Lørdagsintervjuet: Frode Bull Jæger snakker sjakk

3. februar 2018
By

Frode Bull Jæger har hatt stor glede av sjakken og liker fortsatt spillet
Foto: Anniken Vestby

 

– Kan du fortelle litt om når, og hvordan, du begynte å spille sjakk?

Jeg begynte i klubben høsten 82 om jeg husker riktig. Grunnen til at jeg begynte i klubben var at jeg hadde vært interessert i spillet lenge. Jeg hadde en sjakkcomputer jeg drømte om å slå (det var litt lettere på den tiden) og jeg fant ut at jeg måtte prøve meg i klubben for å gjøre det. Da jeg begynte å spille i klubben slutta jeg å spille mot sjakkcomputeren jeg hadde fått i julegave.

– Kan du forteller litt om den sjakklige oppveksten din her i Tromsø på 80-tallet?

Jeg var ganske dårlig da jeg begynte, så jeg begynte i den laveste klassen som vel var 3 eller 4. Det første ratingtallet mitt var litt over 700 og det tok litt tid før jeg ble bedre, så i ettertid skjønner jeg ikke helt hvorfor jeg ikke slutta 🙂 En av de første spillerne jeg slo var Jan Shotland, men han begynte å slå meg igjen da jeg ble en bedre spiller, siden han hadde langt bedre sjakkforståelse enn prestasjoner og kunne spille virkelig bra sjakk noen ganger. Jeg husker ennå et tap i moderne Benoni med svart mot han – hovedvarianten med h3 og Ld3, som ble populær mange år etterpå han spilte den mot meg.

Dette er et av de første bildene vi har av Frode Bull Jæger – trolig tatt i 1987
Foto: Arild Ernstsen

– Har sjakken endret seg mye siden du startet opp med sjakk – hva har endret seg?

Dataanalyser og åpningsdatabaser gjør jo at man kan analysere varianter langt lengre og grundigere enn man gjorde før. På toppnivå er jo ofte problemet at man må unngå mange varianter når man har hvit (berliner sluttspill, Marshall m.fl.) siden mange av variantene ender remis med noenlunde fornuftig spill.

– Hva er din beste turneringsprestasjon over brettet?

Tror kanskje det var da jeg rykket opp i eliteklassen da NM ble arrangert på Grünerløkka. Det jeg ellers husker best fra den turneringa var at Trond Romsdal slet seg helt ut på tre hengepartier der jeg tror partiene til sammen varte i 21 timer.

– Hvem er den beste spilleren du har møtt og når skjedde dette?

Jeg tapte mot Nigel Short i Politiken Cup 2006.

 

Frode Bull Jæger anno 1991
Foto: Arild Ernstsen

– Hvem er din største favorittspiller i sjakkhistorien?

Kasparov. Jeg husker at jeg fulgte med alt fra da han kvalifiserte seg til matchen mot Karpov ved å slå Beljavski, Korchnoi og Smyslov.

– Fortell om ditt aller beste sjakkminne?

Kanskje da jeg vant klasse 1 under NM i Kristiansund etter å ha syklet fra Trondheim til Kristiansund.

 

Frode, her  tidlig på 00-tallet, har ved en anledning spilt seg opp i Eliteklassen i sjakk
Foto: Tromsø Sjakklubbs web

 

– Hva er det beste partiet du har spilt?

Jeg vet ikke hva mitt beste partiet er, men dere kan se partiet mot Karsten Larsen fra ACC 2007. Det blir en ganske skarp teoretisk variant, der feil fort blir store og jeg straffer feilene bra.

 

Her er Frode sitt oppgjør mot Karsten Larsen fra Arctic Chess Challenge i 2007:

– Du spiller også mye backgammon – hvordan påvirker dette valget sjakkprestasjonene dine?

Vet ikke, i sjakk taper man fordi man er syk, mens i BG taper man på grunn av terningene. Jeg kommer mye mindre i tidsnød nå enn før i sjakk, så kanskje erfaringer fra et statistisk spill har fått meg til å bli mer pragmatisk – men det kan også ha med å gjøre at jeg er blitt latere til å regne varianter nå enn før, og at jeg spiller en sjakk der jeg synser mer enn før.

– Hva er den største forskjellen på sjakk og backgammon og hva er den største likheten?

Jeg føler at backgammon er mer likt lynsjakk siden mønstergjenkjenning blir viktigere enn lange variantregninger, likheten er at man vel bør prøve å gjøre det objektivt beste trekket i de fleste tilfellene, og at enkelte kommentatorer overdriver de psykologiske faktorene i begge spill. Ellers så er det jo ganske mange som har spilt begge spillene som Jon Kristian og deg – mens Fredrik Dahl var den som i sin tid programmerte den rimelig gode backgammon-boten Jellyfish.

 

Thomas, Sven, Jon Kristian, Pål og Frode Bull Jæger på 90-tallet
Foto: Privat ved Sven

– Hvordan føler du at sjakkmiljøet i Tromsø er i dag?

Bra.

– Du er kjent som en dyktig åpningsekspert i sjakk – hvordan har du jobbet for å få kunnskapene om åpningsspillet?

En av de første bøkene jeg leste var «Åpningspillet i skak» av Bent Larsen. Der tror jeg at jeg lærte at bonde-strukturer var veldig viktig, og at man burde vite hvorfor man gjør de enkelte trekkene – ikke bare memorere de. Ellers så har jeg alltid fulgt med i hva som skjer i enkelte varianter, som dragevarianten, som jeg fortsatt spiller. Men nå ser jeg jo at enkelte andre angrer seg på at de ikke leste sluttspill og spilte kjedelig, i stedet for morsomme åpninger, da de var unge.

– Fortell litt Arctic Chess Challenge-turneringene og hvordan du gjorde det der?

Jeg gjorde det variabelt. Det jeg husker var at jeg spilte remis mot et par stormestre, men og at jeg aldri vant selv om jeg sto veldig bra i noen av partiene.

– Hva er det du liker best ved det å spille sjakk?

Nå er jeg så gammel at jeg liker at det er en sport der alder ikke bør bety så mye om man er motivert for å spille sjakk.

 

Frode under ACC 2007 gjorde et godt inntrykk over sjakkbrettet
Foto: Bjørn Berg Johansen

– Hva er de viktigste tingene du har bidratt med for klubblivet i Tromsø opp gjennom årene?

Litt sjakkundervisning i TSKU og litt skriving i «65» i gamle dager. Det å kommentere enkelte partier før man analyserer de med datamaskin, tror jeg er en bra måte å bli en bedre spiller på.

– Hva er det viktigste sjakken og sjakklivet har gitt deg?

En interesse jeg regner med å ha resten av livet. Dessuten blir man jo kjent med andre sjakkspillere når man spiller.

– Du har fire seire i by- eller klubbmesterskapene i Tromsø – hvilket av disse husker du best og hvorfor?

Jeg tror det må være den første gangen jeg vant – mest fordi det var overraskende. Selv om det mesterskapet nok er av de svakere mesterskapene.

 

Frode i kamp over sjakkbrettet – hans beste NNM-prestasjon er en 2. plass
Foto: Anniken Vestby

– Hva er din beste NNM-prestasjon?

Jeg har aldri gjort det spesielt godt der. Det året Thomas Robertsen vant i IMR-kantina ble jeg nr 2. (Red.anm. Dette var i 1994.)

– Har du en sjakkhistorie du kan dele med oss?

En gang var det et parti mellom Ivanchuck og Kramnik som ble kommentert på Chessbase, der det ble referert til et stamparti mellom Jernberg – Storslett. Historien er at Roald Storslett sin favorittåpning med svart var 1.d4 Sf6 2. c4 e6 3.Sf3 d5 4. Sc3 Lb4 5 Lg5 dxc4 6 e4 h6 – som han spilte mange ganger på klubben – og i flere turneringspartier lenge før det ble populært.

– Har du en bok-klassiker å anbefale som tåler tidens tann?

«Mein System» av Aaron Nimzowitsch, selv om en del av prinsippene der er vel absolutte. Det finnes forøvrig en morsom parodi av Nimzowitsch av Hans Kmoch som bør leses… (Red. Anm. Boka Frode anbefaler her er «Pawn Power In Chess».

 

Frode mot Harald-Christian Vestjord i lokalene til Tromsø Sjakklubb
Foto: Anniken Vestby

– Har du tre moderne klassikere fra bøkenes verden som du tror vil få et langt liv?

Jeg tar ei partisamling 1. «Instructive Modern Chess Masterpieces» av Igor Stohl. Ei sluttspillbok 2. «100 endgames you should know» av Jesus de La Villa, da denne nok er mer nyttig for vanlige klubbspillere enn f.eks. «Endgame Manual» av Dvoretsky. 3. «Chess for Zebras av Jonathan Rowson».

– Har du noen mål i sjakken som du ikke har oppnådd – noe du fortsatt drømmer om å oppnå?

IM napp har jeg aldri klart.

– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?

Film,fotball og bøker – både skjønnlitteratur og en del historie.

 

        Mikael Rølvåg mot Frode Bull Jæger – et klassisk nordnorsk derby
Foto: Anniken Vestby

Tromsø Sjakklubb på Facebook