Intervju med WIM-napper Monika Machlik

 

 

1.divisjon regnes som toppidrett, derfor har laget vårt vært så privilegerte at vi stort sett har kunnet holde på som normalt under pandemien. Når det gjelder sjakk, så har situasjonen dessverre vært ganske annerledes. Mange turneringer er blitt avlyst på grunn av restriksjoner, og jeg har gått omtrent et år uten å spille langsjakkpartier. Derfor har savnet etter langsjakk og brettsjakk vært spesielt stort!

 

 

Jeg skulle veldig gjerne brukt mer tid på sjakktrening og sjakkspilling dette året. På grunn av omstendighetene med koronapandemien har jeg brukt mer tid på fotball og mindre tid på sjakk enn tidligere år, siden det har vært lite turneringer over brett. Samtidig har det vist seg vanskelig å kombinere fotballspilling og sjakkspilling uansett, med rundt seks treninger i uka og kun 10 dager sammenhengende ferie i sommer som den lengste friperioden. Med strengt krav om oppmøte sier det seg selv at en kombinasjon er vanskelig. I tillegg til fotballspillingen har masteroppgaveskriving og publisering av artikkel i etterkant, også tatt opp mye tid dette året. Det er svært givende å kombinere fotball og sjakk, og jeg tror at jeg blir bedre i det ene av å holde på med det andre. I tillegg tror jeg det er viktig for motivasjonen i begge idretter. Jeg kjenner gjennomgående på en frustrasjon over at jeg gjerne ville viet mer tid til både sjakk, fotball og studier, men dessverre har døgnet et begrenset antall timer. På den andre siden føler jeg meg privilegert som har gode muligheter til å holde på med aktiviteter som interesserer meg. Jeg har vært svært heldig som i mange år har kunnet kombinere både fotball og sjakk, og det ville ikke vært mulig uten forståelse og fleksibilitet fra personer i de to miljøene. Det siste året har det dessverre vært lite fleksibilitet fra fotballen. Prioriteringer har alltid vært vanskelige å ta, og hva som skjer videre har jeg enda ikke tatt helt stilling til.

 

 

Jeg hadde ikke satt meg noen spesifikke mål i forkant av turneringa, og jeg tenkte heller ikke på å ta noe WIM-napp. Etter at vi tok en sterk lagseier mot Serbia i første runde fikk vi tøff motstand i de neste rundene, og et WIM-napp virket usannsynlig for min egen del. Men ettersom vi tapte flere lagkamper møtte vi svakere motstand på slutten av turneringen og spillet begynte å flyte bra, og jeg vant til slutt de fire siste rundene, noe som svært gledelig resulterte i mitt andre WIM-napp!

 

Jeg tenker at ratingkravet er det vanskeligste å oppnå, men at jeg vil klare å oppfylle ratingravet og få det siste nappet om jeg bare får spilt nok framover.

 

 

Det var veldig morsomt å spilla landslagssjakk over brett igjen, og jeg satt og koste meg mens jeg spilte partiene. En slik opplevelse gjør absolutt at jeg inspireres til å trene og spille mer sjakk!

 

 

Jeg har veldig lyst til å spille mer framover, og nå som samfunnet har åpnet mer opp for sjakkturneringer er dette endelig mulig. Planen er å vie mye tid til trening og prøve å få spilt flere seriøse langsjakkturneringer neste år, inkludert sjakk-OL til sommeren. Jeg føler at det fortsatt er mye av potensialet mitt jeg ikke har fått ut enda og gleder meg til å bruke mer tid på sjakken.

 

 

Målet er helt enkelt å bli så god som mulig. Det første målet nå er å bli WIM.

 

 

Nå har jeg akkurat takket ja til et doktorgradsstipendiat ved universitetet i Tromsø med oppstart en gang i løpet av neste år. Så blir det et spørsmål om det i det hele tatt lar seg kombinere med fotballspilling på TIL2020, men jeg kommer helt sikkert til å fortsette å spille sjakk.