I forrige nummer av Sjakklefsa gjorde jeg et forsøk på å analysere hva som er årsaken til den store gjennomtrekken i sjakklubbene her i landet. Enda viktigere er det å øke rekrutteringen til sjakklubben. TSK har holdt kurs for skoleelever ved flere anledninger. Dessverre har vi vært lite flinke til å integrere elevene i sjakklubben. Årsaken til det kan selvsagt være flere, men jeg er overbevist om at vi har potensiale i vår klubb til å løse dette. Vi er da nødt til å se på flere ting. 
   Kontinuitet er et nøkkelord når man driver en klubb enten det gjelder fotball, sjakk eller andre idretter. For å holde kontinuitet er det nødvendig med medlemmer som er villige til å ofre noe for klubben. Videre er det nødvendig med en organisasjon som gir medlemmene muligheter til å løse oppgaver som de har interesse for og føler seg skikket til å løse. Det er avgjørende å trekke så mange med at fordelingen av arbeidet blir rimelig. Det er alltid en fare for at enkelte kan ta på seg for mye og går lei. Med denne bakgrunn ble en ny organisering av TSK vedtatt 25. mai 1992. Organiseringen, som for øvrig var et forslag fra undertegnede, skal vi se litt nærmere på i juniutgaven av Sjakklefsa.
   Når man skal drive skolesjakk er også kontinuitet viktig. Man kan ikke, som TSK, drive skolesjakk et par semestre, for så å la hele opplegget opphøre. Hva må vi så gjøre for å drive med kontinuitet? Noe av svaret ligger i organisasjonsformen til TSK. Det er nødvendig med en rekrutteringskomité. Som nevnt blir det helt håpløst hvis en skal gjøre alt alene. I dag har vi en slik komité bestående av Jon Kristian Røyset som er rekrutteringsleder, Frode Bull Jæger og Jens Otto Jensen. Det er to personer for lite i forhold til vedtektene og i forhold til hvilket arbeid som skal gjøres. De som er interessert i arbeid rettet mot barn og unge bør ta kontakt med Jon Kristian Røyset å bli med i komitéen,
   Hva kan vi så forvente av rekrutteringskomitéen? Er det rimelig at de skal stå for opplegget å arrangere kurskveldene alene? Utfra det jeg tidligere har skrevet er svaret innlysende. Nei! Dessverre har det vist seg at medlemmene i TSK er mer interessert i å mele sin egen kake. Bare et fåtall av medlemmene gjør en innsats for klubben. Skjerp dere!
   Et realistisk krav til komitéen er at de organiserer produksjon av kursopplegg og skolesjakkundervisningen. Det bør produseres et hefte for vårsemesteret og et for høstsemesteret. Disse heftene kan så utbedres fra år til år ettersom erfaringen stiger. Det sier seg selv at det er lettere å holde kontinuitet når man har et konkret øvingsopplegg.
  Et kursopplegg er vel og bra, men det står seg ikke alene. Man må ha en klar plan for hvordan man skal få elevene over fra skolesjakken inn i klubben. Her må man gjøre en solid tenkejobb. Vi har hatt flere skolesjakktilbud, men likevel ikke fått nye medlemmer av dette. Jeg er sikker påat det finnes ideer   ute   blant  klubbens   medlemmer på hvordan dette problemet skal løses. Personlig har jeg en idé. 
   Fra høsten skal vi starte skolesjakk på fire skoler her i byen. Tilbudet grupperes slik at 2-4 klassingene, 5-7 klassingene og 8-10 klassingene gis et tilbud på adskilte tidspunkt. På hver skole følger instruktørene nøye med å leter etter elever med både talent og som er ivrige sjakkspillere. Det er gjerne slik at de aller ivrigste også er de største talentene. På hver skole plukker man ut en gruppe på 5-6 elever som skal integreres i sjakklubben. (Antallet bør handteres fleksibelt). De 20-25 som nå er plukket ut får et personlig brev fra TSK’s leder. Det blir her understreket at deres talent er oppdaget og at de inviteres til et eget opplegg i klubbens spillelokale på klubbkveldene før de andre medlemmene dukker opp. Brevet bør selvsagt utformes slik at hver enkelt, som allerede er finsiktet av instruktørene, med stor sannsynlighet vil takke ja. Når man så får disse til å stille opp må man på nytt ha et øvingsopplegg klar for disse (Selvsagt i form av et undervisningshefte). Dette opplegget skal være mer avansert og må være slik at det både tilfredsstiller deres spilleglede og lyst til å lære sjakk på et  høyere nivå. Det er  opplagt at uansett om kurset er for de spesielt interesserte, så må det være slik at de får spille mesteparten av tiden. Hvis man har to timer til disposisjon bør fem kvarter brukes til sjakkspill i ulike former. De øvrige tre kvarter brukes til å forelese sjakk. 
   Et lignende opplegg, men ikke så strukturert, ble holdt i Hammerfest på begynnelsen av 80-tallet. Det resulterte i at klubben ble en av landets største. Det er også et opplegg som kan bedre både kvalitet og kvantitet.