100-års jubileumsintervju med klubbhistoriker Audun!

12. januar 2018
By

Audun Pedersen kjenner Tromsø Sjakklubbs historie meget godt
Foto: Ingeborg G. Hallanger

I anledning 100-årsjubileet har jeg intervjuet Audun Pedersen som har satt seg godt inn i hele vår klubbhistorie og som skriver på en jubileumsbok om Tromsø Sjakklubbs historie som han håper kommer ut i 2018. Vi vil i forlengelsen av dette intervjuet få et nytt på lørdag der formannen vår gjennom mer enn 30 år, Jan S. Berglund, kommer til å kommentere noen av de samme spørsmålene der det er interessant og noen andre spørsmål om klubben i nyere tid der det faller seg naturlig. Følg med.

 

Vet man noe om hvordan sjakklivet var i Tromsø før år 1918 da klubben ble stiftet?

– Her er vi – eller i alle fall jeg – nesten blank. I Arild Ernstsens presentasjon av P. Johs Øyen beskriver han Øyen som potensielt Tromsøs første sjakkspiller. Der står det at han spilte sjakk i Tromsø fra 1869 – presumtivt året han ankom byen. Jeg har ellers leita en del i byens aviser i tiden før stiftelsen av klubben i 1918 uten å finne noe av betydning.

 

Sverre Melvær var klubbens grunnlegger. Hva er det mest interessante med han?

– Som med så mange andre organisasjonsmennesker er det vanskelig å forstå hvor de fant tiden hen. «Sover slike folk?», spørres det om i en artikkel om Melvær i iTromsø for vel en måned siden? Selv om han var klubbens første mester, var han ikke en utpreget sterk spiller. Til gjengjeld hadde han en finger med i alt. Han var avisredaktør, sanger, radiomann, politiker, forretningsmann og mye mer. Og han gjorde seg sterkt bemerket i Tromsø innenfor alle disse feltene. Mest interessant i det større bilde er kanskje rollen han hadde som radiomann i krigens første dager. Da var han, sammen med Lars Normann Sørensen, stemmen fra Tromsø og de rapporterte om tyskernes fremmarsj basert på avlyttede meldinger fra utlandet og fra meldinger fra hæren.

Klubbens grunnlegger Sverre Melvær
Foto: Ukjent

 

Peter Wessel Zapffe var innom klubben i 1926 og spilte i Bymesterskapet om våren. Si litt om Zapffe sin sjakk og er noen av hans partier å oppdrive?

– Her har man jo nesten bare lyst til å referere til bulletinene fra Landsturneringen 2016 🙂 Der står omtrent alt vi vet om Zapffe og sjakk. Kort fortalt: Zapffe var aktiv i klubben i en kort periode på midten av 20-tallet. Han deltok i bymesterskapet i 1926, og gikk ut i et forrykende tempo med seier over blant andre ovenfor nevnte Sverre Melvær. Så dabbet han av litt og havnet utenfor den publiserte toppen av lista. Meg bekjent er ingen partier etter ham bevart.

Klubbmesteren over alle klubbmestre er Bjarne Andresen med hele 12 mesterskap i klubben. Fortell det du vet om han og hvem er de tre neste på Adelskalenderen til TSK?

– Bjarne Andresen var maskinist, blant annet på ferga over Tromsøysundet. Således var han solid plantet med begge beina i arbeiderklassen. Dette var noe utypisk for klubbens medlemmer i førkrigstiden – da var det en utpreget herreklubb for byens mer kondisjonerte. Men maskinisten kunne spille sjakk, og det til gangs! Han hadde i alle fall to sjakkspillende brødre, hvorav Sverre Andresen både vant bymesterskapet og var formann en periode. Hans sosiale klassetilhørighet slo muligens imot ham da han kom i en disputt (eller håndgemeng) med klubbens store sponsor på 30-tallet: Hotelleier Ragnar Hansen. I alle fall ser Arild Ernstsen tildragelsen og etterspillet i et klasseperspektiv i sin 75-årsberetning for TSK. Han ble i alle tilfelle ekskludert fra klubben i 1936 og ble ikke invitert tilbake før krigen hadde leget sårene i 1945. Han gjorde et kort comeback, men spillestyrken var neppe det den var, og han forsvant ut av klubben. Bjarne Andresen døde i 1985, 82 år gammel.

Det er tett i toppen av Adelskalenderen. Bjarne Andresen har 11 mesterskap alene og ett delt med Thormod Olsen. Romsdal har 11 alene. Så klarer han å ta en tittel til, så må vi si at han er forbi! Det er ikke helt lett å entydig si hvordan toppen ser ut videre. Lista slik den foreligger på hjemmesidene er en «best effort», men det er en del usikkerheter før krigen. Især er 1937 hvor brødrene Alf og Leif Jonsson står med delt seier både vår og høst. Her kan det være slik at stikkamp skulle spilles på høsten, og at kildene forveksler høstturneringa med denne stikkampen, som det igjen er uklart om noensinne ble avviklet. Dette kombinert med at man før krigen lot førsteplassen i høstturneringa være delt ved poenglikhet tåkelegger regnskapet (som nevnt er en av titlene til Bjarne Andresen også en slik delt seier om høsten). Dette kommer igjen av at det først er i senere tid at høstturneringa har fått oppgradert statusen til klubbmesterskap mens man spiller bymesterskap om våren. Opprinnelig var det bare i turneringa om våren som kåret noen mestertittel, og høstturneringa hadde mye lavere status i klubben. Når det er sagt kan vi dra frem noen andre tittelgrossister: Alf og Leif Jonsson er oppe der med 8-10 seire hver, mens Leonhard Nilsen og Frans Larsen hadde 9 seire i klubbturneringer.

 

 

Trond Romsdal er med sine 11 titler mestvinnende i nyere tid
Foto: Anniken Vestby

 

NNM har en stor stjerne i Nord-Norge fremdeles – fortell litt om Tromsø Sjakklubbs påvirkning rundt dette mesterskapet. Det virker som om Nordland hadde stemplingsrett på seieren de første 40 årene av dette mesterskapet og da særlig Narvik?

– For et dypdykk i historien rundt opprettelsen av NNM, og Nord-Norges Sjakkforbund anbefaler jeg sterkt å lese Arild Ernstsens eminente beretning som man finner på disse websidene. I en lang periode gikk mesterskapet på omgang mellom klubbene Narvik, Harstad, Bodø og Tromsø – med noen yderst få unntak – som Ankenes. Tromsø var lenge toneangivende, men på 30-tallet ble Narvik i fullt monn sjakkby nummer 1 i Nord-Norge. Slik var det i himla mange år. Narvik hadde klippekort på NNM-titlene, og når de en sjelden gang lot noen andre få snuse på tittelen et år eller to så var det Bodø eller Harstad som var mottaker. Det snudde ikke før klubben fylte 50 år.

Det er få lister hvor man så tydelig kan se betydningen universitetet har hatt for byen Tromsø, som på listen over nord-norske mestre. Universitetet ble grunnlagt i 1968. Før den tid hadde Tromsø en enkelt NNM-tittel. Etter 1968: Halvparten! Korrelasjon betyr ikke nødvendigvis årsakssammenheng, men i dette tilfellet tror jeg sammenhengen er reell. Med UiT fikk byen et tilsig av intellektuell kapital som også sjakklubben fikk nytte av. Den akademiske byen Tromsø gikk forbi malmbyen Narvik.

 

Når har klubben vår hatt sin storhetstid historisk sett?

– Tja. Sportslig var de første 50 årene magre år. Da var nok klubben nok mer stor på det organisasjonelle plan – sett i et nord-norsk perspektiv. En eneste nordnorsk mester produserte Tromsø i tiden før 1968. Det står i sterk kontrast til de siste 50 årene hvor klubben har vunnet 25. Det sier nok også mye om hvor sterk en klubb Narvik var i Tromsøs magre start. Så vi er utvilsomt blitt bedre å spille sjakk med årene! Skal vi dra frem noen perioder hvor klubben blomstret sportslig, kan vi dra frem slutten av 60-tallet, årene rundt 1990 og ikke minst de siste 10-15 årene!

Tromsø Sjakklubb er heldige som har rike historiske kilder i bladene Nordnorsk Sjakkblad, «65» og Sjakklefsa samt en rikholdig web. Hva er de historiske kildene fra før 1975 – er disse også rikholdige?

– Kildene er meget rikholdige for det meste av klubbens levetid. Det er noen år som er dårligere dekket enn andre, som f.eks. årene før og etter krigen, men alt i alt er kildesituasjonen meget god. Dette er nok mye takket være menn som Arild Ernstsen og Frans Larsen som fikk samlet og bevart og arkivert forhandlingsprotokollene, partimateriell, korrespondanse, avisutklipp og mye annet hos Statsarkivet i Tromsø. Gjennom alle de 100 årene er forhandlingsprotokollene den viktigste kilden – sammen med årsberetninger og resultatlister. Opp igjennom årene har det også vært diverse sjakkspalter i byens aviser som er uvurderlige kilder til informasjon om klubblivet.

 

Arild Ernstsen har betydd mye for Tromsø Sjakklubb og klubbens forhold til klubbhistorien
Foto: Tromsø Sjakklubbs arkiver ved Arild Ernstsen

Du skriver bok om klubbhistorien vår. Finner du mye spennende stoff som du gjerne skulle publisert – men som ikke helt egner seg på trykk?

– Ja, for så vidt. Man kommer jo over medlemmer som har tedd seg ufint enten i klubben eller andre steder. Men jeg har ikke noe ønske om å lage en bok som avslører skjeletter i skapene til medlemmene. Det har vært formenn og ikke minst kasserere som har fungert dårligere enn andre, og det kunne jo for så vidt være relevant for klubbhistorien. Men også der lar vi sånt i det store og hele ligge. Til det er historien om en sjakklubb for uviktig. Da vil jeg heller dra frem de som har gjort en innsats over det jevne.

 

I forlengelsen av dette: Blir boka en slags fortelling som kan leses fra perm til perm eller vil den mest egne seg som en oppslagsbok?

– Ja, der peker du på en problemstilling som har voldet meg en del hodebry. Det er samlet store mengder data om Tromsø Sjakklubb som jeg vil presentere på trykk. Det være seg resultatlister, medlemslister, ordenstildelinger, styresammensetninger med mer. Dette er data som egner seg best i et oppslagsverk. Samtidig ønsker jeg å fortelle historien til klubben mer i prosaform – altså forlenge det arbeidet Arild Ernstsen gjorde for de 10 første årene. Løsningen ser ut til å bli en slags hybrid hvor hvert år introduseres med et dataark, før en tekst på et par sider beskriver årets begivenheter. Formatet har sine svakheter – kronologien gjør det litt vanskeligere å trekke de lange linjer, og år-for-år-formatet blir fort ganske oppstykket. Men enn så lenge ser det ut til at det blir løsningen.

Hva er den viktigste oppgaven sjakklubben har hatt for Tromsø som by?

– Nok en gang blir jeg fristet til å dra et sitat – denne gangen fra klubbens lover: «Klubbens formål er å dyrke sjakk under vennskapelig samvær, være et samlingspunkt for medlemmene og virke for sjakkens fremme.» Det er oppgaven klubben har hatt, og det synes jeg den har lyktes godt med i 100 år!

Hva er de beste sportslige prestasjonene som er gjort av et daværende TSK-medlem – din topp-5 liste?

– Ohhh. Denne er vrien! Objektivt sett er nok alle de sterkeste prestasjonene kommet de siste 30 årene. Dette da jeg leser spørsmålet slik at de må ha vært medlem i klubben når prestasjonen ble gjort, det holder ikke å ha vært medlem i klubben tidligere (der ryker f.eks. Heim og Johnsen ut av lista). Jeg føler likevel jeg må ta med noen fra «fordums dager». Werner Lockertsens prestasjon var objektivt sterk. Det var en turnering med både sterke svensker og regjerende norgesmester Svein Johannessen på deltagerlista. Men den er nok med mye fordi den representerer et lyspunkt i klubbens tidligere historie. Ut over denne hopper jeg bukk over enkeltpartier og enkeltturneringer, da jeg finner det umulig å sammenligne.

Så jeg ender på en liste som ser omlag slik ut:

• Benjamin Arvolas tre IM-napp.
• Pål Røysets NM-titler for kadett og junior i 89 og 92.
• Pål Røysets 7 NNM-titler.
• Werner Lockertsens fjerdeplass i Narviks 40-årsjubileumsturnering.
• Edit og Monika Mackliks deltagelse på olympiadelagene i 2014 og 2016.

 

Pål Røyset har to av sine prestasjoner inne på Auduns topp-5 liste!
Foto: Anniken Vestby

 

Har du en visjon for klubbens neste 20 år sett i lys av de siste 100 årene?

– Først og fremst vil jeg ha økt rekruttering samt å beholde de gode lokalene vi har nå. Så synes jeg vi skal sette oss ett skikkelig hårete sportslig mål. Vi har en gylden generasjon av unge spillere som kommer opp og fram nå. Om noen få år har disse fått modnet skikkelig, og da må vi få samlet alle under Tromsøs fane og vinne Eliteserien.

Tromsø Sjakklubb på Facebook