21/4-2006

Det seksdobbelte mester
Det går mot sommer, og dette betyr NNM. Denne gangen er det altså i Harstad det skjer, og arrangørene er i full gang med å forberede turneringen. Foreløpig er det uklart hvem som kommer til å utgjøre årets mesterskapsgruppe, men blant årets deltakerkandidater er Gunnar Johnsen. Seks ganger har Gunnar Johnsen vunnet nordnorsk mesterskap. Dette gjør at han innehar en tredjeplass på lista over de som har vunnet NNM flest ganger. På topp finner vi fortsatt Eskild Kristensen og Sigurd Svedenborg med åtte titler hver. Ved siden av Pål Røyset, så er det antakelig Gunnar Johnsen som har de største sjansene til å passere de nevnte legendene fra Narvik i antall nordnorske mesterskap. Første gangen Gunnar Johnsen ble nordnorsk mester var i 1973, og den hittil siste seieren kom i 1985.

At Gunnar nå deltar jevnlig i turneringer i inn- og utland er bare kjempetrivelig for oss i miljøet rundt han, og sikkert for han selv også. Han uttrykker en ekte spilleglede og en stor entusiasme for sjakkspillet, og framstår som en svært erfaren og kunnskapsrik spiller. Glede og seriøsitet synes å være to ting som for øvrig går hånd i hånd for sjakkspilleren Gunnar Johnsen. I tillegg er det sportslige aspektet ved sjakk framtredende i Gunnars sjakkariere og når hans forhold til sjakkspillet skal beskrives.

Å karakterisere spillestilen til folk er alltid risikabelt da det hele kommer an på øynene som ser og hva man har forstått. Gunnar Johnsens spillestil er uansett grundig posisjonelt fundert, og han framstår gjerne som en målbevisst strateg med sterke ferdigheter i å formulere planer i stillingen og gjennomføre disse. Selv fremhever Gunnar Johnsen Emanuel Lasker og Viktor Kortsnoj når favorittspillere blir tema. Og med disse to navnene i sjakkhistorien nevnt, så er det samtidig klart at vi snakker om to av tidenes største fightere. Men som med alle gode sjakkspillere, så er Gunnar også til tider en sterk taktikker og kombinasjonsspiller. I Oslo i 1970 ble følgende parti spilt mellom Gunnar Johnsen (sort) og Ole Christian Moen: