TSK-spalta |
25/5-2007
Han Joachim
Blant deltakerne i helgas NNM i Tromsø finner vi Joachim Solberg, medlem i Alta
Sjakklubb. I fire år snart har Joachim vært bosatt i vår nordligste landsdel
hvor han jobber som lærer i Burfjord, kommunesenter i Kvænangen kommune i
nord-Troms. I disse årene har han samtidig deltatt aktivt i nordnorske
turneringer, og vært med på å berike det nordnorske sjakkmiljøet. Opprinnelig
kommer Joachim fra Moss hvor han gjorde sine første sjakktrekk på begynnelsen av
1980-tallet, og siden midten av 1980-tallet har han deltatt jevnt å trutt i
sjakklivet sørpå, og i de siste årene i det nordnorske sjakklivet. I 2000 og i
2001 spilte han for øvrig førstedivisjonssjakk for Sarpsborg SK da de var oppe i
den øverste divisjonen i seriesjakken på østlandet. Joachim er en sterk
mesterspiller som i aller høyeste grad er med på å bidra til at det er et sterkt
felt som stiller til start i helgas NNM. I fjorårets NM i Moss tok han en
respektabel tredjeplass i mesterklassen, og for et par uker siden ble han
finnmarksmester for andre år på rad, og befestet med dette sin posisjon som
Finnmarks beste spiller.
Noen av hans beste partier spilte han etter eget utsagt i det åpne NM i 2005 i
Oslo. Motstanden var gjennomgående god, og Joachims prestasjon likeså. Joachims
spillestil er godt fundert på sunne posisjonelle prinsipper med bl.a. hurtig
utvikling og aktivisering av offiserene, og kjemping om sentrum. Samtidig så
framtrer Joachim ofte som en angrepsspiller, og han griper gjerne initiativet i
partiene når anledningen byr seg. Skjønt dette med å utnytte anledninger som byr
seg kan kanskje være en noe feilaktig beskrivelse. For vel så mye så handler det
om å være i stand til å skape forutsetninger for initiativ og angrep, og dette
gjelder så absolutt ofte for Joachims del, og det er kanskje her
posisjonsspilleren Joachim kommer til syne.
Her et lite tilbakeblikk på det åpne NM i 2005 og hans parti mot Kristian
Trygstad. En nokså vanlig stillingstype i Siciliansk oppstår med hvit
terrengfordel og angrepssjaner på kongefløyen, mens sort har terrengfordel på
dronningfløyen, den halvåpne c-linja og bondeovervekt i sentrum d- og e-bøndene
mot hvits e-bonde. Etter helt ok åpningsspill fra sorts side, så tar sort seg
litt for god tid til å søke å konsolidere stillingen. Sorts motspill kommer ikke
igang, og Joachim tar initiativet gjennom aktivt spill. Når jeg spiller igjennom
dette partiet så slår det meg hvor fort sorts stilling forvandler seg fra å være
potent og med gode motspillsjanser til å bli ei passiv stilling med svakheter og
ei stilling hvor sorts konge har vanskeligheter med å finne tilstrekkelig
sikkert tilholdssted. Rokerer sort så har hvit gode angrepssjanser på
kongefløyen, og når sort heller velger å holde kongen i sentrum så kan dette
fort bli et alt for usikkert sted for kongen. Stikkordet er å komme i gang med
motspill for å balansere opp for hvits terrengfordel og angrepssjanser. Dette
etterlater seg et inntrykk av at ting ofte haster i Siciliansk, noe som også
forklarer denne åpningens skarpe renommé. Lykkes ikke sort med å komme til
tilstrekkelig motspill i tide, så får vi fort et typisk Siciliansk parti hvor
hvit vinner hurtig og på effektivt vis: