi bruker Turneringsservice for å sette opp
rundene. Den har mulighet for å legge inn at spillere kan møte hverandre flere
ganger, men trenger litt oppjustering på dette med frirundene. (Hører du Harald
- nå venter verden på en ny versjon med forbedringer!!)
***
Spørsmål fra Øystein Yggeset:
Anta at en god spiller, Elo 2000+ vinner de to første partier, står over fem.
Vil han da kunne få for svak
motstand i de to siste rundene, ev. for sterk for en svak spiller? Det er
noen klubber som ønsker å bruke systemet som en ren aktivitetsturnering,
og ikke som ledd i klubbmesterskap e.l., og da kan antallet runder for de
enkelte spillerne bli svært forskjellig?
Svar:
Dette er muligens det største problemet i
systemet.
Sterke spillere som spiller ekstremt få partier, eksempelvis slik du nevner to til å begynne med, og to på slutten av en nirunders. Denne spilleren vil jo da ha tre poeng, (2+1)mens hans "likemenn" trolig vil være et par poeng foran, 5-5,5 av 7 er vel trolig ja. Hovedproblemet er som du kommer inn på ikke denne spilleren, men dem han da vinner mot i de to siste rundene. Kanskje vil han da frata noen premier med sitt innhopp på slutten av turneringa. Er en spiller riktig uheldig med oppsettet kan han jo spille mot ham to ganger!! (Muligens synes den svakeste spilleren det er artig å møte en mester?)
Vi har imidlertid grublet litt på dette her i Tromsø:
Man kan bygge inn et system som fører sterke spillere framover på lista når rundene skal settes opp. Man må da muligens operere med en "forventet score" også! Feks kan denne ta utgangspunkt i rating/klasse, og så gis det "skjulte" poeng slik at rundeoppsettet plasserer denne spilleren "der han hører hjemme".
Hvis man i eksemplet over (mester spiller fire runder) gir denne spilleren 0,75 skjulte poeng for hver runde han ikke har møtt, og ikke har fått "bonus" vil vi komme ut slik: 1+1+(0,5)+(0,5)+{0,75}+{0,75}+{0,75}= 5,25. Hvor stor "forventet score" hver spiller skal ha kan være forhånsdbestemt enten etter klasse eller rating.
Hvordan dette kan løses i
praksis og på datamaskinen har ikke jeg tenkt ut ennå, men kanskje Harald
Heggelund med sitt TS finner på noe! Hææææææ?
