Det er selvfølgelig umulig å si med sikkerhet hvem som var de første sjakkspillere i Tromsø. Allerede før stedet fikk byrettigheter i 1794 var de flusst med fint folk her, og borgerklassens menn spilte nok sjakk med samme dannede selvfølgelighet som damene trakterte cembaloen. Dersom spørsmålet begrenses til å gjelde litt mer vanlig folk med en seriøs interesse for spillet vil vi komme med et bud som vi trur det blir vanskelig å overtreffe: Paul Johan Øyen, født i Trondhjem i 1851, spilte sjakk i Tromsø fra 1869. Han forteller i avisa Tromsø 13. april 1927 (i forbindelse med at NNM for første gang ble arrangert i byen) at hans motstander (som dessuten lærte Øyen reglene) også var trondheimsgutt. Det var ikke lett å utvide motstanderkretsen for «Øyen visste ikke om noen andre i de dages Tromsø som dyrket det edle spill», ifølge Tromsø. Avisa beretter videre at «Øyen syslet med og pleiet sin kjærlighet til sjakken i årene fremover. Teori har Øyen aldri befattet sig med. Selvstudiet var for ham det fengslende.» Selvstudiet må ha vært kombinert med en viss sjakklig praksis, for da han med stor iver kastet seg inn i sjakklubbens aktiviteter i 1918 viste han seg å være i besittelse av en betydelig spillestyrke, sine 67 år til tross.
Tromsø Stiftstidende som også hadde mye sjakkstoff denne dagen, kan fortelle at «P. Joh.» bare ble bedre med årene og at «hans spil i sidste mesterskapsturnering har bevist at skal man kunne greie at slaa ham, maa man være paa vagt til det yderste for han synes ikke at la sig bringe ut av likevegt om han taper en officer eller et par bønder.» Og dessuten at «han fortjener den ros at paatrods av at han ikke er nogen utpræget kombination- og positionsspiller, saa er han allikevel den mest interessante motstander man kan ønske sig.» Så interessant var han at alle klubbens spillere gjerne utkjempet turneringspartiene i heimen hans da skrøpelige bein forhindret han fra å ta seg fram til klubblokalet. Dessverre er ingen av hans partier bevart.
Øyen var klubbens første æresmedlem. Styreprotokollene forteller ikke når utnevnelsen skjedde, men han hadde oppnådd sin heder allerede før klubben ble reorganisert våren 1924. Sannsynligvis fikk han sitt æresmedlemskap i tilknytning til generalforsamlinga 25. april 1923 da «man besluttet å tilstille P. Joh. Øyen en takkeadresse som erkjendtlighet for hans interesserte virke i klubben.» Han døde 16. juni 1929, i samme måned som Richard Reti, som nyss hadde besøkt byen. De to utkjempet to harde dyster under stormesterens simultanoppvisninger. Øyen tapte begge partiene, men i alle fall i et av dem stod han best til henimot sluttspillet. I klubben ble de to minnetalene påhørt stående.
Tromsø Stiftstidende opplyser også at Øyen avslørte seg som en kløpper i domino da dette spillet hadde sin gullalder sist på 1800-tallet!