TSK-spalta |
9/11-2007
Klart for seriestart
I kveld starter vinterens eliteserie i lagsjakk. 10 lag skal over tre helger
spille om å bli seriemester i lagsjakk 2007/2008. Det spilles altså tre
serierunder per gang, noe som innebærer at eliteserien avvikles som såkalt enkel
serie idet lagene kun møtes èn gang i motsetning til for eksempel i fotball hvor
lagene møter hverandre to ganger. Mens rundene 1 til og med 3 spilles denne
helga, så spilles rundene 4 til og med 6 den 11., 12. og 13. januar, og de tre
siste rundene den 28., 29. og 30. mars. Dette er den andre sesongen med
eliteserie i sjakk. Erfaringene fra fjoråret er der, og flere har sagt og
skrevet om hva som gikk bra og hva som kan forbedres. Alt nytt tar gjerne litt
tid før den finner sin form, og dette gjelder nok også for toppserien i
lagsjakk. Det er imidlertid mitt inntrykk at det er bred enighet i norsk sjakk
om at eliteserien representerer framtiden for lagsjakken i Norge. Og så får det
være ei målsetning å arbeide jevnt og trutt med konseptet for å gjøre det best
mulig i årene som kommer.
Tromsø Sjakklubb debuterer som eliteserieklubb denne sesongen. Hvordan dette vil
gå er ikke godt å si. Spennende blir det uansett, både for oss spillere og andre
som følger med. Nøkternt vurdert så kan jeg ikke begripe annet enn at
mulighetene for å gjøre det bra for TSK er gode. Men samtidig så viser
erfaringene fra de tidligere NM-finalene for lag at nordnorske lag som oftest
havnet på den nederste halvdelen av resultatlista. Dette er selvsagt ingen
tilfeldighet, men forteller hvor raskt det er falle igjennom for nordnorske
mesterspillere med en gang motstanden blir litt sterkere enn det man møter i
nordnorske turneringer. De to dårligste lagene rykker ned fra årets serie, og å
unngå å bli blant disse er nok den mest realistiske målsetningen. For oss som
utgjør laget så er nok uansett det lureste å ikke tenke for mye på mulige
resultater og heller fokusere på å spille sjakk så godt vi kan. Og det å gå til
verket med glede og spillelyst skader heller ikke. Dette betyr gjerne å ikke ta
det hele for gravalvorlig heller, men våge for å få til. Og så må man ikke være
for redde for å tape. Alt annet gjør bare at man hemmes når man skal spille. Om
ikke for andre så snakker jeg her i det minste om meg selv!
Emil Hermansson blir igjen å finne på TSKs førstebord denne eliteseriesesongen,
som han var det i den nordnorske lagfinalen tidligere i år. Dette betyr mye for
laget, og for Emil selv betyr dette at han har ei nirunders turnering foran seg
mot sterk motstand. På andrebord finner vi imidlertid et helt nytt navn i
TSK-sammenheng: 14 år gamle Nils Grandelius. Han har Emil som sjakktrener, og er
en spiller som allerede har rukket å gjøre seg bemerket i Sverige, og framstår
som et av de største sjakktalentene i vårt naboland. Hans internasjonale elo
nærmer seg 2400, og to IM-napp er i boks. Spiller man igjennom hans partier så
er det en spiller med en aktiv og aggressiv spillestil vi ser, men samtidig en
stil som er godt posisjonelt fundert. Åpningsrepertoaret hans vitner ellers om
gode teorikunnskaper og at vi har å gjøre med en spiller som har gjort og gjør
et grundig arbeid i de ulike åpningene som han spiller. I sommer ble han svensk
juniormester i SM i Stockholm. Dette i et felt bestående av spillere som gjerne
var fem-seks år eldre enn han selv. Det er altså ingen tvil om at vi her har en
spiller som har alle muligheter, som antakelig vil bli IM om ikke lenge, og som
langt fra vil stoppe der. Her et av hans partier fra SM i sommer: