Sluttspillboken til Krogius og Alburt har gjort inntrykk på Gunnar Berg Hanssen
Sluttspillet i sjakk – en vesentlig del av sjakkspillet
Innledning av Sven Wisløff Nilssen
Jeg mener oppriktig at midtspillet er sjakkspillets viktigste del – det er der flest sjakkpartier avgjøres og blir du virkelig god i midtspillet, har du nok kunnskaper til å lett å bli god i sluttspillet. Når det er sagt er mange uenig med meg og i Russland terper de sluttspill til den store gullmedaljen. Også TSKU kjører kurs med stor vekt på sluttspillet i sjakk. Det er bra! Noe av nøkkelen til å vinne partier ligger nemlig i det å ikke rote bort en seier i sluttspillet og dersom du klarer å vinne remislignende stillinger i sluttspillet er jo det oppløftende. Gunnar Berg Hanssen nevner i dag mange sentrale elementer for sluttspillet i sjakk så som aktiv konge, trekktvangstema og fribøndenes store betydning. Jeg vil særlig nevne en ting til – nemlig fortets betydning i sluttspillet. Altså muligheten til å stenge svarts brikker ute fra egen stilling – og da særlig hans konge. Egentlig er det å ha opposisjonen i et bondesluttspill med bonde under – da å få opp et slags fort. Men som vi så i VM-kampen mellom Carlsen og Karjakin i 2016, så er fort et mye større tema enn som så – det er et spennende og langt kapittel å forstå. Men nå over til Gunnar Berg Hanssen sitt fortreffelige sluttspillkurs der han i dag snakker om den aktive kongen!
Her er Gunnar Berg Hanssens sluttspillspalte fra 2006
18/8-2006
Sluttspillet
Sluttspill i sjakk er ikke som andre sjakkspill… Lev Alburt og Nikolay Krogius sier i sin bok Just the Facts! at sluttspillet skiller seg på mange måter fra de øvrige fasene i et sjakkparti. Generelle prinsipper med større eller mindre grad av gyldighet i åpnings- og midtspillet, gjelder gjerne ikke lenger i sluttspillfasen. Det finnes mange bøker, og etter hvert DVDer, på markedet om sluttspill. Vanskelighetsgraden varierer nærmest på samme måte som lærerbøker i skolen: Bøker med helt grunnleggende kunnskap, bøker som er nokså vanskelige, og bøker som er svært spesialiserte og med en mengde varianter uten nærmere forklaring.
Hva kjennetegner så sluttspillfasen i sjakk?
Lev Alburt og Nikolay Krogius nevner tre ting i sin bok Just the Facts!
– Kongene spiller en viktig og aktiv rolle i sluttspillfasen
– Fribønders betydning øker betydelig i sluttspillet
– Betydningen av trekktvang spiller en stor rolle
Andre kjennetegn er for eksempel:
- Antallet brikker på brettet som er betydelig redusert
- Viktigheten av å regne konkrete varianter og logikk, mens intuisjon spiller en mindre rolle enn for eksempel i midtspillet
- Tårnenes betydning når disse enda finnes i spillet. Mens løperen og springeren kan matche tårnene i åpnings- og midtspillet, så dominerer som oftest tårn over de lette offiserene i sluttspillet
Det hele fremad!
Den frasen som jeg i mange år har hatt mest sans for er fra Nimzowitsch sin bok Mitt system: DET HELE FREMAD! står det i min danske utgave. Det ligger mye i dette tenker jeg: Fribøndene skal jo brukes og må skyves framover, kongen skal brukes aktivt, og tårnene likeså.
Ulike mennesker har ulike måter å systematisere sluttspillene på
Systematiseringen og kategoriseringen av basiskunnskapene i sluttspill skjer noe ulikt i ulike lærebøker. Å starte med en nærmere titt på Lev Alburts- og Nikolay Krogius tre kjennetegn nevnt over kan uansett være en god start. Deretter handler mye om å ta for seg ulike sluttspill ut fra hva slags brikker som er på brettet, og de er det som kjent fem typer av i tillegg til kongen.
Følgende liste kan for eksempel lages:
- Grunnleggende kjennetegn ved sluttspillet: Aktiv konge, fribønder og
trekktvang - Matt med dronning, tårn, to løpere og løper/springer
- Bondesluttspill
- Sluttspill med bønder versus offiserer
- Tårnsluttspill
- Dronningsluttspill
- Løpersluttspill
- Springersluttspill
- Sluttspill med løper mot springer
- Sluttspill med tårn mot lette offiserer
- Sluttspill med tårn mot dronning
Det skulle gi elleve TSK-spalter minst i tiden som kommer, om ikke elleve uker på rad! Vi velger å starte med å vise noen eksempler på de nevnte grunnleggende kjennetegnene ved sluttspill, aktiv konge, fribønder og trekktvang.
Først litt om den aktive og aggressive kongen:
Selv har jeg også en del erfaring med bruk av kongen som aktiv og aggressiv offiser i sluttspillet, og velger å dra frem mitt sluttspill mot Ingrid Dahl i NM for lag i 1993:
Her er sluttspillet i partiet Grund-Ust, Weimar 1968 hvor inntrenging med kongen bak motpartens forsvarslinjer er hva det handler om:
Kongens betydning
Gyldigheten av generelle prinsipper i sjakk er problematisk hvis man ser dem nærmere etter i sømmene. Samtidig er de en del av kunnskapen man kan ha om spillet, og brukes de med fornuft så kan de være av stor betydning for ens spillestyrke. Vi har sett hvordan kongen spiller en aktiv og viktig rolle i sluttspillet. I åpnings- og midtspillet er imidlertid gjerne et viktig prinsipp å prioritere sikkerheten til kongen. Det finnes imidlertid eksempler på at kongen kan brukes aktivt og aggressivt også i midtspillet.
Her følger et berømt eksempel på dette, selv dette ikke har så mye med hovedtemaet i dagens spalte å gjøre:
Fribøndene
Fribøndenes betydning øker gjerne i sluttspillet. Med få eller ingen offiserer tilbake på brettet, så er det gjerne nettopp fribønder, eller muligheten til å skaffe seg en slik eller slike, det handler om. Dette betyr imidlertid ikke at ikke fribønder kan spille en stor rolle i midtspillet for eksempel. Men i sluttspillet har imidlertid fribønder gjerne en helt avgjørende betydning i forhold til partiutfallet.
Her et annet eksempel på fribønder betydning, denne gangen for å berge ei vanskelig stilling til remis:
Når slike spalter lages, så veltes gjerne minner fra egne partier fram i hukommelsen.
Her en sluttspillkombinasjon fra Gausdal 1993:
Variantregning er spesielt viktig
Vi nevnte til å begynne med at konkret variantregning gjerne spiller en enda større rolle i sluttspillet enn i midtspillet. I dette ligger det at fordi det er så få brikker tilbake på brettet i sluttspill, så gjør dette at spillet ofte har en forsert karakter og hvor valget mellom akseptable varianter minker i betydelig grad. Her ligger noe av forklaringen på hvorfor trekktvang spiller en så stor rolle i sluttspill. Å tvinge motstanderen inn i stillinger hvor det ikke finnes muligheter til gode varianter, er typisk for sluttspill, og en viktig del av sluttspillteknikken hos sterke spillere:
En sluttspillstudie som illustrerer det samme. Hvit trekker og holder remis:
Trekktvang!
Trekktvang er ikke ofte tema i midtspillet, men det hender! Her er avslutningen på Det udødelige trekktvangspartiet. Som i partiet Short-Timman nevnt over, så har det følgende klassiske partiet ikke så mye med temaet sluttspill å gjøre.
Men her kommer det likevel, som et eksempel på at trekktvang også kan oppstå selv om det ikke er sluttspill:
Sluttspillbøker:
Det var litt om sluttspill. Som avslutning på dagens spalte følger noen forslag på sluttspillbøker hvis man har lyst å lese litt om denne fasen av et sjakkparti. Alburts- og Krogius bok er som Seirawans bok om det grunnleggende i sluttspill, og de er gode! Aagaards- og Speelmans bøker er litt vanskeligere, men både underholdende og gode.
- Just the Facts! Alburt / Krogius
- Winning Chess Endings Seirawan
- Excelling at Technical Chess Aagaard
- Analysing the Endgame Speelman
- Endgame Preparation Speelman
