Lørdagsintervjuet: Audun Pedersen i fri dressur

2. juni 2017
By

Audun Pedersen er kasserer i Tromsø Sjakklubb og Webmaster hos TSK på nett
Foto: Anniken Vestby

Audun Pedersen er kasserer og webmaster i Tromsø Sjakklubb og i årenes løp har han hatt en rekke funksjoner i styret til TSK og som en datakyndig kar er vi han en evig takk skyldig for at webben vår er så velfungerende som den er. Han er ellers hovedansvarlig for at klubbens bøker nå er søkbare i et bibliotek. Audun har er norsk rating på 1800-tallet, mens FIDE-ratingen for både langsjakk og lynsjakk ligger like under 2000. Så der er det mulig å gjøre en jobb…

– Kan du fortelle litt om når, hvordan og hvorfor du begynte å spille sjakk?

Jeg lærte trekkene av mitt adskillig eldre søskenbarn da jeg var en smårolling på tre år. Læringsmetoden var visstnok såpass upedagogisk («Ikke dit! Dit! Ikke sånn! Sånn!») at mine lærerforeldre anså det som svært usannsynlig at dette spillet noensinne ville falle i smak. Jeg registrerer at Atle Grønn er skeptisk til påstander om barn som lærer sjakk i en alder av under fire år, men jeg får tro mine foreldre på deres ord. De tok imidlertid feil når det gjaldt denne inn-terpingens avskrekkende effekt på et barnesinn, og den videre sjakkopplæringen besto av endeløse matcher med min far med så lang betenkningstid at de tidvis nærmet seg korrespondansesjakk i varighet.

Jeg vokste opp i Saltdal i Nordland. Det har periodevis har vært en aktiv sjakklubb i bygda. Jeg kan nevne at Dagbladets mangeårige sjakkspaltist Thor Støre kom fra Saltdal, og representerte Rognan i flere NNM etter krigen før han flyttet sørover og ble sjakkspaltist og stortingsmann. Men da jeg vokste opp var det lokale sjakklivet nede for telling inntil jeg gikk på ungdomsskolen. Da ble det gjort forsøk på å gjenopprette sjakklubben på Rognan. Klubben fikk et forholdsvis kort liv, jeg vil tro den eksisterte i et par år. Jeg fikk imidlertid da deltatt i min første «ordentlige» sjakkturnering, en utgave av Polarsirkelen Grand Prix på Saltfjellet Høyfjellshotell en gang på tidlig nittitall. Jeg endte langt nede på resultatlista, men jeg tror jeg unngikk sisteplassen. Ellers hadde biblioteket på Rognan en håndfull sjakkbøker, deriblant den danske oversettelsen av Nimzovitch’ Mitt System (forferdelig tunglest med diagrammer plassert omtrent overalt unntatt der de hørte hjemme i teksten) og tidligere nevnte Thor Støres bok om «Århundrets Sjakkmatch» (en fryd å lese). Begge bøkene var på hyppig hjemlån hos meg og utgjorde sammen med min fars sjakkbøker (Sigurd Heiestads Sjakk-bibliotekserie og Teknologisk Forlags Store bok om sjakk) pensum for egenstudium opp gjennom oppveksten.

– Hvem er din største favorittspiller gjennom tidene?

Som nevnt gjorde Støres bok om Reykjavikmatchen i 1972 at fascinasjonen for Fischer var stor. Mener jeg skrev stil om ham på skolen (oppgaven lød noe á la «Beskriv en av dine store helter») til usedvanlig dårlig karakter til meg å være. Da han gjorde comeback i 92 laget jeg utklippsbok av sjakkspaltene i Dagbladet og VG. Stjernen falt imidlertid kraftig etter hvert som det ble klart at han verken var den sjakkspilleren han en gang var eller hadde stort å fares med på det menneskelige plan. Senere har jeg hatt en viss fascinasjon for Lasker. Hans tilnærming til spillet lå etter min mening svært nært opp til Carlsens – begge var/er i første rekke sportsmenn.

 

 Audun under NM for klubblag i Moss i 2005
Foto: Jan S. Berglund

– Kan du forteller litt om din sjakklige oppvekst i Trondheim under studietiden der?

I Trondheim fikk jeg i Trondheim Sjakkforening omsider medlemskap i en stor, stabil og veldrevet klubb. Og forsto fort at det var fryktelig langt opp til de beste, og at en sjakkoppvekst «på landet» var et betydelig handikapp i tidsalderen før internett. Jeg etablerte meg der som den midt-på-treet-spilleren jeg ennå er i dag. Organisatorisk var jeg ikke aktiv, skjønt jeg eksperimenterte med å lage en webside for foreningen. Den var ikke utpreget vellykket og døde etter hvert hen i stillhet. Men som informatikkstudent i Trondheim oppdaget man fort at det fantes ting som het sjakkservere. Jeg holdt til på chess.net, en av konkurrentene til ICC og FICS. Der fikk jeg for første gang (og etter mange forsøk) tatt en IM-skalp i lynsjakk og fant ut at det VAR mulig. Chess.net kollapset vel etter hvert i et mislykket kommersialiseringsforsøk, og man fant andre digitale sjakkjaktmarker.

– Hva er din beste turneringsprestasjon din over brettet?

Det må være klubbmesterskapet i Tromsø i 2002. Det var den første turneringen jeg spilte i klubben og den første og eneste turneringen jeg noensinne har vunnet. I sannhet må det sies at turneringen var forholdsvis svakt besatt og i Konradsystemet scoret jeg godt på høyt fremmøte. Men jeg fikk nå uansett plassert navnet mitt på adelskalenderen i Tromsø Sjakklubb og det er jeg meget godt fornøyd med!

 


Audun remiserer IM Erling Mortenensen under Politiken Cup 2004
Foto: Ulf Hansen  |  TSK-webben

– Hvem er den beste spilleren du har møtt i klassisk sjakk og når skjedde dette?

Hah! Hadde du ikke stilt spørsmålet ville jeg stilt det selv! Jeg har 50% score mot tittelholdere (IM og GM) i klassisk sjakk. Jeg har møtt én. I Politiken Cup i 2004 møtte jeg IM Erling Mortensen i første runde. Han spilte Benkögambit med svart og på et vis klarte jeg å holde på bonden til vi endte opp i et tårnsluttspill hvor jeg var bonde over. Da var jeg så nervøs at hendene slet med å utføre trekkene. Jeg klarte å stotre fram et remistilbud som han umiddelbart aksepterte. Jeg sto klart best på brettet i sluttstillingen, men er den dag i dag hellig overbevist om at jeg reddet remisen med det remistilbudet.

– Hva er ditt aller beste sjakkminne?

Det ovenfor nevnte partiet ligger nok høyt på lista, men World Cup og sjakk-OL i Tromsø trumfer nok alt. Når jeg og fruen går trilletur med barnevogna bortetter Dramsveien, og Kramnik kommer spradende imot med et handlenett fra Rema i handa. Og når busstoppene er fylt av digre valgplakater for Kasparov. Som igjen sitter litt i veien for sikten ved siden av Karpov to rader foran en på åpningsseremonien. Og når Wesley So spiller lynsjakkturnering mot bermen på kunstmuseet for å få tiden til å gå. Da er Tromsø verdens sjakkby nummer en, og for en sjakkspiller blir det ikke mye bedre.

– Hvordan opplever du at sjakkmiljøet er i Tromsø i dag?

Aktivt og trivelig! Og så må jeg jo innrømme at jeg er altfor sjelden å se i klubben, så det er kommet mange til som jeg knapt har møtt. Men at det er nye ansikter å se er et sunnhetstrekk. Og stadig nye ungdommer tar stegene og utfordrer gammelkara – det er bra! Tromsø Sjakklubb har i alle de årene jeg har vært medlem vært en åpen og inkluderende klubb. Jeg innbiller meg at klubben er mindre plaget av at nye medlemmer møter en vegg av tause menn som stirrer på et brett enn hva andre klubber kan være. I alle fall håper jeg at det er slik.

Audun anno 2007 – en dyktig mann som nå er kasserer i klubben
Foto: Sven Wisløff Nilssen

 

– Har du noen favorittåpning med hvit eller sort?

På en interrail i 1997, på hovedgata i Praha, møtte jeg og reisefølget mitt en noe desorientert mann i pølsekøen til et gatekjøkken. Vi kom i snakk og da jeg sa at jeg spilte sjakk ble han ivrig og fortalte at han hadde skrevet noen sjakkbøker, deriblant om fransk. Han fortalte at han var på vei hjem fra Zagan i Polen hvor han hadde vært med som trener for det amerikanske juniorlandslaget (og som jeg senere fant ut hadde han hjulpet Tal Shaked til juniorverdensmestertittelen). Nå hadde han en mellomstopp i Praha «på vei tilbake til sivilisasjonen». Mannen het John Leonard Watson, og vel hjemme i Norge igjen kjøpte jeg et par av bøkene hans for å se hva slags kar det var vi hadde møtt. Dermed havnet «Play the French» i bokhylla. Da var det ingen vei tilbake og fransk har vært eneste svar på 1.e4 siden. Ellers er jeg er i det hele tatt sørgelig forutsigbar i åpningene. Med hvit hadde jeg en periode hvor jeg prøvde meg på 1.e4. Jeg klarte aldri å akklimatisere meg til tempoet der og etter en stund falt jeg tilbake til gamle, trygge 1.d4. Jeg innbiller meg imidlertid at jeg lærte en del sjakk av å serve med feil hånd en stund. En annen åpning som er lagt litt til side i dag, men som jeg har hatt mye glede av, er Chigorins forsvar. Også her mener jeg at åpninga videreutviklet meg en del som sjakkspiller. Det er sjelden at generelle regler kan benyttes på hele åpningssystemer, men i Chigorin fant jeg at «hvis du er i tvil – spill det mest aktive!» var en meget god ledestjerne for en spiller som litt for ofte ellers heller mot det trygge.

– Hva er det du liker best ved det å spille sjakk?

Det er en av få arenaer i dag hvor ting får lov til å ta tid. Hvor man kan gi seg hen til å fordype seg i problemstillinger. Vi ser med populariteten til sakte-TV (herunder sjakk på TV) at dette er noe folk savner. I dagens mediesamfunn hvor alt skal gå raskt og idealet er at ting skal være sagt på 140 tegn trengs det noe med dybde og lengde. Sjakk tilbyr dette. Hadde ikke datamaskinene tatt knekken på korrespondansesjakken ville jeg helt sikkert vært aktiv der. For all del – jeg setter pris på lyn- og hurtigsjakk, og det er oftest det jeg har tid til om dagen. Men oftest synes jeg etteranalysene av de interessante stillingene som måtte ha oppstått underveis gir meg mye mer. Men i likhet med alt annet tidkrevende i samfunnet er dette aspektet ved sjakken under press. Akkurat som med femmil med intervallstart på ski knappest er å finne på programmet lengre blir det lengre og lengre mellom turneringene med 2 timer på de første 40 trekkene. Nordnorsken er vel nå omtrent siste skanse. Nå vet jeg at jeg ikke akkurat har vært den mest aktive spilleren i langsjakk i de siste årene, og roper etter et tilbud jeg ikke bruker. Da unnskylder jeg meg med at småbarnsforeldre er i en unntakstilstand, og slik må det være – med mindre svigermor tropper opp …

– Fortell litt om erfaringene med Landsturneringen og hvordan det var å være bulletinredaktør?

Ja, her er det bare å takke svigermor som kom opp fra Molde og stilte som reserve i hjemmet hele uken (og vel så det) som arrangementet pågikk. En tobarnsfar for en null- og toåring får i utgangspunktet ikke ta en uke fri på sommeren for å pjuske med hobbyen sin. Så uten svigermor ville redaksjonen i bulletinen utvilsomt vært en mann tynnere besatt. Jeg hadde også tatt på meg ansvaret for å organisere registrering av partier (med ungdommen i TSKU som mannskap). Her fant jeg fort ut at jeg hadde bitt over for mye, og med feber i kroppen i tillegg var jeg nær å kaste inn håndkledet for hele prosjektet etter dag en. Heldigvis tok Jan Sigmund tak og fikk delegert om arbeid slik at jeg kunne tenke bulletinen – utelukkende, og da ble det overkommelig og lystbetont. Slikt betegner en fantastisk god organisasjon som fungerte utmerket på utrolig mange områder! Etter turneringen var alt av mannskap helt utkjørt, men tilbakemeldingene gjorde det verdt det. Jeg føler vi leverte ei landsturnering vi kunne være stolt av! Likeledes er jeg stolt av bulletinen vi fikk til. Mye arbeid var gjort på forhånd, og enda mer ble gjort underveis. Og slitsomt var det. Men redaksjonen bestående av quizmaster Frank Remman, gullpenna Jan Roksvold, superfotograf Anniken Vestby, undertegnede redaktør og ikke minst partianalytiker Sven Wisløff Nilssen leverte det jeg mener er et svært solid kvalitetsprodukt andre skal få jobbe hardt for å matche (der holdt jeg nesten på å glemme supertegner Rolf Klaudiussen som leverte nydelige portrettegninger til forsidene – han gav bulletinene et «det store ekstra» på den visuelle siden).

 

Audun mot Christian Grundekjøn i lynsjakk høsten 2016
Foto: Anniken Vestby

– Du har sittet i styret til både Tromsø Sjakklubb, Arctic Chess Challenge og Landsturneringen med mer – hvordan har det vært å skape noe gjennom styrearbeid?

Jeg ble i 2003 dratt inn i styret til Tromsø Sjakklubb, og har vært i styret i siden (med unntak av ett år eller to hvor jeg var revisor). Å sitte i styret i Tromsø Sjakklubb er en trivelig sak! Styremøter på kjøkkenet til Jan Sigmund på Berg drar gjerne drar ut i langdraget da skravla sitter løst og agendaen etter hvert blir høyst veiledende. Det er kanskje ikke så strukturert, men du verden så hyggelig! Styreverv i Tromsø Sjakklubb kan altså absolutt anbefales! Mitt praktiske bidrag har vel først og fremst vært av teknisk art – og primært på web. Vi har en webside med utrolig mye innhold! Mye ligger ennå inne i den gamle Frontpage-genererte strukturen, men sakte og sikkert siger innholdet over i det mer moderne WordPress-rammeverket. En vakker dag – det blir nok lenge til – skal alt være strukturert og oversiktlig.

Jeg må vel si at jeg strengt tatt ikke satt i styret i Arctic Chess Challenge. Jeg hadde ansvaret for livesendinger under forgjengeren Midnight Sun Chess Challenge i 2006, men et magert budsjett og lite velegnet utstyr gjorde dette til en ikke helt udelt fornøyelse. Det var på den tiden slik at større aktører enn oss slet med teknikken og kapasiteten når alle skulle følge med på Magnus direkte på web. Så også oss. Vi skaffet oss så vidt jeg husker en dedikert server i et forsøk på å ta unna trafikken. Det var ikke tilstrekkelig. I det hele tatt. Midtveis i første runde husker jeg at jeg fikk telefon fra webhotellet om at vi fikk serveren deres til å knele og at de kom til å ta oss ned umiddelbart. Jeg fikk med bønn og gråt lovnad om at de skulle vente til etter runden. Deretter fikk vi laget en ad hoc løsning med å la et enkelt script fordele trafikken ut på ulike private webhotell for resten av turneringen. Det var verken proft eller lettvint, men vi kom oss gjennom det på et vis. Etter dette var jeg sjeleglad for å la andre ta seg av det tekniske under Arctic Chess Challenge, mens jeg kunne bruke sommerferiene på å pusse opp feriehuset i Vesterålen. Det er likevel litt synd at vi i Tromsø ikke er så frampå lenger i forhold til live-sendinger. En stund var det fast innslag i alle lokale helgeturneringer arrangert av klubben at de øverste bordene ble vist direkte på nett. Der er vi beklageligvis ikke lengre, skjønt kanskje er det noe på gang igjen nå… Utstyrsmessig er vi mye mer klar for det enn vi var. Kommer tid og råd bør ambisjonen være å ha fire-fem fast monterte livebrett i klubblokalene som raskt og enkelt kan knyttes til nett.

– Fortell litt om sjakkbiblioteket i Tromsø Sjakklubb?

I årenes løp har Tromsø Sjakklubb mottatt en ganske betydelig mengde donasjoner av sjakkbøker fra folk som Gunnar Johnsen, Jens Otto Jensen, Frans Larsen, Arild Ernstsen og Jan Sigmund Berglund. Tallet på bøker har nå overskredet 600. Et solid antall sjakkbøker altså! Klubben har jo hatt en omflakkende tilværelse i mange år, og med unntak av tiden i Macklokalene har bøkene vært i esker. Nå er vi forhåpentligvis mer permanent plassert i et flott og velegnet lokale, og da var det på høy tid å etablere sjakkbibliotek i klubben. Både jeg og herværende intervjuer nærte en viss frykt for at «svinn» ville tynne ut biblioteket over tid, så vi startet en registreringsjobb for å få oversikt over hva klubben har og hvem som låner hva. I første omgang ble alle bøkene med ISBN-nummer registrert og merket, da oppslag i digitale bokdatabaser til en viss grad kunne automatisere registreringsprosessen. 453 bøker er registrert og søkbare på nett på den måten, og nå gjenstår stort sett bøker uten ISBN. Dette er rundt 200 bøker, men manuell registrering gjør dette til en vel så stor jobb som det som er i boks. ISBN-systemet ble innført rundt 1970, så vi snakker i all hovedsak om litt eldre bøker – jeg vil vel egentlig si at det er kremen av samlingen gjenstår. Like fullt: Det er utrolig mye interessant og bra blant bøkene som er registrert. For de som mener at sjakkbøker eldre enn to år er ut-daterte og verdiløse (Fy!) kan jeg nevne at 86 av bøkene er så langt registrert under temaet turneringsbøker. Her finner du Euwes bok om kandidat-turneringen i 1956 og Laskers bok om St. Petersburg 1909 samt drøssevis av andre gullkorn. Dette er bøker som står seg meget godt over tid. Vil du ha mer handfast sjakktrening er 62 bøker så langt samlet under temaet midtspill (som inkluderer generelle lærebøker i sjakk). Det er i det hele tatt mye å hente av, og jeg oppfordrer alle i Tromsø Sjakklubb (og ikke minst Tromsø Sjakklubbs Ungdom) til å bruke, og låne av biblioteket. Bare husk å registrere lånet!

– Du har fått mange venner gjennom sjakken – er det sosiale en viktig bit av pakken for deg?

Så lite som jeg spiller for tiden er jeg litt i periferien av det aktive klubbmiljøet. Men det er utrolig mange hyggelige og interessante folk i sjakklubben, og det sosiale er utvilsomt viktig. Men man skulle jo kommet seg mer i klubben og vært en mer aktiv del av dette miljøet. Kommer tid kommer nok råd…

 

Audun som bakspiller under TSK sitt julebord 2016
Foto: Anniken Vestby

– Fortell litt om bokprosjektet du har i forhold til 100-årsmarkeringen for stiftelsen av Tromsø Sjakklubb?

Klart jeg vil fortelle om det som er hjertebarnet mitt for tiden! Jan Roksvold har jo allerede i tidligere lørdagsintervju kommet med skamløs forhåndsreklame som forplikter. Det tok til for halvannet år siden. Jeg hadde hørt at det var samlet en del materiale fra klubben på Statsarkivet i Tromsø så jeg tok jeg meg en tur innom for å kikke. Der fikk jeg beskjed om at det var tre hyllemeter, og at jeg måtte velge hva jeg ville se på. Med andre ord ligger det ei lita sjakklubbhistorisk gullgruve i arkivene. I tillegg til dette kommer et par hyllemeter med arkivmateriale fra det nå nedlagte Nord-Norsk Sjakkforbund. Det var ikke til å unngå at man ble nysgjerrig! Mennene bak denne samlinga er i stor grad Arild Ernstsen og Frans Larsen. Og ved siden av dem har nok folk som Werner Lockertsen og Karl Petter Jernberg samt sikkert flere andre bidratt stort. Førstnevnte, Arild Ernstsen, overlot også kort tid før han døde flere pappesker med notater, magasiner, kataloger, resultatlister, partier, referater og mye annet til klubben.

Da Jan Sigmund og jeg var hjemme hos ham og hentet eskene sto han praktisk talt med en fot i døden, og det var helt klart intensjonen hans at dette ikke måtte gå tapt men arbeides videre med. Eskene forble imidlertid i mange år uåpnet, og har stått lagret i boder og garasjer. Ved forrige klubblokalebytte fikk jeg huket tak i eskene, og har siden prøvd å skaffe meg oversikt over innholdet. Der er det enormt mye og ennå har jeg ikke full oversikt. Men alt i alt har altså svært flittige, og systematiske, menn opp igjennom årene samlet store mengder materiale om Tromsø Sjakklubb. Jeg tenkte at dette måtte man prøve å få gjort noe med nå når klubben nærmer seg hundrede år. Som en start begynte jeg med å prøve å komplettere oversikten over turneringsvinnere i klubben. Fra før av stoppet man ved krigen, men etter hvert fikk jeg laget meg et regneark med nøkkelfakta om klubben år for år fra stiftelsen i 1918 fram til i dag. Regnearket inneholdt etter hvert nøkkelinformasjon som styremedlemmer, klubblokaler, turneringsvinnere og sentrale begivenheter.

Så kom jeg litt tilfeldig i kontakt med Morten Lilleøren. Han har flere jern i ilden, deriblant et prosjekt med å skanne alle norske sjakkmagasiner. Jeg hadde allerede skannet mye fra Tromsø, samt bladet Nord-Norsk Sjakk. Sammen fikk vi fullført denne delen av prosjektet. I en av epostene oss imellom nevnte jeg denne datasamlingen jeg hadde av et regneark med nøkkelfakta om klubben, og han oppfordret meg da til å ikke begrense meg til turneringsvinnere, men å sanke sammen komplette resultatlister der jeg kunne. En farlig oppfordring som kostet meg forferdelig mye arbeid! Et nytt regneark ble etablert, og det inneholder nå alle av meg kjente resultater fra klubbturneringer med lang betenkningstid i Tromsø. Dette er blitt det Morten kaller «beingrinda» i klubbhistorien. Før krigen er det varierende hvor komplette listene er, men etter krigen er det aller meste på plass. Fra slutten av 50-tallet i større og større grad med komplette krysstabeller også.

Med dette som utgangspunkt har jeg begynt å skrive videre på klubbhistoria der Arild Ernstsen i sin tid slapp – fra 1929 og utover. Jeg er nå kommet til 60-tallet og da begynner det å bli endel nålevende kilder. Prosjektet har imidlertid fått en liten brems av et husbyggingsprosjekt som har måttet få prioritet. Men nå er familien endelig i nytt hus, og forhåpentligvis vil jeg utover seinvåren og sommeren kunne fortsette med 60- og 70-tallet. (Gunnar Johnsen og Frans Larsen – jeg har ikke glemt dere! Jeg håper på å hale lokal sjakkhistorikk ut av dere i løpet av året!) Det gjenstår imidlertid mye arbeid, og tiden er knapp hvis man skal få gitt dette ut i form av ei bok i løpet av jubileumsåret. Så hvis noen har sjakkhistorisk skrivekløe, og har lyst til å skrive om et tiår eller to så ta kontakt!

– Har du noen tips om gode sjakkbøker – la oss si en topp 3 liste?

«The Life and Games of Tal» må være den mest lesverdige sjakkboken noensinne – i alle fall som jeg har lest. Så tar jeg med tidligere nevnte John Watsons «Modern Chess Strategy», en sjakkbok som skapte en viss debatt da den kom, men som godt tar for seg dagens udogmatiske sjakkforståelse blant toppspillerne. Og så har jeg en liten bok hjemme i lommeformat med 300 studier, kjøpt på sjakklig pilegrimsreise til Moskva for rundt 10 år siden. Glorete omslag, tilsynelatende tittel- og forfatterløs, men med rent gull inni.

 

Audun Pedersen og Ulf Utnes i en duell under NNM i Kafésjakk i 2005
Foto: TSK-webben

– Fortell litt om dine tanker og visjoner for fremtiden for Tromsø Sjakklubb?

Gudskjelov at vi er kommet inn i nye lokaler, for de gamle holdt nok utviklingen av klubben tilbake kraftig etter årene som sjakkverdens midtpunkt. Ja, vi nådde godt over 100 medlemmer for et par år siden. Men 77 i fjor var en stor tilbakegang som nok lokalene måtte ta mye av skylda for. Nå er vi på plass midt i smørøyet! Fine, store lokaler med sentral plassering. Dette må utnyttes!
Medlemspotensialet til klubben burde være minst det dobbelte av hva den er i dag. I første omgang får vi komme oss over 100 medlemmer igjen til jubileumsåret. Så er det viktig å kunne gi et tilbud til alle som er interessert i sjakk. Både hobbyspillere og de som vil satse. Ung som gammel. Jeg tror klubben gjør mye riktig allerede, men her er det viktig å lytte til medlemmene og sørge for at alle har et tilbud de trives med.

– Du er datamann av yrke – fortell litt om hva datamaskinenes inntog betyr for sjakken i dag?

Som tidligere nevnt gjør det at jeg føler at jeg har gått glipp av noe i form av postsjakken som ubesudlet gren. Skulle virkelig ønske at man kunne deltatt i denne konkurransegrenen uten å tenke på om man spiller mot et menneske, maskin eller cyborg. Men den tiden er ugjenkallelig forbi med datamaskinenes inntog og jeg er for sent ute. Datamaskinenes betydning for utviklingen sjakken kan vel knapt undervurderes. Ett er at de er blitt sterkere spillere enn mennesker (Skjønt jeg er sterkt uenig med de som benytter computerevalueringer som «fasit». Maskiner taper ennå partier – helst mot andre maskiner. Og da gjør altså også maskinene feil). En annen ting og kanskje av større betydning er at de er kommet inn som erstatning for brett og brikker. Jeg mener å ha lest i et intervju med Magnus Carlsen at han virkelig måtte lete for å finne et sjakkbrett hjemme hos seg da journalisten ville ha en rekvisitt til bildet. Uansett er sjakk i større og større grad blitt en skjerm- og nettaktivitet. Og da er det gledelig at vi tross dette har fått en Magnuseffekt i Norge hvor folk trekker til sjakklubbene i rekordantall. Ingenting slår tross alt gode brikker og brett av tre og en motstander av kjøtt og blod på andre siden av bordet.

– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?

Med interesser tenker man vel oftest på ting utenom jobb og familie. Sistnevnte er uansett interesse nummer en – og det siste året har det å skaffe nytt tak over hodet til flokken blitt en større mer omfattende aktivitet enn planlagt. Ved siden av dette, og den sjakkhistoriske interessen som for tiden er min hoved innfallsvinkel til sjakken, liker jeg å programmere. Selv som «datamann» er det sjelden jeg får dyrket den interessen i praksis, da jobben går mer i retning av drift enn programmering. Da er det desto morsommere når man kan kombinere interesser! Som da jeg trengte en måte å gjøre om handskrevne berger skjemaer til kompakte krysstabeller i forbindelse med registrering av gamle klubbturneringer. Da jeg ikke fant noen programmer som gjorde akkurat det jeg ville ga det stor tilfredshet å kunne løse oppgaven med et lite selvlaget Python-script. Det scriptet har spart meg for mye arbeid!

 

Vi takker Audun for intervjuet!
Foto: Ingeborg G. Hallanger

Tromsø Sjakklubb på Facebook