Lørdagsintervjuet: Frank Remman minnes år innen sjakken

23. juni 2017
By

   Frank Remman er en fargerik skikkelse i Tromsø Sjakklubb med lang fartstid i klubben
Foto: Anniken Vestby

 

– Kan du fortelle litt om når, og hvordan, du begynte å spille sjakk?

Jeg tror vi må skru tiden tilbake til 1978 da jeg var 8 år gammel. Den gang bodde jeg på Sortland, og vi hadde en nabo som het Roy-Atle Hanssen (som senere spilte en rolle i oppstarten av Sortland Sjakklubb), som vekket både meg og min brors fascinasjon for spillet. Jeg husker han lærte oss brikkenes gang, og viste oss senere fine sjakkbøker som eksempelvis Bent Larsen ( “Finn planen”). I tillegg hadde han en liten firkantet sjakkcomputer som vi syntes var riktig så spennende. Den brukte riktignok veldig lang tid på å bla opp et trekk, men bare det å vente på “mestertrekket” fra den lille svarte boksen var spennende nok i seg selv!

Det var ingen sjakklubb på Sortland den gang, så det ble til at man spilte mot brutter Stein-Børre og læremester Roy-Atle. Husker det var stas når vi begynte å beseire læremesteren. De neste årene flyttet vi sørover, og sjakkinteressen havnet litt i dvale. Da vi flyttet nordover igjen, ble gnisten tent på nytt da jeg startet på Sortland videregående skole. Her havnet jeg i klasse med ikke ukjente Jonny Fredriksen (Sortland Sjakklubb). Vi pleide å vanke på biblioteket, for der hadde de sjakk og sjakkbøker. I tillegg til å spille mot hverandre, så pleide vi å gå igjennom mesterpartier og studere partiene til Kasparov og Karpov. Det må også nevnes at vi i mattetimene pleide å spille sjakk mot hverandre gjennom å sende lapper med sjakkbrett og brikker påtegnet. På slutten av min tid på videregående, så begynte jeg allerede å se frem til å studere juss i Tromsø, fordi jeg visste at det der fantes en sjakklubb 🙂

– Hvem er din største favorittspiller gjennom tidene?

Jeg kunne sikkert ha sagt både Kasparov og Carlsen, men velger å si Mark Taimanov (døde i 2016 – 90 år gammel). Jeg ble veldig fascinert av å lese flere bøker om ham og hans kjære sicilianske-åpninger i Paulsen-varianten og hans eget Taimanov-system. Mange fortryllende angrepspartier, pene posisjonspartier og jeg husker veldig godt en berømt forsvarsoppstilling med f7-f6, tårnet f8 til f7 og springeren d7 til f8. Meget solide saker 🙂 Taimanov opplevde dessverre å bli smadret av Fischer 6-0 i kvartfinalen i kandidatturneringen i 1971, og omtalt det selv som et kulminerende punkt i hans sjakkarriere.

I tillegg til å oppleve et slikt sviende nederlag, ble han strippet for heder og ære av sovjetiske myndigheter som i tillegg nektet ham utreisetillatelse. Men så må vi ikke glemme at Taimanov også faktisk var en konsertpianist i verdensklasse! En unik kombinasjon som geniet Taimanov trolig er alene om i sjakkens verden. For min egen del er nok Taimanov en viktig årsak til at jeg startet med å spille siciliansk. At jeg synes åpningen er spennende og dynamisk er nå en ting, men å beherske åpningen er noe helt annet. Det har blitt mange sviende nederlag i årenes løp for å si det slik 🙂

– Kan du fortelle litt om hvordan det var å komme til Tromsø SK for mer enn 25 år siden?

Ja, jeg husker veldig godt at jeg dro oppover med hurtigruta fra Sortland høsten 1990 med store forventninger. Ikke nødvendigvis for å studere, men for å kunne spille sjakk i en ordentlig sjakklubb! Iveren var såpass stor at jeg tok kontakt med Tromsø Sjakklubb og klubbens leder, Jan Sigmund, lenge før jeg tok kontakt med studieavdelinga på Universitetet… hehe. Nivået i klubben var selvsagt skyhøyt for en førstereisgutt som meg, men jeg likte den sportslige utfordringen og utviklet meg relativt brukbart de neste årene. Debuterte i høstturneringa i klubben 1990, men måtte helt til 8.runde før jeg kunne notere meg min aller første seier; mot veteran Karl- Petter Jernberg. Jeg ankom klubben midt i din storhetstid Sven, og samtidig begynte de unge talentene Pål og Jon Kristian Røyset og Thomas Robertsen å yppe seg mot de mer etablerte. Det var stort å overvære partianalysene og de til tider heftige diskusjonene 😉 Ellers må det nevnes at jeg bodde på Prestvannet Studenthjem en lengre periode tidlig på 90-tallet, og delte gang med en annen sjakkspiller, ikke ukjente Lars Andreassen. Det hjalp ikke på studiene for å si det slik, men de utallige lynsjakkpartiene oss i mellom gjorde nok i alle fall godt for min sjakklige utvikling 🙂

 

En ung Frank Remman spiller hvit brikker i en av de lavere klassene tidlig på 90-tallet
Foto: Arild Ernstsen

 

– Hva er din beste turneringsprestasjon over brettet?

For å være ærlig har jeg ikke de store turneringsprestasjonene å slå i bordet med. Har en 3.plass fra Rallarsjakken 2011 og ellers noen klasse 1-seiere i NNM. Det nærmeste jeg har kommet en seier er nok i Klubbmesterskapet 1997, som den gang ble spilt som en Berger. Etter 4 av 6 runder ledet jeg med 3,5 av 4 og fikk servert 3 matchballer i runden etter mot Jon Kristian. Spesielt 40. Ta7 var åpenbar, men misset denne i tidsnøden og senere andre sjanser. Jeg sto på den annen side til klart tap tidligere i partiet, så tapet var fortjent nok. Jon Kristian vant suverent med 5,5 poeng og jeg måtte nøye meg med bronseplass. Har ellers rasket med meg et par klubbmesterskap i hhv. lyn – og hurtigsjakk. Jeg får trøste meg med at jeg er enda ung, så muligheten for en god prestasjon kan fortsatt være rett rundt hjørnet 😉

– Hvem er den beste spilleren du har møtt i klassisk sjakk og når skjedde dette?

Tror det kan ha vært GM Vladimir Epishin (2587) fra Russland, som jeg møtte i 1.runde i Arctic Chess Challenge i 2007. Jeg holdt ut i litt over 30 trekk. Har også møtt Simen Agdestein en gang i Kalott-turneringa på 90-tallet.

– Hva er ditt aller beste sjakkminne?

Denne var vanskelig! Jeg tror jeg må nevne flere:

NM i 1991 på Gjøvik, fordi det var mitt første NM. Jeg dro nedover som fattig student, lå i telt, opplevde matchen Karpov-Agdestein og hadde det helt topp! Jeg var flittig med i en del NM på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. NM i Alta i 1996 var spesielt siden det gikk her nord og fordi vi vant fotballturneringen mot søringan 🙂 Politiken Cup i København 2003 er faktisk den hittil eneste utenlandsturneringa jeg har deltatt i, og det var hyggelig å dele leilighet midt i Kjøben sammen med Rune Vik-Hansen, Gunnar Berg Hanssen og Aksel Brasøy. Husker det var grusomt varmt i Nørrebrohallen i 11 runder og spesielt at det ble servert øl på spillestedet (!). Kalott-turneringene må selvsagt nevnes, som jeg deltok over 10 ganger på og som var unik i sin sosiale profil. Til tider ble det nesten for mye av det gode på den sosiale fronten, men morsomt var det i høyeste grad 🙂

Frank Remman og Gunnar Berg Hanssen under ACC 2007
Foto: Sven Wisløff Nilssen

 

– Hva liker du best ved å spille sjakk?

Jeg liker at sjakken rommer så mange uendelige muligheter, at det er en kamp mann mot mann der begge stiller likt, nerven som ligger der fra første trekk og som bare bygger seg opp jo lenger partiene varer og det faktum at det alltid er muligheten for en David å beseire Goliat!

– Hva er dine styrker/svakheter som sjakkspiller?

Mine svakheter overgår langt mine styrker for å si det slik.. Jeg kunne vel strengt tatt vært bedre i alle spillets faser, men spesielt sluttspillet har nok vært en akilleshæl. I tillegg savnes det til tider et godt taktisk blikk og ikke minst evnen til å gjennomføre partier, og da spesielt vunnede stillinger. Jeg har ofte kommet i tidsnød, og tapt, fordi jeg ikke har klart å regne bra nok eller holde hodet kaldt. Ja, det er ikke få partier man har soset bort i årenes løp på den måten! Hvis jeg har noen styrker, så kan jeg til tider spille brukbart posisjonelt. Noen ganger kan jeg sågar spille godt i åpningen, og andre ganger jeg til og med oppleve at en taktisk manøver går inn! Og en sjelden gang klarer jeg til og med å gjennomføre partiene! Jeg spiller ofte litt rufsete sjakk, og tar innimellom noen sjanser. Noen ganger gir det uttelling i form av en mesterskalp, og siden disse ikke kommer så ofte så settes de derimot ekstra pris på 🙂

– Kan du i korte trekk si litt om det sosiale og hva det betyr for ditt sjakkengasjement?

Det er ingen tvil om at det sosiale er kjempeviktig for mitt sjakkengasjement. Man har skaffet seg en god del sjakkvenner og kontakter i løpet av alle disse årene, og det er gøy å eksempelvis dra på regionale weekendturneringer og ta del i det sosiale. Når man var ung, så var nok resultatene mer i høysetet, mens det sosiale blir en viktigere og viktigere faktor med årene. Jeg setter ekstra pris på turneringer og arrangører som tar seg flid med å legge til rette for det sosiale gjennom eksempelvis banketter, quiz etc. Der må jeg jo fremheve min fosterklubb Sortland, som jo virkelig har fått sving på sakene med sin helgeturnering Blåbyen GP, og som nå er en av de mest populære regionale helgeturneringene her nord. De kan dette med å kombinere det sportslige og det sosiale :-). Narvik og Harstad har også vært flink med å ivareta det sosiale.

Frank Remman mot en av klubbens unge lovende for endel år siden – her i kamp med Edit
Foto: TSK-webben anno 2010

 

– Fortell litt om hvordan klubblivet i Tromsø har forandret seg fra tidlig 90-tall til 2017?

Fra mitt ståsted er det mye som har endret seg. Spesielt gjelder det rekruttering, hvor TSKU utviklet modeller tidlig på 2000-tallet, som man høster frukter av i dag, og som er en medvirkende årsak til den stadig økende oppblomstringen av talenter som vi ser i dag. Og så tror jeg vi er mer bevisst på å ha et godt sjakkmiljø i klubben og ta vare på nykommerne i dag enn hva tilfellet nødvendigvis var da jeg startet i klubben i 1990. Et godt og inkluderende miljø er selvsagt alfa og omega for å rekruttere og beholde de som kommer innom vår klubb. Og så vil det alltid være viktig å kunne tilby gode og sentrumsnære spillelokaler. Men vi må samtidig ikke glemme å lytte til hva spillerne ønsker til enhver tid, og det ivaretar man best gjennom relativt hyppige spørreundersøkelser.

– Du er quizmaster i lystige lag og regjerende Tromsømester i allmennquiz for lag – betyr dette mer for deg enn sjakken i dag?

Jeg har bestandig syntes at det har vært moro med quiz, men interessen har nok vokst i takt med at det har blitt mer og mer populært på landsbasis, og da spesielt grenen pubquiz. Det å quizze i lag med andre i en uformell setting, gjerne ta seg øl i blant, diskutere spørsmål og samtidig hygge seg i fellesskap er noe som absolutt appellerer til meg! Så er det jo ekstra artig når man er en del av et lag som utfyller hverandre og som gjør det skarpt i Tromsø i disse dager ;-). Det er unektelig litt stas å være byens beste quiz-lag for tiden med tanke på hvor mange lag som deltar og det høye nivået. Pubquiz kan nesten sammenlignes med lagsjakk, i hvert fall ser vi hvor populært eksempelvis KM i lagsjakk er, sikkert mye pga. den sosiale profilen og fellesskapsfølelsen! Og så er det jo ekstra gøy at quizlaget består av flere sjakkspillere! Takk til Jan Roksvold som en del av den harde kjerne og som dro meg med på dette i starten, og takk til superreserve Audun, som har bidratt til to seire på sine to innhopp (!). Sjakken vil nok alltid være en del av livet mitt, til tross for at jeg har viet mer tid til quiz på de senere årene. Det gjelder bare å få tid i hverdagen til begge deler 🙂

 

Frank Remman i kjent positur under kretsmesterskapet for lag 2017
Foto: Anniken Vestby

 

– Hvordan oppleves det å være del av en klubb med mange av Norges store talenter i de aldersbestemte klassene – som ofte tidlig tukter dere voksne?

Jeg synes det er flott at vi har en klubb med så mange unge talenter som valser opp med oss litt eldre! Det gir meg ekstra motivasjon til å bite i fra meg, og selv om man går på en karamell i blant, så tror jeg man selv strekker seg litt, blir skjerpet og totalt sett litt bedre selv også. Det er jo et privilegium å kunne spille mot Norgesmestere, og faktisk i et heldig øyeblikk også slå dem 😉

– Hva kan sjakklubben gjøre for at det skal bli mer attraktivt for deg å være del av klubbkveldene våre?

Tror vel ikke klubben kan gjøre så veldig mye for å bøte på min tidsklemme 😉 Jeg er fornøyd med tilbudet slik det er nå, og det er vel ikke akkurat mangel på turneringer og sjakktilbud som gjør at man er fraværende i blant. Jeg bestreber meg på å komme i klubben så fremt det ikke kolliderer med eksempelvis familieprioriteringer, jobbreise og den slags. Håper å delta aktivt til høsten! Frister veldig med å spille Berger-turnering igjen 🙂

– Har du noen sjakklige ambisjoner og mål med sjakken som du enda ikke har oppnådd rent sportslig?

Ja, jeg har jo som nevnt enda mye ugjort i sjakken og føler meg fortsatt ung og sprek 😉 Jeg venter enda på den ene gjennomførte turneringa fra A til Å, der alt klaffer og hvor man går til topps i en regional turnering eller sågar klubbmesterskapet. Men ting kommer som kjent ikke av seg selv, og for å oppnå dette, er jeg nødt til å studere langt mer sjakk enn hva tilfellet er i dag. Spørsmålet er om jeg er villig til å ta meg tid og prioritere dette i en ellers travel hverdag!?

Frank Remman har vært en viktig del av styret i Tromsø Sjakklubb i en halv mannsalder nå…
Foto: Anniken Vestby 2017

 

– Du har vært en viktig del av Tromsø Sjakklubb i en mannsalder snart – hva er det viktigste du har gjort for klubben?

Jeg har vært en del av styret i over 20 år nå, og hvor jeg først bekledde uriasposten som kasserer i mer enn 10 år. Tror sågar jeg var leder en stund, men tror vel mest det var på papiret… Jeg har hjulpet til i forberedelser på utallige turneringer, stilt opp på dugnader, sjakkshow, rigging, sjauing, web m.m. Motivasjonen har vel vært litt opp og ned i løpet av disse årene skal innrømmes, men jeg er trives generelt bra med å være i styret og er alltid beredt til å gjøre en jobb for klubben så lenge tiden strekker til.

– I forlengelsen av dette – hva er det viktigste klubben har gjort for deg / hva har du fått igjen?

Det er ingen tvil om at 27 års fartstid i Tromsø Sjakklubb kvalifiserer for å være veteran, og jeg er både glad og stolt over å ha vært medlem i en så flott klubb i en mannsalder! Mange venner har man fått opp gjennom årene, og mye morsomt har man opplevd av både sjakklige og mindre sjakklige ting. Sjakkfestene på Nordgården i mørketida er jo eksempler på minnerike og legendariske sosiale happeninger som en har vært så heldig å få med seg svært mange av 🙂 Har også gode minner fra flere lag-NM finaler.

– Har du noen vyer eller visjoner for fremtiden i Tromsø Sjakklubb?

Nå synes jeg jo vi har opplevd det meste en klubb kan oppleve på kort tid, med både å være OL- og NM-arrangør, og vi må bare fortsette det gode sporet vi er inne i når det gjelder rekruttering og sørge for jevn vekst i medlemstallet og et så godt sjakkmiljø som mulig. Et hjertesukk er selvsagt det å kunne ha et eget sjakkens hus som vi selv eier og drifter! Så mye som vi har oppnådd av drømmer hittil, så er det slett ingen fjern tanke at vi en vakker dag nettopp gjør det!

 

Frank har musikk som en av hovedinteressene sine
Foto: TSK-webben

– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?

Jeg har jo allerede nevnt dette med quiz da, men jeg kan jo også nevne at jeg er opptatt av musikk. Spesielt dette med å komponere musikk via synthesizer er noe jeg har sansen for, selv om det har blitt mindre av dette med årene. Har jo tidligere blitt intervjuet i radio og fått spilt instrumentalmusikken min, og har også hatt et musikalsk samarbeid med Lars Andreassen (vi har opptrådt på festivaler og til og med spilt for kronprinsen (!).
Har alltid syntes at det har vært fint å være ute i skog og mark, og da fortrinnsvis i form av lettere fjellturer. Liker å holde meg i form, og etter at fotballen har blitt lagt på hylla så har jeg startet med løpetrening/jogging. Deltok i min første Midnight Sun Maraton i år, og kommer helt sikkert til å delta i flere løp etter hvert som formen kommer sigende ;-). Håper økende kondis kan hjelpe på utholdenheten på sjakkbrettet! Alternativ til jogging er rulleski.
Til slutt kan jeg vel nevne at jeg er glad i kulinariske opplevelser, gode viner og fine reiseopplevelser. En ekte livsnyter med andre ord 😉

Tromsø Sjakklubb på Facebook