Lørdagsintervjuet: Bjørn Revil beretter

18. november 2017
By

 

Dagens intervjuobjekt er Bjørn Revil fra Oslo som spilte mye sjakk i Tromsø på 90-tallet
Foto: Ka Man Mak | Vårt Oslo

At akkurat Tromsø er Nord-Norges dominerende sjakklubb skyldes nok i stor grad universitetet – mange gode sjakkspillere har under studietiden på universitetet i Tromsø spilt mye sjakk ved siden av i Tromsø Sjakklubb opp gjennom årene. Bjørn Revil flyttet til Tromsø i 1989 og var mye i sjakklubben de neste årene. Han rakk å få med seg en klubbmestertittel og bemerket seg blant annet med å skrive endel for klubbladet vårt «65». Ukas intervjuobjekt er Bjørn Revil.

 

– Kan du fortelle litt om når, hvordan og hvorfor du begynte å spille sjakk?

Jeg var en 4-5 år tror jeg. Det var skolesjakkturneringer i Oslo som jeg var med på uten å prestere all verden. Skolesjakk er bra og kjempefint at noen arrangerte slikt.

– Har du en favorittspiller gjennom tidene historisk sett?

Jeg liker spillere som gjør kreative ting og finner på noe nytt. Mikhail Tal var en sånn spiller. I vår tid er det litt for mye teknisk og litt kjedelig sjakk, men Levon Aronians partier er ofte underholdende og kreative og han virker som en underholdende fyr ellers også.
En gang kikket jeg på Paul Morphys partier i en database på nettet. Jeg synes han spilte veldig avansert sjakk i forhold til andre 1800-talls spillere. Fornuftige og gjennomtenkte posisjonelle avgjørelser. Han var veldig forut for sin tid.

– Kan du forteller litt om hvordan det var å komme til Tromsø SK som ung student fra Oslo i 1989?

Jeg spilte før dette i Nordstrand som var en hyggelig og sosial klubb hvor spillerne gjerne tok øl eller to under partiet (noen ganger tre til og med…) og hvor mange ikke var all verdens resultatorienterte. Jeg gjorde det ganske greit i et par turneringer der fordi jeg hadde litt mer vinnervilje enn de jeg spilte mot tror jeg.

Tromsø sjakklubb var noe helt annet. Flere av landets beste juniorer spilte i Tromsø og det var en mye mer konkurranseorientert stemning i klubben. Mange hadde veldig mye talent for sjakk og et ønske om å utvikle talentet. Dermed var det mye vanskeligere å hevde seg enn i Nordstrand.

Mange av de litt svakere spillerne var også mye vanskeligere å spille mot enn folk med tilsvarende rating i Oslo. Jeg tapte masse partier i starten uten helt å skjønne hvorfor. Så endret jeg åpningsspillet og begynte å spille mer dynamiske og ubalanserte stillinger. Siciliansk og Alekhins forsvar og kongeindisk og slikt. Det hjalp en god del og jeg begynte å vinne partier igjen. Jeg tror unge spillere bør spille dynamisk sjakk, angripe og ofre brikker og slikt. Mye mer utviklende enn å gnure på små posisjonelle detaljer. Jeg tror også unge spillere bør bruke mye tid på taktikk og løsning av oppgaver. Det er viktig å trene regneferdighet i ung alder.

Ellers tror jeg flere av de unge spillerne i Tromsø på det tidspunktet ville utvikle seg til norsk landslagsnivå dersom de hadde hatt enda bedre matching og kunne trent systematisk med 2500-2600 spillere. I dag har man muligheten til nettsjakk, og flybilletter til utenlandsturneringer er billigere, så unge spillere får utviklet seg mye bedre og raskere dersom de har et talent. Hadde generasjonen som dominerte i Tromsø tidlig på 90-tallet blitt født 20 år senere ville de blitt mye, mye bedre.

– Hva er din beste turneringsprestasjon i klassisk brettsjakk?


Oslo International 2003 – Bjørn Revil tok 3.5 av 6 og kom på 6. plass

Denne turneringen er jo litt gøyal da. Litt usikker på hvorfor jeg i det hele tatt fikk være med i en lukket turneringen som omtrent holdt norsk elitenivå, men lurer på om jeg var en av to oddetallsreserver og da det ble partall fikk begge være med.

– Du ble klubbmester i Tromsø høsten 1992 – har du en historie eller et minne det er verdt å dele fra dette mesterskapet?

Det var veldig viktig for meg å vinne akkurat det mesterskapet for jeg hadde ikke vunnet noe før. Turneringen var nok noe svekket av at flere av de bedre spillerne ikke var med, men Thomas Robertsen, Trond Romsdal og Jørgen Christiansen deltok. Et fullt besatt klubbmesterskap ville jeg ikke vunnet, men jeg kunne plassert meg greit for jeg var i temmelig bra form. Partiene mine var ikke så ille heller.

– Utover 90-tallet kom datamaskinene mer og mer på banen – hva er dine erfaringer med internettspill, databaser og engines?

Jeg har ikke sjakkprogram eller databaseprogram og har vel ikke hatt noe sånt på 20 år omtrent. Selv en periode hvor jeg spilte postsjakk brukte jeg ikke computer. Jeg tror man blir litt sløv taktisk av for mye computerbruk.

Derimot følger jeg mye med på ChessBomb. Sjakk er spennende på nett. Jeg liker ikke ChessBombs computerevalueringer, men vet ikke hvordan jeg skal skru dem av.

Jeg spiller ellers litt på ICC. Før var jeg gjerne med på klokkesimultan og jeg har vunnet mot ganske mange stormestere i det formatet. Det er ikke så vanskelig når de jeg spiller mot har veldig dårlig tid, mens jeg har veldig god. Dersom partiene blir litt lange derimot, så blir det straks slitsom – for da får simultangiveren nok tid og begynner å spille bra sjakk.

– Hva er ditt aller beste sjakkminne?

Lagsjakk er gøy og jeg har vært med på å rykke opp i Østlandsseriesystemet et par ganger med både Sjakklubben Stjernens annetlag og Akademisk sjakklubbs tredjelag (som var vesentlig bedre enn andrelaget…). Husker ikke hva vi rykket opp til (muligens førstedivisjon), men det ble feiret etterpå 🙂 Jeg spilte noen matcher for førstelaget til Akademisk når det var influensaepidemier og julebordsesong på en gang, og de desperat trengte spillere. Litt varierende resultater der, men alltid gøy å være på lag med gode spillere.

En gang måtte jeg spille simultan mot deltagerne på Akademisk sjakklubbs julebord. Om det var gøy er jeg usikker på. Jeg vant omtrent 5 av 12 partier, tror jeg, og et par av dem jeg spilte mot var vel høyere rated enn meg også.

Bjørn i klassisk positur litt henslengt ved siden av et brett på tidlig 90-tall
Foto: Arild Ernstsen

– Hva likte du best ved det å spille sjakk?

Jeg spiller egentlig ikke sjakk lenger fordi jeg syntes det var for slitsomt. Jeg hadde (internasjonal) rating på nesten 2100 da jeg sluttet og jeg kunne enten velge å bruke veldig mye tid og krefter på å holde det nivået (det var krevende) eller akseptere å spille hobbysjakk på et lavere nivå og tape for folk jeg burde vinne mot. Jeg hadde ikke lyst til noen av delene og da var det naturlig å slutte helt.

Jeg liker å spille stillinger som er litt originale og hvor man må tenke seg frem til trekk som kanskje ikke er typiske. Man skal ikke slenge ut sjakktrekk som ser gode eller OK ut. Mye morsommere å bruke tid på gode trekk som kanskje ikke er åpenbare.

– I dag vet jeg at du dyrker kvelder med quiz og slike spørre-konkurranser sine gleder – hva var inngangsporten der, og har noen av ferdighetene du opparbeidet deg innen sjakk vært nyttig?

Jeg jobbet som quizmaster på en pub (O’Reillys) i Oslo i åtte år. Hver fredag og etterhvert annenhver fredag. Jeg tror det var, og er, Norges største pubquiz og det kunne ofte være omkring 200 deltagere fordelt på i underkant av 50 lag. Eieren av stedet tenkte stort og det er en 40-50 flatskjermer i lokalet som jeg brukte til å kjøre quizen på via PowerPoint. Noen ganger hadde vi også fotballkamper som gikk uten lyd på omtrent 1/3 av skjermene. Jeg lagde spørsmål, leste dem lagde resultatlister og trakk premier. Til å begynne med var det en gøyal jobb, men det ble mer og mer rutine. Jeg ga meg for noen måneder siden for å få litt mer tid til familie og venner.

Quiz er en mer sosial aktivitet enn sjakk og passer bedre for meg. Man kan sitte og prate rundt et restaurantbord og det er ikke så gravalvorlig som en langsjakkturnering kan være.

Men de beste quizlagene er veldig gode. De er gjerne satt sammen av folk med ulik kompetanse og ulike ferdigheter akkurat som gode fotballag. Nivået på de gode lagene er også veldig høyt. Noen quizer fra konkurranser legges ut på nett i blant, og da kan man jo sammenligne seg med eliten.

Bjørn som quizmaster på O’Reillys Pub i Oslo
Foto: Ka Man Mak | Vårt Oslo

– Jeg vet at du har gitt uten noen bøker – blant annet en godt solgt quiz-bok – fortell litt om det prosjektet og om boka hadde en egen spill-kategori?

Jeg var litt lei av å jobbe som lærer en periode så jeg reduserte jobbingen en god del og gikk lange turer i Nordmarka nord for Oslo og skrev ned det jeg opplevde, og tok en masse bilder, og sånn. Etterhvert tok jeg kontakt med Gyldendal og de hadde ønske om å utgi en turguide til akkurat det skogsområdet så jeg fikk en avtale om å lage en bok. Egentlig var det litt flaks at jeg tok kontakt akkurat da.

Det var masse arbeid for jeg måtte jo gå hver eneste tur før jeg skrev om den. En periode jobbet jeg som nattevakt på en institusjon slik at jeg kunne gå turer om dagen og skrive om natten. Når jeg egentlig sov den perioden er noe uklart.

Boken kom ut for omtrent 10 år siden og solgte bra. Dermed kunne jeg utgi flere bøker og jeg hadde til og med en egen tur-app, som jeg var med på å lage og som ble solgt via app-store. Det er gøy å skrive bøker, men mye mer jobb enn man skulle tro. Svært få lever av å skrive og jeg måtte ha jobb ved siden av hele tiden. Siden jeg var utdannet lærer kunne jeg jobbe som lærervikar. Det passet bra for da kunne jeg jobbe når det var dårlig vær og gå tur når solen skinte.

Quizboken min kom ut på Gyldendal tidligere i år og har solgt ganske bra og kommet i to opplag. Den bygger delvis på quizer jeg har holdt da jeg jobbet som quizmaster. Jeg har plukket ut de spørsmålene jeg liker best og de er sortert i 200 kategorier.

Det er gøy å skrive bøker, men mye mer jobb enn folk tror. Halve jobben gjør man etter at manuset er levert med ulike korrektur-runder og feil som skal rettes opp og slikt. Den første turboken min brukte jeg flere år på og jeg tør ikke tenke på hva det egentlig kostet å skrive den. Det er mye som skal skrives og det skal være OK å lese også. Bilder og billedredigering tar også veldig mye tid.

Jeg skriver på skjønnlitterære prosjekter som jeg kanskje vil utgi en gang, men ikke før jeg er helt fornøyd med innholdet. Mange går til forlagene for fort og med uferdige manus. Det vil jeg ikke gjøre.

– Har du fått bruk for ferdigheter eller tankemåter du har ervervet deg gjennom sjakken – i ditt vanlige liv?

Jeg tror egentlig ikke sjakk har så mange overførbare ferdigheter til andre områder. Mange mener man blir god til å konsentrere seg av å spille sjakk, men det kan jo hende konsentrasjonsevnen til sjakkspillere er en forutsetning mer enn et resultat av sjakken.

Det jeg derimot har mye igjen for er skrivingen i klubbladet «65». Jeg lærte masse sjakk og masse om å skrive. Kvaliteten på det jeg skrev var ikke så veldig høy, men det var nyttig trening uansett.

Bjørn Revil på et av sine Facebookbilder – han jobber i dag på NTG og skriver blant annet på bøker
Foto: Bjørn Revils Facebooksider

– Jeg vet at du har vært/er til knyttet NTG i Bærum der sjakk er en av linjene og Simen Agdestein er sjef for linja. Hvordan kom dette i stand og trives du i sjakkmiljøet i Bærum?

Jeg har jobbet som lærer ved NTG siden 2010 og underviser i rettslære, historie, samfunnsfag og geografi. Helt vanlig lærerstilling egentlig. Jeg har elever fra de fleste idrettene. Det er en trivelig skole å jobbe på med mange spennende kolleger som er lærere eller trenere. Elevene er også ambisiøse, motiverte og hyggelige.

Selv om jeg egentlig ikke har noe med selve sjakklinjen å gjøre, hender det jeg er med dem som lærer når de er ute og spiller turneringer i utlandet. Elevene er mye borte fra ordinær undervisning og trenger litt hjelp til å holde skoleaktiviteten ved like. Så min funksjon er å gjennomføre 3-4 skoletimer hver dag i løpet av turneringen og å sørge for at det i minst mulig grad rammer sjakkspillingen. Det er ikke alltid like lett å få til, men det hjelper at jeg selv har spilt turneringssjakk og vet hvordan sjakkspillere tenker.

Simen Agdestein gjør forøvrig en utrolig bra jobb som leder av sjakklinja på NTG både sjakklig og på det menneskelige plan. Han har en fin evne til å få det beste ut av hver utøver. Det er alltid et trivelig miljø på sjakklinja. Nesten alle virkelig gode sjakkspillere i Norge har vært innom sjakklinja til Simen på ett eller annet tidspunkt og det er ikke tilfeldig. Landslaget under EM for litt siden bestod av utelukkende unge spillere som går eller har gått på NTG.

Jeg er ellers glad for at flere virkelig lovende sjakkspillere satser fullt ut på sjakk om dagen og jeg tror Norge vil få ett av de beste landslag i verden i løpet av ikke så mange år.

– Du var en viktig brikke for de siste numrene av bladet «65» her i Tromsø Sjakklubb sammen med blant annet Arild Ernstsen, som skal ha hovedæren for dette bladet, sammen med noen få andre ildsjeler. Fortell litt om opplevelsen av det å utgi egne analyser/publisere et slikt blad?

«65» var landets suverent beste klubbavis og det hadde Arild Ernstsen all ære for. Hvert eneste av de 15 numrene krevde enormt av ham. Bare det å lage bladet rent teknisk, å få diagrammer og slikt til å fungere, var vanskelig nok med det som fantes av teknologi på 1990-tallet. Arild klarte i tillegg å få bladet til å bli interessant, relevant og ganske underholdende.

Jeg skrev og kommenterte en del til en tre – fire numre, men jeg er ikke så fornøyd med det jeg skrev egentlig. Det var vanskelig å kommentere partier før datamaskinenes tid og partiene var gjerne spilt av folk som var bedre enn meg. Jeg hadde ikke så mye trening i å skrive heller. Skriving er egentlig en prosess som avhenger av hvor mye tid man bruker. Jo mer man skriver, jo bedre blir man.

Jeg hadde ganske mye fremgang som sjakkspiller på grunn av 65. Det å analysere og kommentere egne, og andres, partier blir man bedre av og det er ikke tilfeldig at det var i den perioden jeg vant et klubbmesterskap. Jeg lærte litt om å skrive også og det har jeg hatt nytte av siden.

– Har du noen glede av sjakk i dag?

Ikke av egen sjakk, men av andres. Jeg følger med på turneringer og blar litt i sjakkbøker og sånt, men jeg spiller ikke. En sjelden gang har jeg vært med i lynturneringer men med temmelig variabelt resultat. Den lokale klubben her, Stjernen, er veldig flinke til å arrangere lyn- og hurtigturneringer så jeg burde sikkert spilt mere der.

– Følger du noe med på Magnus Carlsen sine bravader?

Magnus er utrolig god og spiller sjakk på et nivå som jeg tror ingen andre i verden har vært i nærheten av. På en måte er det litt dumt fordi man da ikke får skikkelige dueller som f.eks Karpov-Kasparov eller Capablanca – Alekhin. Uansett hvem Magnus møter vil han være klar favoritt. Mulig det litt sløve spillet Magnus viser i blant rett og slett skyldes at han ikke er helt skjerpet fordi han mangler motstand. Det må være kjedelig å ikke ha noen på sitt eget nivå å spille mot.

Sjakkverdensmestere har litt for ofte vært litt kjedelige middelaldrende typer med dress og tynt hår. Magnus er noe helt annet, en helt annen type, og det har skapt en interesse for sjakken som er ganske utrolig. Folk som aldri har spilt aktivt selv følger med på trekkene på nettet. Sjakk er plutselig blitt kult.

Jeg håper den neste utfordreren til VM tronen er en litt mer skjerpet spiller enn Karjakin eller Anand, som han har møtt hittil. De to var egentlig ikke de beste han kunne møtt, selv om begge to bød på skikkelig motstand i matchene. Nakamura ville f.eks. vært en spennende utfordrer selv om han har dårlig score. Det samme gjelder Caruana. Jeg håper det dukker opp en ung spiller som gir Magnus skikkelig matching. Da tror jeg Magnus sitt spill også vil bli litt mere spennende og litt mindre teknisk.

– Fortell litt om hva sjakken ga deg som person i ballast – er du i dag glad for at du har «sjakkryggsekken» med på livets ferd videre?

Jeg brukte for mye tid på sjakk en periode, og det gikk utover mye annet. Det er altfor mange som «satser» på å bli gode i sjakk uten å ha forutsetninger for det – og jeg er helt sikkert en av dem. Jeg tror jeg ville hatt mer glede av sjakk dersom det hadde vært en hobby jeg ikke brukte så mye tid på. Nå er jeg egentlig bare en sjakk-hooligan som følger med på partier og mener en masse, men jeg spiller ikke selv. Det passer meg helt utmerket!

– Har du et råd for en sjakklubb som Tromsø Sjakklubb i dag?

Tromsø sjakklubb har fått til veldig mye både sjakklig og organisatorisk uten mine råd, så svaret er i grunnen nei. Ikke mange klubber i verden har arrangert sjakk OL, og Arctic Chess Challenge var en viktig turnering. Jeg håper Tromsø klarer å få til tilsvarende ting i fremtiden.

Synes det blir flere og flere virkelig gode sjakkspillere som har vært innom Tromsø sjakklubb også. Tidligere stagnerte mange talenter i Nord-Norge på omtrent 2200 nivå, men nå er det flere unge, gode spillere som har spilt – eller spiller i Tromsø. Jeg håper noen av dem satser skikkelig på sjakk og utvikler talentet sitt maksimalt.

Bjørn Revil liker både turgåing og fjellklatring – gjerne begge deler
Foto: Bjørn Revils Facebooksider

– Hvilke interesser har du utenfor spillenes verden?

Man får veldig mye tid av å slutte med å spille sjakk. Jeg sluttet også å røyke for omtrent 15 år siden, så da begynte jeg med ulike typer friluftsliv. Toppturer i Jotunheimen, litt bre-rusling, fotturer og sykkelturer rundt Oslo og slikt. Når man slutter å røyke bør man begynne med noe fysisk slik at man ikke begynner å røyke igjen og for meg er det viktig å gå turer, særlig hvis turen går til en eller annen topp som kan loggføres. Jeg har vært innom toppen av Kilimanjaro og jeg gjorde til og med et forsøk på å gå den høyeste toppen i Andes, Aconcagua. Men den ble for høy og jeg måtte snu på omtrent 5400 meters høyde. Jeg kunne nok kommet noe høyere, men det var for krevende å nå selve toppen og da var det ikke noe poeng i å fortsette. Ellers liker jeg å sykle, og gå tur, i Pyreneene og jeg prøver å få en tur dit hver sommer. Veldig fine fjell og spennende område.

De siste årene har jeg drevet med dykking og undervannsfotografering. Spennende hobby som fint lar seg kombinere med sydenturer og det er jo bra! Jeg har vært inne i både huler og vrak, men det mest spennende var å finne en udetonert bombe som trolig var fra borgerkrigen i Jugoslavia. Jeg tok ikke sjansen på å ta bilde av den siden, den kunne hatt en elektronisk utløsermekanisme som ble trigget av blitzen. Min kone, som er ganske tøff, maser om at jeg skal være med henne på hai-dykking på Azorene, men jeg er usikker på om det er en god idé egentlig.

Tromsø Sjakklubb på Facebook