Bilde fra den dramatiske sisterunden. Enn så lenge sitter Robertsen fjellstøtt i stolen.
Det begynner å bli noe forutsigbart over det hele, men det er altså bare å ta av seg hatten igjen for Håvard den Grusomme, som tar nok et mesterskap, denne gang i to-spann med tidligere bymester i både lyn og hurtig, Ole Jakob. Når det er sagt, har det kommet inn klage (formell, i to eksemplarer) fra Simon Steinitz, som går på at lagsammensettinga var slett utført – og at Håvard og O.J. med sitt hånd&hjerne-ratingtall på 3650 dermed i praksis stilte utenfor mesterskap! Intrigene ville ingen ende ta. Klagen er nå lagt nederst i bunken av klager turneringsleder har høstet under tidligere, lignende arrangementer, hvorfra den forhåpentligvis vil nå overflaten igjen når det nærmer seg neste hånd&hjerne-mesterskap.
Skandalen til tross ble det enn så lenge beslutta å la de unge studentene beholde førstepremien, som når sant skal sies kun bestod i heder og ære, men det kan saktens være på sin plass å minne dem begge to om at beskjedenhet kler en ung mann, samt at turneringsleder har rett til å kreve at man tar av seg skoene dersom det skulle være mistanke om juks i form av skjulte elektroniske anordninger.
Kveldens i særklasse mest dramatiske parti ble imidlertid spilt i siste runde mellom turneringas aller yngste spillere, Torbjørn og Mathias, som begge var “hånd” og for anledningen hadde hver sin tidligere Nordnorske mester ved sin side, henholdsvis Pål Røyset og Thomas Robertsen. Partiet bølget fram og tilbake og var uutholdelig spennende helt inn i den gjensidige tidsnøden, der Robertsen fullstendig uventa og med kun sekunder igjen på klokka detter(!) av stolen. Og ikke nok med det, i fallet tar han uheldigvis med seg et av tårnene, som dermed må stilles opp igjen — på egen tid! Dette fallet skulle vise seg å bli skjebnesvangert, ettersom hånda nå ikke hadde noen mulighet til å nå fram til klokka i tide (ikke minst fordi hjernen var i full gang med å manøvrere seg opp igjen i stolen) og dermed ble dømt til tap på tid. Heldigvis ble det ingen personskader, denne gang. Hovedpersonen selv tok det hele med et tappert smil, og bemerka med sitt sedvanlige glimt i øyet at dette er hva man i bryting ville kalt en fallseier.
I kveld (onsdag 10. juni) er det klart for sommeravslutning med fischer-random chess (chess 960), der offiserenes utgangsposisjon er stokket om, mens alt ellers er som vanlig. Dette blir vårens andre sommeravslutning, og den siste i rekka av våre tre avslutningskvelder denne avslutningsuka. Ingen kan dermed komme og beskylde oss for ikke å ta dette med avslutning på alvor, og mye kan tyde på at det er noe motvillig vi nå tar sommerferie. Uansett, vel møtt i kveld! Spillestart 1830, som vanlig.
