Det skulle ikke gå mange dagene her i Sydney før jeg, som den uhelbredelige sjakkmisbruker jeg er, så meg nødt til å oppsøke en av byens møtesteder for likesinnede. Valget falt på Norths Chess Club – nordre Sydneys sjakklubb. Et på mange måter underlig valg, i og med at jeg selv bor i en forstad sør for Sydney, og et valg som vil få de neste 10 tirsdagene til å fortone seg som Homers “Odysseen”. På den annen side er dette en av Sydneys to store sjakklubber. (Den andre heter South Sydney sjakklubb, som jeg fant ut rett etter jeg hadde betalt medlemsavgiften, og ligger formodentlig like ved der jeg bor. Nu vel.)
Sjakk er påfallende lite populært her i Australia. Som en av spillerne jeg prata med her sa “The climate’s just too good, I guess”. Her er det crickett og surfing som gjelder. Australia har, på tross av sine 23 mill. innbyggere, kun 4 stormestere, hvorav minst en er inaktiv, og jeg tror nok fort både Magnus Carlsen og Jon Ludvik Hammer får hvilerunde dersom landene skulle møtes i Tromsø i August. Før avreise spøkte Jon Kristian med at jeg fikk spille meg inn på Australias landslag – for på den måten å få gratis hjemreise til Tromsø. Etterpå lo han imidlertid såpass høyt at håpet mitt om dette brast like fort som det nettopp var blitt tent; det får være måte på bedritent landslag. Jeg har nå allikevel bestemt meg for å gjøre et forsøk, later det til, og begynte relativt rolig ved å havne midt i feltet i lynsjakkturneringa forrige tirsdag. Gjelder å ikke være for påfallende – da får man bare jukseanklager slengt etter seg og blir hengt ut på Chessbase som den nye Borislav Ivanov.
Denne tirsdagen var det imidlertid duket for 1. runde i klubbmesterskapet. Det er ca. 80 deltakere, delt opp i 7 grupper der alle spiller mot alle. Den beste spilleren i øverste klasse har 2200+ i Elo. Selv har jeg blitt plassert i nest høyeste gruppe, med spillere fra 1740 til 1949 i Elo. I første runde skulle jeg møte Steven, en svært vennlig (som Australienere flest) mann med Elo 1863. Jeg legger ved partiet, med vorter og det hele, til allmenn forlystelse. Mitt spill i partiet bærer preg av: 1) At partiene starter tidligst i 20-tida, og at for å komme hjem, til andre siden av byen, må jeg først ta en buss til sentrum. Denne bussen går en gang i timen. 2) At jeg ikke er spesielt god i sjakk. Dette siste skinner muligens gjennom også i de få kommentarene under, men de er om ikke annet frie for computeranalyse…
Sjakk er påfallende lite populært her i Australia. Som en av spillerne jeg prata med her sa “The climate’s just too good, I guess”. Her er det crickett og surfing som gjelder. Australia har, på tross av sine 23 mill. innbyggere, kun 4 stormestere, hvorav minst en er inaktiv, og jeg tror nok fort både Magnus Carlsen og Jon Ludvik Hammer får hvilerunde dersom landene skulle møtes i Tromsø i August. Før avreise spøkte Jon Kristian med at jeg fikk spille meg inn på Australias landslag – for på den måten å få gratis hjemreise til Tromsø. Etterpå lo han imidlertid såpass høyt at håpet mitt om dette brast like fort som det nettopp var blitt tent; det får være måte på bedritent landslag. Jeg har nå allikevel bestemt meg for å gjøre et forsøk, later det til, og begynte relativt rolig ved å havne midt i feltet i lynsjakkturneringa forrige tirsdag. Gjelder å ikke være for påfallende – da får man bare jukseanklager slengt etter seg og blir hengt ut på Chessbase som den nye Borislav Ivanov.
Denne tirsdagen var det imidlertid duket for 1. runde i klubbmesterskapet. Det er ca. 80 deltakere, delt opp i 7 grupper der alle spiller mot alle. Den beste spilleren i øverste klasse har 2200+ i Elo. Selv har jeg blitt plassert i nest høyeste gruppe, med spillere fra 1740 til 1949 i Elo. I første runde skulle jeg møte Steven, en svært vennlig (som Australienere flest) mann med Elo 1863. Jeg legger ved partiet, med vorter og det hele, til allmenn forlystelse. Mitt spill i partiet bærer preg av: 1) At partiene starter tidligst i 20-tida, og at for å komme hjem, til andre siden av byen, må jeg først ta en buss til sentrum. Denne bussen går en gang i timen. 2) At jeg ikke er spesielt god i sjakk. Dette siste skinner muligens gjennom også i de få kommentarene under, men de er om ikke annet frie for computeranalyse…
Og der snappa jeg dama hans og løp det remmer og tøy kunne holde ut av lokalet, bare for å ankomme holdeplassen hivende etter pusten akkurat i tide til å se bussen forsvinne idyllisk over Sydney Harbour Bridge.
Med mindre det blir styrevedtak på det motsatte, kommer det nye, kortere oppdateringer ettersom rundene går. Neste gang om tre uker tenker jeg, etter runde 4 er spillt, og jeg håper det da blir med et bilde eller to.
Beste hilsen Jan R
Med mindre det blir styrevedtak på det motsatte, kommer det nye, kortere oppdateringer ettersom rundene går. Neste gang om tre uker tenker jeg, etter runde 4 er spillt, og jeg håper det da blir med et bilde eller to.
Beste hilsen Jan R
