Sluttspillet,
del 2
I spalta den 18.08. handla det om sluttspillet. Her følger den første
oppfølgingen. Følgende liste ble presentert, som en måte gjennomgå generell
sluttspillteori på:
- Grunnleggende kjennetegn ved sluttspillet: Aktiv konge, fribønder og
trekktvang
- Matt med dronning, tårn, to løpere og løper/springer
- Bondesluttspill
- Sluttspill med bønder versus offiserer
- Tårnsluttspill
- Dronningsluttspill
- Løpersluttspill
- Springersluttspill
- Sluttspill med løper mot springer
- Sluttspill med tårn mot lette offiserer
- Sluttspill med tårn mot dronning
Spalta den 18.08. tok for seg betydningen av aktiv konge, fribøndenes sentrale
rolle og trekktvang som et gjennomgående tema i sluttspillfasen. Apropos aktiv
konge: I mine forberedelser til partiet mot Tron Walseth nå på tirsdag som var,
kom jeg over følgende stilling:
Denne gangen handler det om elementære mattsettinger. Igjen er kongen en sentral
aktør. For mange blir dette uinteressant kanskje, men det hører med når
sluttspillet skal gjennomgås. Forresten: Matt med løper og springer er jeg selv
usikker på. Selv om jeg har gått igjennom hvordan dette skal gjøres noen ganger,
så er det noe med at man fort glemmer fordi man ikke får praktisert det man har
lest. Spalta den 10.03. tok for seg dette temaet, så dagens spalte blir dermed
en repetisjon fra i vinter. Hvis noen skulle føle behov for ei oppfriskning når
det gjelder mattsetting, så vet man altså hvor på nettet man skal gå for en
liten instruksjon… Når det gjelder matt med dronning, matt med tårn og matt med
to løpere, så er også dette noe som skal læres og som man må bli fortrolig med.
Først matt med dronning og konge mot konge. Motstanderens konge må drives til
førsteraden, åttenderaden, a-linja eller h-linja. Deretter gjør dronningen og
kongen jobben sammen om å sette matt. Selve fordrivingen av motstanderens konge
kan i prinsippet skje på to måter: Ved at dronningen og kongen samarbeider,
eller ved at dronningen gjør jobben alene. Først det førstnevnte:
Så et eksempel hvor dronninga gjør jobben alene med å drive motstanderens konge
til kanten av brettet:
Så over til tårnet. Som i tilfellene over med matt med dronning og konge, så må
motstanderens konge drives til en av kantene av brettet også når det er tale om
matt med tårn og konge mot konge. Selve prosessen med å fordrive motstanderens
konge kan imidlertid nå skje kun gjennom samarbeid mellom tårnet og kongen:
Når vi først er i gang med å ”herje” med tårn: Her er tripp-trapp-tresko. I
skolesjakkundervisning opp gjennom årene, så har det slått meg at denne
mattsettingen er noe som noen først lærer seg:
Så var det matt med to løpere og konge. Løperne er best når de er sentraliserte,
og kan jobbe side om side. Ellers må igjen kongen benyttes aktivt:
Så matt med løper, springer og konge, den mest kompliserte teknikken å bli
fortrolig med:
Det var det. Neste gang det blir TSK-spalte om sluttspill, vil temaet være
bondesluttspill. Her en liten forsmak. I sluttspill med bare konger og bonde
eller bønder på brettet, spiller hvert enkelt tempo en avgjørende rolle. Og for
ordens skyld: Ett trekk = ett tempo, to eller flere trekk = tempi. I noen
tilfeller handler det rett og slett om et kappløp: Hvem kommer først i mål og
får dronning? Men i andre tilfeller kan det stikk motsatte være tilfelle. Man
skulle ønske at man kunne tape et tempo for å oppnå den ønskede stillingen,
eller rett og slett kunne melde pass. I bondesluttspill finnes det imidlertid en
metode for dette. På engelsk kalles det for triangulation. Jeg vet ikke hva et
godt norsk ord ville vært, kanskje triangelmanøver? Men uansett så handler det
om kunsten å tape et tempo:
