Heldig var Emil også i møtet med Thomas Robertsen. Her fikk han et halvt poeng i
klart dårligere stilling etter at han ikke viste hvordan, eller klarte, å bemøte
Thomas sin Jaenischgambit med hvit:
Mot Narviks Magnus Aanstad var det imidlertid ingen bønn. Med hvit ble han
regelrett knust i Sveshnikov:
Kjell Ole Kristensen var på mange måter forrige helgs store spiller. 4 poeng av
5 ble det til slutt på han. I møtet med TBs Jon Kristian Røyset fikk Kokken
revansje fra forrige gang de møttes, under Tromsøsjakken i 2005. Igjen ble det
Siciliansk, og dette er ei åpning som Kjell Ole vinner det meste i for tiden,
enten han spiller hvit eller sort:
I oppgjøret mot Espen Forså vant Kjell Ole etter herlig angrepsspill. Dette var
et parti som vekte minner fra noen av Mikhail Tals glansnumre i sin tid.
Aggressivt spill, vågalt og modig spill, og et offer som gjorde forsvarsjobben
svært vanskelig for Espen:
Tromsøs seier var vel fortjent, og 3-1-seieren over NSK i siste runde var av det
klare slaget. Narviks førstelag gjorde imidlertid egentlig ei god turnering i
år, og Tromsøs seier var kanskje mindre overbevisende denne gangen enn for et år
siden. Emil bukka mot meg som vi har sett, og også Torben hadde sine sjanser i
oppgjøret på fjerdebordet mot Trond Romsdal:
Pål Røysets seier over Mikael Rølvåg var imidlertid soleklar. Mikael ga den
regjerende nordnorske mesteren for frie tøyler denne gangen, og Pål utnyttet
initiativet på en veldig fin måte:
Pål var vinnerlagets beste spiller denne gangen. I oppgjøret mot Team Bjørnsen
og Vadsøs Andreas Esbensen d.y. vant Pål et fint parti etter å ha dominert
spillet i flere timer. Her spilte virkelig Pål på mange strenger samtidig:
Det er bare å ønske Tromsø Sjakklubb alt hell og all lykke i den kommende
kvalifiseringsmatchen til Telioserien. Det ville vært veldig stimulerende og
oppmuntrende for Tromsø Sjakklubb spesielt, men også for sjakken generelt i byen
og i landsdelen for øvrig om klubben skulle klare å vinne. TSK er gode nok til
det.