28/4-2006

Pauls sjakkpartier
Å spille igjennom Paul Svedenborgs sjakkpartier anbefales herved. Etter å ha deltatt i turneringer i flere tiår, er det en god del å forsyne seg av. Samtidig så er det klart at størstedelen av de partiene som Paul har spilt, ikke er gjort tilgjengelig for det brede publikum. Her er det tale om en mengde partier som kun finnes hjemme hos Paul selv, og i private partisamlinger hos de han har møtt.

Hvorfor Pauls partier anbefales har selvsagt med hans spillestil å gjøre, noe som ofte har resultert i originale og underholdende partier. Et ord som faller meg inn når jeg ser partiene hans, er aktivitet. Aktivt spill allerede i utviklingsfasen av partiene er typisk. Dette har da også resultert i en rekke miniatyrpartier i hans partisamling hvor motstanderen ikke har klart å komme ut av åpningen en gang.

Hvis man holder seg til en grunnleggende forståelse av sjakkspillet som noe som består av de fire prinsippene materiell, bondestruktur, rom og tid, så kan kanskje følgende påstås om Paul:

1) Han mener at materiell er viktig i sjakk, og at det skal gode grunner til for å kunne rettferdiggjøre spill med mindre materiell enn motstanderen. Åpent spill og offisersaktivitet er målet og midlet for å nedkjempe motstanderen, og løperparet verdsettes høyt. Han spiller svært konkret, basert på mye variantregning.
2) Aktiv bruk av bøndene for å vinne terreng, og at dette oppveier for de svakhetene i bondestrukturen som dette kan skape.
3) Vektlegger betydningen av terrengfordel i stor grad.
4) Vektlegger tempoenes betydning i sjakk i stor grad. I dette ligger det at Paul nokså tidlig i partiene mange ganger har valgt skarpe og kritiske planer, noe som betinger nøyaktige og grundige variantberegninger for at disse planene skal kunne fungere. Å vinne tempo i stillingen gjennom trusler er et viktig virkemiddel i denne sammenhengen.

I NM-finalen for lag i Oslo i 2002 ble følgende heftige duell utkjempet mellom en opplagt og variantregnende Paul og en annen av Norges mest fargerike spillere: