18/5-2007
Dronningsluttspill, del 2
Forrige ukes spalte om dronningsluttspill får betraktes som en forrett til det
som kommer her. Tid for å gå mer systematisk til verks. Denne gjennomgangen
består av to hoveddeler: 1) Dronningsluttspill med konge, dronning og bonde mot
konge og dronning, og hvor merbonden befinner seg flere enn ett felt fra
forvandling, og 2) Dronningsluttspill med konge, dronning og bonde mot konge og
dronning, og hvor merbonden befinner seg bare ett felt fra forvandling.
Dronningsluttspill med konge, dronning og bonde mot konge og dronning, og hvor
merbonden befinner seg noen felter fra forvandling kan gi remissjanser for den
forsvarende parten. Som nevnt i forrige ukes spalte, så kan remis være oppnåelig
for den svake part om man lykkes med å benytte kongen til å blokkere fribonden.
Men dette er ingen garanti. Man kan ha fått postert kongen godt foran fribonden,
men bare for å oppleve at dronningene byttes av med tapt bondesluttspill som
resultat:
Men, med samme stilling en gang til og med sort i trekket er det ikke lenger så
enkelt å være hvit. Enten kan sort benytte seg av det viktigste
forsvarspotensialet, evig sjakk, eller gå for et bondesluttspill som er remis:
Mer evigsjakk. Denne gangen kan det se en smule mer urovekkende ut for sort da
kongen ikke er i nærheten av å blokkere fribonden. Likevel kan dronningen alene
klare oppgaven selv om hvit prøver å benytte seg av noen typiske metoder, så som
å gå imot dronningen for å forsøke å begrense dennes mobilitet, eller prøve å
søke ly bak egen bonde:
I klubbmesterskapet i Narvik Sjakklubb i 1994 fikk jeg selv erfaring med at det
ikke er enkelt å slippe unna evig sjakk når kongen er tilstrekkelig eksponert og
merbonden og dronningen ikke kan være til hjelp for den angrepne kongen. Min
motstander Frode Solskjær med de hvite brikkene hadde lenge vist fram godt
forsvarsspill, og kunne avslutte det hele med følgende evigsjakk:
Selv om dette ikke var tilfellet i partiavslutningen mellom meg og Frode
Solskjær, så kan det at kongen søker ly hos egen bonde og egen dronning være det
som trengs for å gjøre fremgang. Ellers vil det fort spille en viktig rolle hvor
den forsvarende parts konge befinner seg på brettet pga. muligheten for
spilleren med merbonde å avvikle til vunnet bondesluttspill. Postulatet etter
det 11. eksemplet i dagens spalte sier noe om det. Teknikken som benyttes i det
følgende eksemplet er ellers verdt å notere seg, måten hvits konge og dronning
beveger seg innpå den sorte dronningen for å få forvandlet merbonden:
Noen flotte og effektive manøvre her. En liten repetisjon fra forrige ukes
spalte av noen generelle regler for den som vil vinne dronningsluttspill med
merbonde:
- Spill på trusler om dronningavbytte med overgang til vunnet bondesluttspill
ved å besvare sjakk med motsjakk
- Flytt kongen mot den sjakkende dronningen for å begrense dennes mobilitet og
muligheter for å sjakke
- Flytt kongen i nærheten av egen bonde slik at denne kan tjene som beskyttelse
mot sjakker
I det siste eksemplet endte det opp med et sluttspill hvor merbonden kun var ett
felt fra forvandling. Mer om dette nå. I forrige ukes spalte ble det nevnt at jo
nærmere merbonden befinner seg sentrum, jo enklere er det å vinne. Dette kan få
lov å stå. Generelt kan det imidlertid sies at uansett hva slags bonde det er
tale om, så er vinstsjansene gode når bonden befinner seg kun ett felt fra
forvandling. Vi tar dem likevel i tur og orden: Tre eksempler hvor det er tale
om en sentrumsbonde, ett eksempel hvor det er tale om en c-/ f-bonde og tre
eksempler hvor det er tale om en b-/g-bonde. Oppfatningen omkring stillinger med
randbønder har vært at de er remispregede og med få vinnersjanser for parten med
merbonde. Men selv disse kan vinnes i endel tilfeller har det vist seg.
Computernes bidrag har her spilt sin rolle. Her er første eksempel hvor det er
tale om stillinger hvor fribonden er en sentrumsbonde:
Så samme stilling igjen, men hvor sort spiller 1...Ka3. Dette for å forhindre at
hvit får spilt dronningen til d4 eller e4 med tempo. Hvit har imidlertid igjen
opptil flere måter å vinne på:
Et tredje forsøk er å opprettholde bindingen av bonden på syvenderaden med
1...Dc7. Det er imidlertid for mye for sort å håndtere, og hvit vinner igjen. I
det følgende får vi se ei kongevandring som skiller seg fra det vi har sett
eksempler på til nå, og igjen noe verdt å notere seg:
Så forflytter vi fokuset til ei stilling hvor fribonden er en f-bonde. Dette
eksemplet gjelder da også om det skulle vær tale om en c-bonde. Som i forrige
eksempel så ser vi i det følgende igjen at vinsten oppnås gjennom ei
kongevandring fra åttende- til førsteraden for å frata motparten mulighetene til
å sjakke:
Dermed er vi kommet til g-/b-bonden. Igjen støtter vi oss til Keres og et
eksempel som han bruker for å illustrere hva som kan være typisk ved disse
stillingene:
Så til en gammel studie av Josef Kling og Bernhard Horowitz, først publisert på
midten av 1800-tallet.
Følgende regel om disse sluttspillene kan ellers være på sin plass å ta med:
Om den forsvarende parts konge ikke er i stand til å innta en posisjon foran
fribonden som for eksempel i de to første eksemplene i dagens spalte, så er
det beste å få plassert kongen så langt unna fribonden som mulig.
Ellers er det verdt å nevne det følgende eksemplet når temaet er b-/g-bonde. Det
er tale om en remismulighet som både har noe estetisk over seg, og som viser at
disse sluttspillene ikke bare handler om å få ny dronning eller ikke, men at
remis kan oppstå selv i stillinger med to dronninger mot èn:
