24/8-2007
Glimt fra Arctic Chess Challenge
Turneringer og partier blir fort historie, så også med Arctic Chess Challenge
her i Tromsø. Turneringen er allerede i ferd med å lagre seg som et flott minne
samtidig som staben bak turneringen allerede er i gang med å se framover mot
neste års utgave. Før vi overgir partimaterialet til databasene for fremtidig
gjennomspilling så inviterer jeg med dette leserne på enda et tilbakeblikk på
noe av den sjakken som ble spilt i Tromsø i tiden 4. til 12. august. FM Espen
Lie var med til siste slutt i toppen, og kunne med seier i siste runde forblitt
der. Det ble imidlertid tap mot Simen Agdestein, og dermed måtte han ta til
takke med mer beskjedne 5,5 poeng. Espen er imidlertid inne i ei fin utvikling
som sjakkspiller og tok som kjent delt førsteplass i årets NM. 21. til 23.
september venter stikkampen om årets NM-tittel mot klubbkamerat Geir-Sune
Tallaksen, noe som innebærer en mulighet å krone et godt sjakkår så langt. I
første runde i Arctic Chess Challenge møtte Espen Lie sympatiske Cecylia
Goslawska fra Polen. Svakhetene på kongefløyen ble her utnyttet på en instruktiv
og effektiv måte:
Noe typisk er det ved dette partieksemplet. I møter mellom spillere hvor
ratingforskjellen er stor, så ser man ofte hvordan den mestratede vinner ved at
motstanderen fratas eller manøvreres inn i stillinger uten motspill og sitter
tilbake med ei fullstendig passiv stilling uten håp. Ellers var små og større
kombinasjoner å se i første runde av turneringen. Den israelske IMen Eduard
Porper vant ved hjelp av det som gode gamle Bent Larsen ville ha kalt fjerning
av dekning:
Eduard Porper var blant de som trivdes storveis under Arctic Chess Challenge, og
forhåpentligvis blir han å finne på startstreken i Tromsø igjen. I tillegg til
han så håper vi at det ikke går lang tid før vi ser igjen våre nye venner fra
Polen. Cecylia Goslawska er allerede nevnt, og i tillegg til henne så deltok
Joanna Dworakowska, hennes bror, Lukasz Dworakowski, Katarzyna Toma og sist og
minst, Cecylias sønn Bartosz Goslawski. I andre runde møttes Joanna Dworakowska
og TBs Sverre Karlsen, og Joanna satte her først Sverres stilling under sterkt
press bl.a. ved hjelp av et dronning-løper-abatteri, og kunne deretter profitere
på dette ved hjelp av et enkelt og effektivt bindingsmotiv som gjorde sorts
stilling umulig å holde sammen:
GM Vladimir Epishin fra Russland var antakelig ikke helt fornøyd med utfallet av
turneringen i Tromsø. Det ble 6 av 9 og 10.plass til slutt, men ambisjonene var
nok høyere enn det. Som profesjonell spiller handler åpne internasjonale
turneringer for Epishin om å spille inn mest mulig av tilgjengelige
pengepremier, og disse er ikke å finne nede på 10.plass. Noe av Epishins skjebne
lå i at han fikk sort i siste runde mot Magnus Carlsen, og dette ble en for
sterk motstander for godeste Vladimir å møte. Epishin har et lengre samarbeide
med Karpov bak seg, og kjenner dermed toppsjakken i verden svært godt. Selv var
han ranket som nummer 10 i verden i 1994. I andrerundeoppgjøret mot Hans Olav
Lahlum kunne Epishin briljere med flott angrepsspill:
Vi har til nå sett både åpne h-linjer og hvite dronninger i angrepsposisjon på
h5. Her følger begge deler i samme parti, og regien er ved Harstads Peter
Flermoen. I tredje møttes han og Espen Haugstad fra Sandnes. Peter hadde nok på
et tidlig tidspunkt siktet seg inn på sorts kongestilling, og idet 20 trekk var
passert så var tiden inne for aksjon:
Turneringen var for godeste Nick de Firmian antakelig en blandet opplevelse.
Kanskje ble han så blendet av naturen og omgivelsene i Tromsø at omstillingen
til brett og brikker i spillelokalet denne gangen ble for stor? Ellers fikk hans
parti fra 3.runde meg til å tenke på noe av det mest herlige jeg har støtt på i
sjakklitteraturen. Vi tar oss tid til å komme med hele historien. Vi skal til de
Firmians hjemland USA, stedet er Cambridge Springs i Pennsylvania, og året er
1904. Her ble det dette året spilt ei 16-manns bergerturnering, vunnet av Frank
Marshall. Her oppgjøret mot Amos Burn:
Så til partiet mellom Nick de Firmian og Johnny Karl Pedersen fra 3.runde. Jeg
snakket litt med Johnny Karl før partiet. Han var selvsagt utmerket klar over at
dagens oppgave kunne bli vanskelig, men jeg prøvde så godt jeg kunne å oppmuntre
han og sa så troverdig jeg kunne at det fort kunne bli et langt parti:
Ikke meningen her å være nedlatende over Johnny Karl Pedersens spill, så er det
sagt. Vi gjør alle våre gode og dårlige trekk ved jevne mellomrom, ikke minst
TSK-spaltas spaltist. Fikk bare lyst å skrive litt om de koblingene jeg gjorde
mellom Burns pipe og Johnny Karls kaffe! I fjerde runde møttes TBs Frode Bull
Jæger og den sterke danske FMen Karsten Larsen. Larsen hadde runden i forveien
vinsten inne mot Magnus Carlsen, et parti som ble remis. Frode hadde en sterk
første halvdel i årets Arctic Chess Challenge. Etter vinsten mot Karsten Larsen
i fjerde runde ble det en ny vinst i femte runde mot IM Gediminas Sarakauskas
fra Litauen og remis i sjette runde mot GM Michail Brodsky fra Ukraina.
Turneringssjakk er imidlertid marginenes spill, og denne gangen var de ikke på
Frodes side i de tre siste rundene. IM-napp-potensialet er imidlertid der om han
ønsker å prøve videre. Her avslutningen av Frodes parti mot Karsten Larsen:
At vi nok en gang kunne ha Heikki Westerinen blant de startende i ei turnering
nordpå var noe vi alle gledet oss over. I temmelig mange år nå har han vært en
del av det norske sjakklivet og vært en å bryne seg mot for bl.a. unge norske
talenter i utvikling. De er ikke få de nordmennene som har tatt sine tittelnapp
hvor Heikki har inngått blant motstanderne. Mot Stavangers Sondre Waage Tofte
ble det tap for vår finske stormesterveteran. Sorts løperpar kom til å dominere
hvits stilling fullstendig etter hvert sammen med et par fribønder som gjorde
hvits stilling uspillelig. Men til tross for dette så ble det likevel 6 av 9 på
Heikki denne gangen, et resultat som han selv syntes å være fornøyd med.
Rundens parti i sjette runde var uten tvil Jon Kristian Røysets vinst mot Nick
de Firmian. Et veldig bra parti fra Jon Kristians hånd ble det, og egentlig var
han stormesteren fullstendig overlegen her. Snakker man om stillingstyper i
sjakk så tenker i hvert fall jeg at stillinger i åpen Siciliansk med rokade til
ulikt hold er blant de stillingene hvor Jon Kristian er som best, og stillinger
han antakelig forstår svært godt og på stormesternivå. Jeg har selv prøvd meg
noen ganger med Siciliansk med sort mot Jon Kristian og blitt påført knusende
nederlag. Sånn sett kan jeg godt leve meg inn i hva de Firmian gjennomgikk:
IM Gerdiminas Sarakauskas fra Litauen var blant de tretten i feltet som endte på
6 poeng. Det kunne ha blitt mer, og det kunne ha blitt mindre… Selv møtte jeg
han i siste runde. Jeg trengte remis her for å få IM-napp, så jeg ofret en bonde
med en gang… Dermed oppsto ei stilling som ingen av oss skjønte særlig godt
antakelig. Dermed tok han imot remisen med en gang når jeg kom med tilbudet! I
sjuende runde vant imidlertid Sarakauskas på en effektiv og rask måte mot Brede
Hagen:
I åttende runde møtte så jeg Simen Agdestein. Dette ble et hardt parti som endte
med remis etter gjensidig tidsnødspill før de 40 trekk. Hva jeg er fornøyd med
ved dette partiet er at jeg her våget å spille skarpt og krevende mot en sterk
stormester, og at jeg under veis hadde selvtillit nok til å tro på egne
muligheter. Jeg trodde rett og slett at jeg hadde en sjanse! Det har ikke alltid
vært slik for meg. Jeg husker veldig godt første gangen jeg møtte Simen, i
Narvik i 1987. Nærmere ei overbevisning om at jeg spilte mot Gud har jeg
antakelig ikke vært. Jeg hadde med andre ord urealistiske forestillinger om
spillestyrken til min motstander den gang da, for å si det forsiktig. Sånn sett
har jeg utviklet meg til det bedre på disse tjue årene vil jeg mene. Her er
slutten på vårt parti i Arctic Chess Challenge 2007:
Vi avslutter denne gjennomgangen med det som avgjorde førsteplassen. I partiet
Moiseenko-Gurevich var det noenlunde ballanse i regnskapet inntil Gurevich
gjorde en stor feil som Moiseenko utnyttet umiddelbart. Dermed kunne den 27 år
gamle stormesteren fra Ukraina, født og oppvokst i Severomorsk nær Murmansk,
alene innta toppen av lista med 7,5 poeng. Dette er en spiller som antakelig
langt fra har sett toppen av det som kan oppnås. Ikke blir jeg overrasket i
hvert fall om han om noen år passerer 2700-grensen. Her avgjørelsen av årets
Arctic Chess Challenge:
