TSK-spalta |
12/5-2006
Berlinerforsvaret i Spansk
Berlinerforsvaret i Spansk har vært et av de mest suksessrike åpningssystemene
for sort det siste tiåret. Blant andre Vladimir Kramnik benyttet forsvaret i
fire partier mot Garry Kasparov i deres match i 2000. Kasparov klarte ikke å
finne ut av systemet med de hvite brikkene, og vant ikke et eneste ett av disse
partiene. En annen som antakelig fortjener honnør i denne sammenhengen er Bareev.
Han var Kramniks sekundant i matchen, og gjorde en stor jobb for sin
arbeidsgiver for å få Berlinerforsvaret til å fungere mot Kasparov. Problemene
som hvitspillere har hatt med å vinne når sort har valgt Berlinerforsvaret, har
ført til at åpningen gjerne har blitt omtalt som Berlinmuren. Sorts stilling har
nærmest framstått som en ugjennomtrengelig mur og festning.
Åpningstrekkene er altså 1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lb5 Sf6. Etter dette kan varianten ta mange veier. Hovedvarianten fører hurtig til et sluttspill med liten hvit fordel. Det var imidlertid nettopp i dette sluttspillet at Kramnik hadde suksess med sort, og holdt den sorte stillingen sammen. Andre varianter kan gi betydelig skarpere stillinger. Til tross for at Berlinerforsvaret har vært mye benyttet på det absolutt høyeste nivå de siste årene, så er åpningen alt annet enn ny. Allerede den første verdensmesteren Wilhelm Steinitz, benyttet den med sort på 1800-tallet.
Selv fikk jeg anledning til å avslutte Gausdal Classics siste uka i april med et parti nettopp i Berlinerforsvaret. Jeg spilte her hvit mot den finske stormesteren Heikki Westerinen. Han valgte imidlertid ikke å teste meg i mine sluttspillferdigheter, men spilte i stedet en av de skarpeste variantene i denne åpningen: