Lørdagsintervjuet: Nils-Jakob Schjelderup i fri dressur

Nils-Jakob Schjelderup fra Harstad intervjues denne lørdagen
Foto: Anniken Vestby

Nils-Jakob Schjelderup fra Harstad har i en halv mannsalder vært helt sentral i sjakkmiljøet i Harstad. Han er en aktiv herremann som svømmer, dykker og padler – men sjakk blir det også tid til. Uten Nils-Jakob hadde sjakkmiljøet i Harstad vært stusslig, så vi tar en prat med han denne lørdagen. 

 

Kan du fortelle litt om når, hvordan og hvorfor du begynte å spille sjakk?

– Fra tidlig 70-tall og fram til 1980 var jeg aktiv konkurransesvømmer i Harstad svømmeklubb. Sommeren 1980 var jeg, som talentfull 16-åring, klar til å delta i mitt første langbane NM som skulle arrangeres i Tøyenbadet i Oslo. Langbane NM varer i flere dager, og sammen med mange andre deltakere ble jeg innkvartert på en skole i nærheten av Tøyenbadet. På denne skolen var det lagret masse sjakkmateriell, og det hendte at vi som bodde der spilte sjakk i ledige stunder. Det var faktisk mitt første skjebnesvangre møtet med sjakkspillet. I løpet av denne ene uka vi lå på skolen, ble jeg hekta på sjakk.

Da jeg kom hjem til Harstad, hadde jeg uheldigvis min svigerbror boende i kjelleren til mine foreldre. Han var også sjakkinteressert etter å ha fulgt nøye med på matchen mellom Fischer og Spasskij på Island i 1972. Det gikk som det måtte gå. Vi ble sittende å spille sjakk i lange ettermiddager og kvelder i kjelleren utover sensommeren og høsten 1980. Det var bare en hake ved det, og det var at jeg ikke klarte å slå svigerbroren min overhodet. Min svigerbror var like dårlig vinner som jeg var dårlig taper. Noen og enhver av oss sjakkspillere har vel en og annen gang møtt disse hoverende motstanderne, som legger en betydelig ekstra bør til ens tap ved å ha et kroppsspråk og et smil som ikke er til å misforstå. En kveld etter å ha blitt skikkelig ydmyket av svigerbroderen, ble jeg så forbannet at jeg endte opp med å sparke hull i en av dørene i huset. Konfrontert av foreldrene mine med den ødelagte døra, fant jeg ut at noe måtte gjøres hvis jeg skulle fortsette å spille sjakk. Da det ikke fantes noen sinnemestringskurs jeg kunne gå på, fant jeg ut at den nest beste løsninga var å melde meg inn Harstad sjakklubb for å forsøke å få kontroll på sjakktrollet jeg hadde boende i kjelleren.

Framgangen kom kjapt etter anskaffelse av et par sjakkbøker og noen måneders spill i klubben. Min første utenbys turnering deltok jeg på i februar 1981 i Tromsø. Husker ikke helt hvordan det gikk, men jeg husker at jeg møtte to svært unge utgaver av Trond Romsdal og Gunnar Berg Hanssen (Red. Anm. Det ble laget en bulletin som ligger på web fra Tromsøsjakken 1981. Der kan vi lese at Gunnar Berg Hanssen og Trond Romsdal begge tok 4 av 6 i B-gruppen, mens Nils Jakob tok 3/6). Jeg husker at jeg tapte begge partiene, og spesielt partiet mot Gunnar Berg Hanssen husker jeg fordi i dette partiet hadde han en slik vanvittig lang bondekjede som strakk seg fra den ene enden av brettet til den andre siden og som var helt ugjennomtrengelig.
Tanken på den bondekjeden gjør inntrykk ennå den dag i dag. Andre ting jeg husker fra perioden januar-juni 1981 var at vi spilte mye sjakk i fritimer på skolen (1. klasse på Heggen videregående skole). Jeg vant klasse B i Harstad sjakklubb sitt klubbmesterskap. Jeg gruset sjakktrollet i kjelleren som ikke lenger var noen match, og jeg ble kraftig irettesatt av Knut Holthe – etter at jeg hadde blandet meg inn i etteranalysene i et parti mellom Stein Jensen og Knut Holthe. Det var åpenbart at jyplinger i B klassen ikke hadde så mye å bidra med i etteranalyser i A-klassen.

Sommeren 1981 konkluderte jeg med at sjakk var så avhengighetsskapende at jeg rett og slett ikke kunne holde på med det lengre. Så i en alder av 17 år bestemte jeg meg for å legge min ettårige sjakkariere på hylla. Begrunnelsen var at karakterene mine var så som så etter 1. klassen på videregående og sjakktrollet i kjelleren var beseiret, og hovedmotivasjonen for å melde seg inn i sjakklubben hadde vært å få has på svigerbroderen.
Jeg holdt meg nesten helt unna sjakk helt til høsten 1989. Men sjakkinteressen som ble vekket i klasserommet den ene uka i 1980, må ha ligget latent lagret i hjernen. Så høsten 1989 meldte jeg meg på nytt inn i Harstad sjakklubb, og har vært kontinuerlig medlem i klubben frem til i dag.

Hvem er den største favorittspilleren din gjennom tidene?

– Har ingen favorittspiller. Men hvis jeg skulle nevne en, måtte det bli Magnus Carlsen. Rett og slett fordi det er så imponerende at Norge har regjerende verdensmester i sjakk.

Kan du fortelle litt om din sjakklige dannelsesreise i Harstad?

– Min sjakklige dannelsesreise er temmelig slappe saker. Etter 1989 og det neste tiåret bodde jeg både i Bodø og Trondheim i fire år tilsammen uten å spille så veldig mye sjakk. Men innimellom deltok jeg på en og annen turnering. Husker med glede tilbake på lagkamper mot Kiruna på tidlig nittitall. Og jeg husker jeg brukte å besøke Roy Evensen for å lure ut av han hans åpningsvarianter jeg så i etterkant kunne finpusse litt på, og bruke mot han i klubben uten at det egentlig hjalp så særlig mye på resultatet. Jeg deltok på min første landsturnering i 1991 på Gjøvik, deretter på nytt i 1994, 1996, 1999, og så tre, fire landsturneringer på 2000-tallet. Jeg har alltid vært for rastløs, ustrukturert og hatt for lave ambisjoner til å trene sjakk strukturert. Eller for å i si på en annen måte, jeg er kun halvblods sjakkspiller.

Sjakkdannelsen min har vært veldig planløs. Jeg har aldri kommet lengre enn til å studere åpningsteori. Så nei, føler ikke at jeg har gjennomført en dannelsereise. Vanligvis taper jeg mot gode motstandere. Men jeg har hatt noen flotte vinster mot relativt sterke spillere, og det skyldes som hovedregel at de har havnet i åpningsteoretiske stillinger som jeg har gode kunnskaper om.

 

Nils-Jakob kom tilbake til sjakken i 1989 og har vært en aktiv brikke der siden dengang
Foto: Anniken Vestby

 

Hva er din beste turneringsprestasjon over sjakkbrettet?

– Tja, har ikke så mye å vise til. Kanskje er mitt beste resultat en 3. plass i landsturneringen på Gausdal i 1999 i klasse 2 (Red. Anm. Her tok Nils 6.5 av 9 etter seks strake seire i rundene 2 til 7). For den prestasjonen fikk jeg et veldig fint sjakkbrett i tre som i dag er i sjakklubbens eie og brukes i klubbens turneringer.

Hvem er den beste spilleren du har møtt og når skjedde dette?

– Aryan Tari i Sveins Minneturnering i 2015 tror jeg det må ha vært. Det var total overkjøring.

 

Hva er ditt aller beste sjakkminne?

– Har ikke ett beste minne, men har mange gode minner. Som f.eks. deltakelse i Politiken Cup sammen med Tromsøgjengen i 2003, noe som resulterte i min all time high FIDE-rating på 2080 etter noen gode prestasjoner på brettet. Husker Pål Røyset og jeg bedrev villmannssykling i København. Jeg forstod lite eller ingenting av skiltingen, så vi syklet rett frem overalt til stor irritasjon for trafikkpolitiet. Husker også de gode danske wienerbrødene som var Trond Romsdals favoritt. Tror de ble spist til hver eneste frokost.

Kanskje det aller beste minnet er sjakk OL i Tromsø der jeg var tilskuer og koste meg som en gal og hadde det som en greve, takket være vertskapet til Lena Halvorsen. Benytter anledningen til å takke en ekstra gang for gjestfriheten.
Min eneste seier over Stein Jensen i sjakk med lang betenkningstid i Rallarsjakken (i 2015 eller 2016), er også et godt sjakkminne å ta med seg.

Hva er dine styrker/svakheter som sjakkspiller?

– Jeg vet ikke at jeg har noen styrker, men kan ramse opp svakheter i fleng, som elendig i tidsnød, svake sluttspillkunnskaper, svake regneferdigheter, dårlig klokkebehandling m.m.

 

Hvem har vært din verste motstander og hvorfor akkurat denne personen?

– De to første navnene jeg tenker på, er Stein Jensen og Mikael Rølvåg. De er posisjonsspillere og forstår mye mer sjakk enn meg. Jeg spiller hovedsakelig på intuisjon. Stein og Mikael har dessuten et posisjonelt åpningsrepertoar som jeg finner vanskelig å spille mot. Jeg misliker f.eks. å spille mot 1. c4 og et senere Lg2.

 

Her ser vi Nils-Jakob over de hvite brikkene – han misliker sterkt å spille mot Reti-oppstillinger
Foto: Anniken Vestby

Har du et parti du kan tenke deg å vise oss fra egen praksis?

– Jeg er svært dårlig til å ta vare på partiene mine. Har en seier mot Leon Simula som svart med Benoni, en seier med svart mot Kjell Ole Kristensen i dragevarianten i siciliansk og en seier med svart mot en av Machlik-søstrene i samme dragevarianten som alle hadde fortjent litt oppmerksomhet.

Men siden jeg ikke har klart å ta vare på noen av disse partiene, så må det bli mitt svartparti i dragevarianten mot Ragnar Edvardsen i Politiken Cup i 2003. Den finnes i ChessBase sin database, så det skal godt gjøres at jeg klarer å kaste bort det partiet også. Partiet skjemmes litt av at Ragnar hjalp godt til i en kritisk fase av partiet. Jeg mener å huske at han kunne ha spilt Ld4 ved en anledning og nærmest avlivet stillinga mi, men da han ikke fant det trekket ble det relativt grei match for en ihuga dragespiller.

Her er Nils-Jakob sitt parti mot Ragnar Edvardsen:

Du har fått mange venner i sjakkmiljøet i Nord-Norge – kan du si litt om dette og hva det sosiale betyr?

– Setter veldig stor pris på alle mine sjakkvenner som jeg snakker med og treffer i forskjellige sammenhenger. Odd Erling Mikalsen har jeg snakket med i forbindelse med oppretting av mitt enmannsforetak. Kaj Roger Willumsen fra Sortland sjakklubb, som bor i Harstad, treffer jeg stadig vekk på cafe. Og vi har alltid minst et par partier gående på chess.com.

På de lokale helgeturneringene betyr det veldig mye å komme sammen over en øl, eller to, og fortelle de gode gamle røverhistoriene fra sjakkmiljøet. Det er nærmest blitt en rituell handling å få fortalt historien om da Mikael Rølvåg kom til Narvik og fikk en skikkelig leksjon i lynsjakk av Paul Svedenborg, eller da samme Paul skulle gjennom flyplasskontrollen med et tikkende tårnur. Eller da Kjell Ole Kristensen og Magnus Aanstad måtte punge ut for å få Roy Evensen hjem til Harstad med bussen og flere andre gode historier man kan le godt av.

 

Nils-Jakob med de svarte brikkene – det sosiale er viktig for han
Foto: Anniken Vestby

Hvordan føler du at sjakkmiljøet er i Harstad i dag?

– Sjakkmiljøet i Harstad i dag preges av at primus motor Stein er opptatt med fagforeningsarbeid ved siden av jobb – og jobber skiftarbeid, og at assistenten Nils Jakob jobber femti timer i uka og driver på med for mange andre fritidsaktiviteter.

Hverken Stein eller Nils har tid og overskudd til å bruke så mye tid på sjakk. Videre har vi på langt nær vært flinke nok til å rekruttere ildsjeler som kan overta etter Stein og Nils. Vi savner en flink sjakkinteressert organisator som kunne få mer fart på sakene. Når det er sagt, er det jamt liv med en barnegruppe på ca. ti spillere som spiller en dag i uka og en voksengruppe på ca. 10 deltakere som møtes hver torsdags kveld for å spille sjakk. Men vi mangler både sjakkvisjoner og mål med hensyn til hva vi ønsker å være – og hvor vi ønsker å komme.

Ellers beklager jeg at det er helt slutt på klubbsjakk med lang betenkningstid. Nå går det bare i lyn og hurtigsjakk.

Har du noen favoritturneringer du liker å reise til og hva kjennetegner disse?

– I disse dager deltar jeg minimalt utenbys. Men de to nærmeste turneringene er Rallarsjakken i Narvik og Blåbyen Grand Prix på Sortland og disse to har jeg deltatt jevnlig på de siste årene. To godt organiserte lokale turneringer der man kan møte gamle sjakkvenner og kose seg. Ingenting bedre enn det.

Fortell litt om hva du liker ved det å spille sjakk og hva sjakken betyr for deg?

– Det jeg liker med sjakk er at det er den eneste aktiviteten jeg kan komme på, der jeg bokstavelig talt kan glemme tid og sted og alle bekymringer og kun ha fokus på stillinga på brettet. Dermed har jeg vel avslørt at jeg foretrekker sjakk med lang betenkningstid framfor hurtig- og lynsjakk.

Og så er det denne logikken da, at man kan utforme noe man tror er en logisk plan og så spille for å gjennomføre den, i alle fall helt til tidsnøden setter inn og lager kaos av det meste.

Og så er det «det visuelle» – at man kan ta på brikkene. Sjakkbrikker har alltid hatt en merkelig tiltrekningskraft på meg. Kanskje de appellerer til hærføreren i meg?

Så hvis jeg skal oppsummere det i tre ord: logikk, fokus, visualisering.

Som ung var jeg mye mer opphengt i sjakk, men etter hvert som årene går har jeg fått mange flere fritidsaktiviteter som opptar meg mye mer enn sjakk. Så sjakk er etter hvert kommet ganske langt ned på prioriteringslista mi. For langt ned, hvis jeg skal tro Stein Jensen.

 

Nils-Jakob Schjelderup i kjent konsentrasjon over brettet
Foto: Anniken Vestby

Hva er de viktigste tingene du har bidratt med ovenfor det organiserte sjakkliv?

– Har hatt alt som er mulig å ha av verv i Harstad sjakklubb og Harstad sjakklubbs ungdom (HSKU). Er for tiden kasserer i HSKU. Har sittet som leder og kasserer i Troms og nordre Nordland sjakkrets i en årrekke. Har bidratt til barnesjakkaktiviteten i Harstad kontinuerlig fra 2000 og fram til i dag med både oppturer og nedturer. For øvrig har jeg aldri hatt en tanke om å drive med sjakkadministrasjon, men slik blir det når det er få å ta av.

Har du noen tanker om fremtiden for sjakken i Harstad – noen vyer eller visjoner der?

– Både Stein og jeg har en tanke om at sjakkmiljøet i Harstad skulle vært et betydelig hakk bedre organisert. Det vil si en god plan for økt rekruttering, mer kompetansehevende sjakktrening, mer målretting og struktur. Men det kommer ikke til å skje før enten jeg eller Stein får bedre struktur på våre liv, eller at noen av oss går av med pensjon og får mer tid og overskudd. Alternativt må vi rekruttere noen ildsjeler som kan overta for oss gamlinger. Men de henger jo ikke på hvert et tre.

Du er en habil havpadler vet jeg – ser du noen likheter mellom denne aktiviteten og sjakk?

– Mest ulikheter, men der er også noen likheter. Både sjakk og havpadling er aktiviteter man behersker bedre, dess mer man trener. Og treningen må være strukturert og planmessig hvis man har ambisjoner om å bli god. En annen likhet er at man ofte sitter alt for lenge i ro enn godt er, både i sjakk og i havpadling.

Er det noe en kan lære av sjakken som du har fått mye bruk for i livet ellers?

– Det er iallfall et mantra jeg har tatt med meg fra sjakken. Ta initiativet og behold det! Det bruker jeg ofte i forskjellige sammenhenger. Blant annet i trafikksammenheng når jeg skal kjøre gjennom veikryss. Fungerer hver eneste gang!

Har du en god bok, eller en DVD, som har gjort inntrykk på deg – som du vil anbefale?

– Jeg er garantert den i Harstad som har mest sjakkbøker og DVD-er. Og på et eller annet tidspunkt har jeg hatt en plan om å se igjennom alt sammen. Men i stedet har jeg endt opp som sjakkboksamler. Kurt Magnus Berg summerer det opp ganske treffende nå han påstår at jeg aldri har kommet lengre enn til side 10 i noen som helst sjakkbok. Men en bok har jeg nærmest lest fra perm til perm, og det er «Winning with the Dragon» av Chris Ward, så da tror jeg nesten jeg må anbefale den boka. D
ragevarianten i siciliansk gir for øvrig et ganske perfekt bilde av den type sjakk og posisjoner jeg liker å spille. Det kan oppsummeres som rokering til motsatt side, klare planer og angrepsstillinger.

 

En bok-klassiker – en dragebok av Chris Ward

Har du hatt, eller har du, et treningsopplegg du kan fortelle litt om?

– Nei, har aldri hatt et strukturert treningsopplegg i sjakk. Men jeg har tenkt mange ganger på det, for jeg liker å tro at jeg kunne blitt en rimelig god spiller med planmessig satsing over noen år. Men så er det utfordringen med å sette av tid til sjakk som er så vanskelig. Og enda mer utfordrende er det å holde seg til et treningsopplegg over lang tid.
Det begrenser seg til sprengforberedelser av åpningsteori i forkant av sjakkturneringer. Blar i sjakkbøker, eller ser på partier på nett, når jeg har lyst og overskudd. Som tidligere nevnt, oppfatter jeg meg kun som en halvblods sjakkspiller.

Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?

– Havpadling tok jeg opp i 2004. Jeg har et enmannsforetak, www.haalogalandkajakk.no, som er aktivt fra april/mai til september/oktober og som tilbyr padlekurs i kursstigen til Norges Padleforbund. Foretaket mitt er også på Facebook der jeg legger ut en del bilder. Jeg er også medlem i Harstad Padleklubb der jeg er ganske aktiv.

Driver også litt med fridykking som er en aktivitet som passer godt sammen med havpadling.

Har mye dyrt fotoutstyr som jeg bruker alt for lite, men ambisjonen er å ta opp foto som hobby.

Er medlem av Harstad svømmeklubb der jeg er med i en veterangjeng, Harstad Masters, som trener tre ganger i uka. Men jeg får som oftest tid til kun å trene en gang i uka på grunn av kollisjoner med andre aktiviteter som f.eks. sjakklubbkvelder, kveldsjobbing m.m. Noen av mine aller beste venner har jeg i denne veterangjengen.

Er også medlem i Harstad Turlag, og er dessuten med i en liten eksklusiv turgruppe på 5-6 personer som drar en del på turer i lag – det være seg padleturer, trugeturer, skiturer og fotturer. I mai er vi for eksempel booket inn for en uke med padling på Kreta.

 

Nils-Jakob der han trives aller best – ute på havet
Foto: Nils-Jakob Schjelderups Facebooksider