11/8-2006

Tjueen utvalgte
Det er sensommer, og høsten nærmer seg. Mesteparten av de sjakklige aktivitetene er nå unnagjort, men fortsatt gjenstår Vadsøsjakken 2006 som spilles om to uker. Dette er ei turnering som holder høy standard på alle måter, og framstår som et av de sjakklige høydepunktene i Nord-Norge hvert år. I ettertanke etter sommerens mange turneringer, og i påvente av de sjakklige aktivitetene som kommer utover sensommeren, høsten og vinteren, så velger redaktøren av TSK-spalta denne gangen å fokusere på seg selv! Dette er et privilegium man kan ha når man skriver en spalte, og som jeg velger å benytte meg av.

Grunnen til at jeg har valgt denne overskriften er at jeg føler meg mer komfortabel med denne enn for eksempel en overskrift som “Mine 21 beste”. For en spiller som meg er jeg rett og slett ikke sikker på om noe slikt finnes! På den andre siden kunne det selvsagt vært 22, 35, 50 eller lignende. Jeg har valgt å dra frem noen utvalgte partier og partifragmenter som jeg liker uten at det nødvendigvis er tale om så høy kvalitet på det som presteres. Men såpass ubeskjeden velger jeg likevel å være at noe av det jeg har prestert er bra i alle fall. Ellers regner jeg meg ikke helt ferdig enda som sjakkspiller. Hadde jeg vært fotballspiller, ville karrieren vært over nå, men som sjakkspiller kan man jo holde på så lenge man orker og så lenge helsa holder.

Sjakk som sport, som hobby og som en del av ens livsinnhold, innbyr på mange måter til livslang læring. Samtidig ligger alt til rette for at man selv kan definere hvilke mål man vil ha med egne sjakklige aktiviteter. Disse kan være nokså konkrete i form av at man ønsker å oppnå resultatmessig fremgang og høyere rating, og/eller de kan være av mer generell karakter. Dette i kombinasjon med at spillet som sådan er nokså mangfoldig og med mange muligheter, innbyr til at man kan ha ha et nokså selvstendig, avslappet og fritt forhold til sjakk som aktivitet. Man er fri til å definere de målene man vil, og man er fri til å spille det man vil! Og det er greit!

Tilbake til meg selv. Jeg har altså denne gangen plukket fram 21 partier og partifragmenter fra 1979 og fram til og med 1998. Dette betyr at det kan komme mer! Det som slår meg når jeg blar i min partisamling er at jeg har spilt mye rart! Å for eksempel se en slags spillestil i dette kaoset av sjakktrekk blir da nesten meningsløst. Riktig nok vet jeg hva jeg liker og hva jeg føler, men samtidig vet jeg at jeg liker mye innen sjakken: En minimalistisk tilnærming til spillet hvor det prøves på å vinne med så enkle midler som over hode mulig, bikkjeslagsmål hvor brettet står i flammer, teknisk godt utførte partier, kontringsspill, partier hvor det lenge kan være rolig stillingskrig, men bare for å eksplodere i komplikasjoner å fikst spill.

Bak alle disse ordene ligger antakelig at jeg på en eller annen måte ser noe estetisk i sjakken. Kanskje spiller det estetiske en nokså stor rolle i min forståelse av sjakk, og som en grunn til at jeg liker sjakk. Det estetiske kan bestå i så mangt, men for meg har det kanskje en del å gjøre med når det umulige blir mulig, når svaret i ei stilling framstår som et paradoks, når et parti framstår som stilrent, og selvsagt kombinasjoner. En annen ting ved sjakken er samspill og koordinasjon mellom brikkene. Kombinasjoner handler jo i denne sammenhengen nettopp gjerne om samvirke mellom brikkene. Ellers lar jeg meg blende av gode sluttspill og studier som gjerne inneholder dype poenger. I det sistnevnte tilfellet har jeg ikke bidratt med så mye i egne partier, selv om det er en del sluttspill jeg er fornøyd med. Vel, nok prat. Her er partiene og partifragmentene: