Nordnorsk profil # 2:
Lars Andreassen
1.Hvor lenge har du spilt sjakk aktivt?
Som de fleste andre lærte æ trekkan som gutt, men det va lite spilling. I de bekymringsløse ungdomsåran, da tid va nokka man hadde nok av og ingen av oss kompisa va i nærheten av å ha kjæreste, ble det te at vi så på video stort sett hver helg. I mellom kvalitetsfilman som f.-eks.Bruce Lees samlede verker, ”Døden ved kirkegården”, og danske stjernetegnsfilmer (ikke om astrologi), spilte vi sjakk. Alle slo alle og æ ville vinne…;-)…Sia æ gikk på gymnaset va alt anna enn skolearbeid mer spennanes, så æ sprang derfor på det kommunale biblioteket (har hørt at det finnes sånne enda) og lånte Sigurd Heiestads E2-E4 og D2-D4. Og det va en vakker verden som åpenbarte sæ! I små glimt kunne logikken og skjønnheten smelte sammen og for en stakket stund fortrenge det faktum at æ på damefronten bare gjorde grove feiltrekk. På den tida hadde Paul Svedenborg ukentlig sjakkspalte i Fremover. En dag, på bibilioteket, mens Paul leste Dagens Næringsliv (børsspekulanten), gikk æ bort og sa æ ville prøve mæ i klubben. Dermed va det gjort. Narvik hadde da enda 3 ulike klassa i klubbmesterskapet, så æ hadde ikke uoverkommelig motstand fra første flytt.
Mitt første ratingtall va på 1213 og æ va stolt. Æ fikk en god sjakkvenn i Lasse Ruud og vi fulgte hverandre ratingmessig og prestasjonsmessig de nærmeste åran. Sia æ hadde begynt med Heiestads E2-E4 og Lasse også va kongebondespiller, ble det til at æ ble en smådjevel i alskens udda varianter i Skotsk, Italiensk etc. Dette skyldtes ikke minst påvirkninga fra heltan som Paul, ”Kokken” m.fl.. Narvikstilen e jo et kjent begrep. De guttan praktisere og kan trylle enda, selv om æ de siste åran greie å skjønne sånn noenlunde ka de pønske på. Lasse og æ studerte klassikeran te Bent Larsen, Max Euwe m.fl. Etter hvert kasta æ mæ over Nimzowitch ”mitt system” (anbefales!) og et utall av bøker fra Gunnar Berg Hanssens sjakkbibliotek. Det va den ”analytiske tida”, da man satt og fløtta brikka for å sjekke en kombinasjon. Nu slår man på Fritz. Trur ikke det e et framskritt sånn uten videre.
Etter noen år la æ om til dronningbondeåpninge, uten at æ vet koffør! I dag e æ like klønat i e4-åpninge som æ va ovenfor damene i hine hårde dager. Sia æ va nesten18 da æ begynte å spille sjakk ble æ jo senior på den tida æ begynte å utfordre +1500-spillera, og ratingtallet krøyp veeeeeldig sakte opp. Etter 4-5 år lå æ på ca. 1700 i rating og der ble æ i 9-10 år (æ e 37 nu). Æ spilte heller ikke så mye sjakk de åran. Fløtta fra Narvik, ble student i Bodø og etter hvert Tromsø og va innom litt postsjakk med noen sjakkvenna. Da æ som student skaffa mæ en antikvarisk pc386 med hele 24 mhz prosessor, fikk æ installert Chessmaster 3000. Den ga mæ mang en lekse i å ikke spille presist. Så kom internettrevolusjonen sjakkmessig. Æ spilte masse på FICS (Larsa)og først de siste åran på ICC (”Huitag”- samisk navn på et fjellområde i Divtasvuodna/Tysfjord). Kanskje va det den treninga som ga mæ et lite løft for plutselig løsna det sjakkmessig. Et stikkord e økt ”sjakklig selvtillit”. Uten den stagnere man og våge ikke å spille stillinge som e uoversiktlig hinsides kalkulering. Plutselig begynte æ å slå mesterspillera og tapte sjeldnere. Ratingtallet steig men æ spilte og spille for sjeldent. Det blir fortsatt kun 1-2 turneringe i året. Æ huske æ va på tur te Tromsøsjakken, i 1985 må det ha vært. I løpet av turen sa æ te Gunnar Berg-Hanssen, at drømmen min va å bikke over 2000 i rating. Så i 2003 fikk æ drømmen oppfylt.
2. Hva er din beste prestasjon på brettet?
Det må være når æ ble Kretsmester i 2003 og vant med 5/5. Ellers har æ vært den evige toer…..
3. Kan du nevne andre meritter?
Har aldri vunnet øverste klasse før dette, bortsett fra i x-antall lynturneringer. Blir jo kalt ”Lyn-Lars” for tida (hvilken dame har sladret?), etter de siste ukenes lynspilling i Tromsø og på ICC. Ja, så ble æ jo bymester i hurtigsjakk i Tromsø en gang.
4. Hva er ditt beste trekk i karrieren?
Et pussig spørsmål, det e som å forsøke å kåre banens beste spiller i fotball, et håpløst forsøk på å individualisere noe som e kollektivt og relasjonelt basert. Men som på fotballbanen kan enkelte manøvre fremstå som vakre i seg selv uten at det nødvendigvis er snakk om det var ”det beste”. Gode trekk finnes om stillinga e god! Men hvis æ skal finne frem nokka så ka med 25. Sxg6 mot Pål Røyset i NNM 1994, 19..b3 mot Jan Sigmund i Tromsøsjakken 1996, 18.Sxf7 mot Paul Svedenborg i NNM 1998. Fra 2003 kan æ nevne 56. Sh4 mot Romsdal. (se partibasen)
5. Hvem er den beste spilleren du har møtt?
Det e relativt! Selv om æ har blitt knust av et par stormestera e det utvilsomt Paul Svedenborg, særlig på åttitallet da han lå rundt 2400 i rating. Gapet mellom han og mæ va større da enn mellom mæ og en gjennomsnitts GM nu. På internett har æ møtt kjente stormestera, og har som oftest hatt små sjansa, og mot de beste spilleprogramman føle æ mæ maktesløs. De programman gjør mæ deprimert på den menneskelige sjakkens vegne.
6. Hvem er den høyeste ratede spilleren du har slått?
Det e kanskje Paul det også! På internett har æ slått mange stormestera, men da som oftest i 3 minutters lyn. For eksempel vant æ over Aleksei Dreev i ”bullet” og også en i teamet til Kasparov, ka han nu hete igjen….Begge e rata rundt 2700. Men så spilte vi ”1-minutts sjakk” da også. 1 minuttssjakk e helt rått! (se vedlagte partia)
7. Hva er ditt verste tap?
Hm…har kanskje fortrengt de verste. Håpe mitt verste tap ligger bak mæ og ikke foran mæ! Kan jo nevne rallarsjakken i 1999 Da hadde æ slått Paul og spilt mæ opp til vinststilling mot Kjell Ole. Æ skulle bare safe inn turneringsseieren, så mens tida mi ble knapp og æ ikke så den relativt enkle kombinasjonen, foretok Kokken en av sine utallige og berømte svindlinge, og æ ble nr. 2 i turneringa. En anna traumatisk greie va at broren min, Simon, slo mæ en gang da æ nettopp hadde begynt i sjakklubben. Han lar mæ aldri glemme det!
8. Hva er den største bukken du har gjort?
De største bukkan har æ gjort i mitt privatliv. Nylig måtte eksen og æ ta remis ved trekkgjentakelse. Sjakkens bukker e ergerlig der og da, men akk så ubetydelig. Den mest betydningsfulle bukken va ikke en bukk som gjorde at æ tapte et parti, men som gjorde at en vinststilling glapp til remis. Det va i Harstad Open i 1999. Det året det va det Nord Norsk GP og sammenlagtseieren stod mella Paul og mæ. I siste runde hadde æ spilt mæ opp til vinststilling mot Trond Romsdal. Så i hannes tidsnød og i en ganske enkel stilling overser æ vinsttrekket og æ ble nr. 2 i turneringa og nr 2 sammenlagt. Hørt den før? Argh!!!
9. Hva er ditt beste sjakkminne?
Kretsmesterskapet 2003 e jo ok å tenke tilbake på. Mange av turneringen i Harstad med pizza og øl på Lanternen-pub etterpå, har vært minnerike. Rallar Open på åttitallet uten røykeforbud og med Gunnar Johnsens kryddertobakk sitt i nesa enda. Den første utenbysturneringa mi i Harstad kor æ fikk 2,5/5 va magisk. Ai for en artig verden! Apropos Harstad: under kretsmesterskapet for lag noen år tilbake, spilte æ for Hamarøy; Ola Hansen og hans to sønner utgjorde resten av laget. Så møtte vi Trømsø 1 med brødrene Røyset og hele artilleriet og greide 2-2! Det va helt konge! Apropos konge og fedreland og alt det der….I 1986 va det litt spesielt; æ va innkalt til førstegangstjeneste på Steinkjersannan akkurat da NM ble arrangert der. Æ va inne i leiren i 1 døgn og fikk permisjon ei hel uke pga. NM. Da bodde æ i lag med Lasse Ruud på campingplassen og va overlykkelig over å slippe brakka. Tenk å kunne bo en hel uke i et fuktig telt og trives- kor ble den uskylden av…..? Vi spilte begge i junior B og ble nr. 3 og 5 om æ ikke huske feil.
2003 va et emosjonelt sjakkår kor æ virkelig oppdaga at det e det sosiale ved sjakken som kanskje betyr mest. Æ ble kretsmester og ratingmålet va nådd- men æ jubla ikke lenge- ka sku sjakken nu bringe? . I NNM kom beskjeden om at Tor Gran Nilssen va død. Æ kjente han ikke så godt, og æ hadde bare møtt han en gang ved brettet, men han va en del av sjakkmiljøet. Dødsbudskapet slo mæ helt ut da det kom og Jan Sigmund godtok mitt remistilbud; det ble en formiddag med refleksjon.
Tromsøsjakken i november 2003 blir æ alltid å huske fordi sjakken også da ble satt opp mot livet ellers. Hengepartiet med kjæresten va over og livet va like lystig som et sluttspill med bonde under. Det som gjorde utslaget for at æ deltok va at æ fant ut æ har en del gode venna i sjakkmiljøet. Æ ”feide” de 3 første av brettet, gikk ut på byen og vant festen (Æ har hørt at min versjon av ”Twist and shout” på Kelly´s Corner med husbandet som backingband, og æ iført kofte og solid styrepromille, neppe blir glemt med det første). Dagen etter greide æ bare 0,5/2, men verken da eller nu spiller akkurat det noen rolle. I sånne stunder sitter æ ved brettet og tenker koffør i helvete folk gidder å lage så mye bråk i sjakkmiljøet, som det vitterlig e noen ganga, selv om den gode vilje ser ut til å råde akkurat nu. Koffør e det slik at sjakkens ”Bragdpriser” blir tildelt de som har gjort det sportslig bra? De har jo strengt talt allerede fått sin heder og ære gjennom plasseringene og premiene/tittelinntegningene, samt respekten de møter. Vi burde heller tildele priser til de som arbeider for at du og æ har et sjakkmiljø å vanke i. Det finnes ikke en rating for sjakklig arbeide, men derfor bør vi nettopp honorere dette på annen måte.
10. Hva er dine styrker/ svakheter som sjakkspiller?
Min styrke e min desperasjon (en motstander på ICC ga mæ den karakteristikken). Æ føle æ må utligne både med hvit og sort og leite hele tida etter det mest dynamiske og skarpe som gjør stillinga uklar og sjanserik. Det e også fordi æ kjede mæ så lett. Æ like mæ godt når det e litt uklart og hvis det blir gjensidig tidsnød føle æ mæ komfortabel. Ikke minst fordi adrenalinnivået stige dramatisk- æ trur vi sjakkspillera e avhengige av det kicket. Kanskje derfor æ komplisere partian så ofte? Den siste halvtimen i et sjakkparti e som oftest vanvittig spennanes, klokka tikke, klaffen reise sæ, ser motstanderen svindelen? etc. Kanskje all lynspillinga på nettet har gitt resultata, men uansett spille æ bedre jo fortere det går. Æ e ikke like komfortabel i langpartia , og ende ofte med at æ står dårligst og må være enda mer desperat for å berge remisen. Æ har noen ganga for stor tro på potensialet i egen stilling og overser at motstanderen også har lov til å angripe. Og så mangle æ det genet som gjør at æ kan ”finne planen” som Bent Larsen i sin tid ønska vi sku gjøre. I stort sett alle partia sitt æ der og har ikke snøring på korsen æ ska spille videre. Trur det e der forskjellen mellom oss dødelige og stormesteran ligge- ellers e de bare djevelsk dyktig til å spille praktisk og la rutinen slå inn?! Ellers kan æ rett og slett for lite sjakk- æ har studert lite sjakk og åpningsspillet mitt bære preg av det. Æ bør innstilles til Nobels fredspris for mine konfliktløse åpninge! Og sluttspill tør æ knapt tenke på. Men æ spille best når det e nokka konkret å regne på. Æ har spilt få partia egentlig, knapt 300 rata. Sku gjerne spilt mer, men det har vært snakk om prioriteringe de siste åran.
Egentlig går æ bare å vente på at det ska arrangeres Fischerandom-turneringe! Kan vi ikke lage et mesterskap/NM i det da? Tenk, alle de ”natural born players” der ute som e så talentfull, men som ikke hevde sæ pga. manglanes trening. Dette ville ordinærsjakken tjene på, helt sikkert.
11. Hvem er din verste motspiller og hvorfor?
Paul Svedenborg. Vel har æ ok score mot han de siste åran, men fremdeles får æ følelsen av å bli henretta bare æ ser han bak brettet. Det henger nok sammen med at han spille en form for sjakk som kreve at man må våge å utfordre han, og det torte æ ikke i mange år. Og det e nettopp der nøkkelen til å bli bedre ligger. Man må våge å ta utfordringen som oppstår ved brettet. Det betyr i praksis å spille stillinge man ikke like, ikke greie å foreta en klar stillingsvurdering av, å befinne sæ i den berømte tåkeheimen. Og spillera som spille på det motsatte av Paul, dvs. e ultraposisjonelle, e heller ikke så lett å skubbe sæ på- sjakken har så mange muligheta at de forsiktige generalan alltids finne et trekk for å gjøre stillinga fri for grums og gugge.
12. Hva er dine kortsiktige og langsiktige mål som sjakkspiller?
Hm…mitt langsiktige sportslige mål e jo nådd. Høres oppgitt ut kanskje, men nu ønske æ egentlig bare å pusle med sjakken som før og forsøke å bli bedre der æ e svak- dvs. bli litt mer stødig i åpningene og ha litt mer jevn spilletrening. Har jo løst å se kor mye bedre æ kan bli (uten å trene for mye!). Ellers ønske æ å trives i sjakkmiljøet og kunne dyrke vennskapan og dele flere gode turneringe med dokker! Andre mål æ har e å kunne delta i en større internasjonal sjakkturnering og få internasjonal rating. En drøm e også at det nystiftede Samisk sjakkforening vil kunne etableres flere plassa; etter hvert e det naturlig at det søkes om assosiert medlemskap i FIDE og at det stilles et samisk lag i nasjonale- og nordiske mesterskap og kanskje sjakk-OL/EM. Det ville skapt rekruttering! Tenk å kunne bli most av det russiske landslaget i runde 1….
Her nordpå ønske æ, som æ har foreslått til det kjedsommelige, at vi kan utvikle en årlig internasjonal sjakkturnering som gir oss en mulighet til å spille mot tittelholdera uten at vi må dra til Gausdal eller København. Ideelt sett burde det være en turnering som gir sjansa til tittelnapp og internasjonal rating, men det trenger ikke være en turnering som vare en hel uke om det blir for dyrt/upraktisk. Barentsmesterskapet har en sånt potensiale nu når ”Kalotten” ser ut til å svekkes, eller gjør den det egentlig nu som Hammerfest som by får et løft?! Kanskje må de enkelte klubban nordpå få større eiendomsfølelse til Barentsmesterskapet for at vi kan få til den økonomien og oppslutningen som må til for å få til et slikt sjakklig flaggskip. Æ har jo sett for mæ at spillestedet rullere mens navnet bestå på en sånn turnering. Mange æ har snakka med e positive til dette, men vi mangle en kollektivisme som løfte blikket ut over klubbnivået.
Håpe vi kan opprettholde NNM som landsdelens egen årlige indremedisinske sjakkhappening, tror vi trenger å holde ved noen tradisjona. Men tradisjona kan være som en dobbeltbonde noen ganga, ting står i veien for hverandre. Kanskje NNM kan være en del av et utvida Barentsmesterkap? Trur vi må våge å tenke tanken på at måten vi organisere oss på ikke trenger å være basert på klubba, geografi og nasjonalstata. Barentsmesterskapet, Samisk SF, e eksempla på at andre dimensjona enn ”norsk geografi” kan være basis for nyskaping innen sjakken.
Og æ e for at klubban nordpå slår sæ sammen og danne lag til Lag NM- helst i NM-gruppen , men omså i den åpne klassen. Trur de sørpå e interessert i at vi stille sterkest mulig lag ,både av legitime og sportslige grunna. Og koffør ska vi ikke importere spillera om nødvendig? Norge e jo pussig sånt sett. Snart det eneste utaførrlandet som ikke hyre inn sterke GMa i seriesjakken. Har selvsagt med økonomi å gjøre, men hallo- I Norge burde det være potensiale for et økonomisk løft for klubban. Trur vi ikke e flinke nok til å hente inn sponsormidla. Æ vet NSF har forsøkt sæ på sponsormarkedet, men vi kan være mer profesjonelle og kreative for å få de store selskapan i Norge (med overskudd) til å sponse sjakken. Særlig nu når Magnus ser ut til å bli rikskjendis.
13. Har du noen favorittåpninger?
En gang va det italiensk. Nu e det den åpninga som æ til enhver tid greie å utligne med. Æ vet om mange åpninge som æ frykte derimot. Fikk en ide, kanskje æ sku ta en titt på de åpningan æ ikke vet ka æ ska spille mot, og så spille de sjøl…..hehe, be aware! Med 1 d4 har æ meget god score, selv om æ egentlig vil spille 1 e4., fordi at æ mot 1 e4 slite voldsomt.
14. Hvem er din favorittspiller(e)?
Egentlig alle som stille opp år etter år og bidrar gjennom deltakelsen til den sjakkfamilien vi e…. gens una sumus. Men æ må nevne Paul Svedenborg for alt det vakre han har stelt i stand i alle år (ok M. Tal også da). Karpov for å spille så logisk og ”enkelt” og ’enda’ vinne VM. Gunnar B. Hanssen for både å ha vært en god læremester og en god venn. Ellers har æ tru på at det vil dukke opp en ny Svedenborg her nordpå ganske snart. Og mange av dagens-og gårsdagens- spillera har ikke utnytta sitt fulle potensiale, vi har ikke god nok matching her nordpå, i tillegg e vi underrata. La oss importere ratingpoeng og spillera sørfra…hehe.
15. Hva blir din neste sjakkturnering, og hvilke forventninger har du til denne?
Når æ begynte på intervjuet skreiv æ Tromsøsjakken 2003. Nu e den historie, så det må bli nokka i 2004. Rallarsjakken e vel nærmest. Forventningan e å prestere litt bedre enn forrige gang og samtidig ha det sosialt gøy (kan være en inneboende konflikt i dette….men æ drar heller til med ”Twist and shout” fremfor å forberede mæ foran søndagsrunden).
16. Hva forbinder du med en god sjakkturnering?
”Kalotten”, selv om æ aldri har deltatt der! De ser ut til å greie å kombinere det sportslige med det sosiale og ha god standard på spillelokalan. På Hamarøy laga vi (Ola Hansen og æ) to ganga en hurtigsjakkturnering skodd over samme lest. Æ like turneringe som e attraktive av sportslige og sosiale grunna. Tromsøs mangeårige NNM-arrangementa står det respekt av.
17. Hva interesserer deg utenfor de 64 sjakkfeltene?
Min andre store hobby e musikken. I likhet med sjakken har æ pusla med gitar og sang sia den gang da. Motivet va i likhet med sjakken et ønske om å få kunne ta del i- og beherske kunsten å skape noe vakkert. Et godt refreng , en harmonisk passasje, et crescendo, klimaks,….jo da, musikk og sjakk har noe erotisk over sæ, bare så det e sagt, uten å trekke sammenligninga for langt. Dessuten va det et forsøk på å sjekke damer. Og det hjalp…for mine kompisa vel og merke. For mens æ satt og klimpra på gitarn passa kompisan mine på å oppfordre mæ te å fortsette, samtidig som de stakk av med damene som va til stede. Ikke et sjakktrekk akkurat. Æ va for sjenert dessuten. Vel det har i hvert fall endt opp med at æ e på ca. samme nivå musikalsk som sjakkmessig. Kan vel si æ har fått et løft der også i de siste par åran. En grunn te det e at æ har gått over til å satse mer bevisst på ”samisk musikk”. Lage sanga og søng på lulesamisk og har tatt inn en del joikelementa. Sjekk for eksempelhttp://www.steppenwolf.com/fromtheroad/2002bodo/bodo2.html . Æ har starta et samarbeide med ikke ukjente Frank Remman. Frank og æ ble kjent fordi vi bodde på samme gang på Prestvannet studenthjem. Vi spilte sjakk og musikk om hverandre. Æ på gitar og sang, han på keyboard (se bilde) Og der æ kunne gi han noen sjakklige tips, har han influert og inspirert mæ med sitt musikalske talent. Vi har holdt to konserta så langt i 2003 på to ulike samiske festivala, www.markomeannu.no ogwww.nana.no. Drømmen min e å få utgitt en mini-CD om ett års tid eller så. Skal bare lage Sangen først…..
18. Har du et livsmotto?
Ja, men æ greier som oftest ikke å følge dem opp i praksis. Som en klok person sa en gang. ”Æ stole på menneskan, det e demonan inni dem æ ikke stole på”. Æ prøve å kvitte mæ med mine demona slik at æ kan være i praksis det æ ønske å være for andre, en som e tilstede og som man kan stole på.
19. Hva gjør deg glad?
Når den gode vilje vinner kampen. Når æ får en ”eargasm”- dvs. en musikalsk højdare. Når brikkene flyter og jeg ser ”alt” og aner sammenhengene som Neo i ”Matrix”-filmene. Når motstanderen ikke ser korsen han kan få en overlegen stilling fordi æ som vanlig har overspilt stillinga (som oftest en HAN dessverre. Sku ønske vi kunne debattere sjakkens iboende kjønnsdiskriminering uten å falle inn i biologismen og lignende. I likhet med organiseringa av politikken, e sjakken tradisjonelt sett organisert og utviklet basert på menns fritid og yrkesliv. Sjakkens ”uskrevne regler” e kjønnet! At mange menn vil ha sjakken som en mannsbastion for å slippe unna dama hjemme e en anna sak.).
20. Hva liker du minst?
Når småligheten, misunnelsen og alskens små demoner hos folk (eller nasjoner), hindrer den gode vilje i å bryte gjennom slik at vi får diskutert sakens kjerne og de virkelige problemene. Og det e ikke gøy å spille rævva sjakk heller. Halsvonde når æ vil synge e ikke moro. Men sistnevnte ting blir så sørgelig overfladisk når det blir motvind i de tingan som betyr nokka; parforhold, vennskapsrelasjona osv.
21. Hva er yndlingsmaten?
Masse! Egenfiska dábmuk (ørret) eller rávdda (røye) stekt mens den enda spreller. Fersk sájjdde (småsei). Røkt reinkjøtt frest i panne med hvitløk. Sterk asiastisk mat. Àhkkus (bestemors) kjøttkaker eller oksesteik i brunsaus (slik de kunne lage brunsaus før kolesterolen ble oppfunnet). En halvliter og en pizza i godt selskap m.m. Eller bare ”luft” hvis kjærligheten e tilstede.
22. Hvilken musikkartist/gruppe foretrekker du?
Har lytta og foretrukke alt mulig. Har hatt sansen for den gode melodien, gjerne gitarbasert, men formen der og da avgjør ka æ foretrekke.. Noen utvalgte helter; Beatles, Simon & Garfunkel, Mannfred Manns Earthband, AC/DC, ABBA, Barclay J. Harvest, Finn Kalvik, Mari Boine. Nu førr tida høre æ på Damien Rice, Vamp,Ulla Pirttijärvi osv. Mange artista har laga ”sangen”- en sang som får tida til å stå stille og sansan til å åpne sæ. Sett for eksempel på Ulla Pirttijärvvis ”Inger-Mari”- en sang/joik så uendelig vakker , som krype inn i en og åpne sansan; akkurat som en solfylt sommermorgen på Huitag mens kaffekjelen trekke.
23. Hva ville du tatt med deg på en øde øy hvis du fikk velge 3 ting?
En pc med innebygget satellittelefon. Ikke for å ringe etter hjelp, men for å logge mæ på ICC og Tromsø Sjakklubbs hjemmeside. Så va det valget mellom en kvinne, sjakkbrettet og gitaren. Hm… Kom på en vits med lignanes tema; som følge av samarbeidet med den internasjonale romstasjonen, skulle stasjonen i 1 år bemannes med en astronaut fra hvert samarbeidsland. Astronautene kunne ta med seg inntil 50 kg. i egenbagasje. Russeren valgte å ta med sæ greske grammatikkbøker, han hadde alltid hatt lyst til å lære sæ gresk. Franskmannen tok med sæ kona si på 49 kg. og en flaske vin. Amerikaneren elska havannasigara så han tok mæ sæ 50 kg. sigara. Etter ett år landa de og først kom russeren ut og talte til folket på flytanes gresk. Vill applaus. Så kom franskmannen ut med kona og et lite barn på armen. Enda villere applaus. Så kom amerikaneren ut. Rød i fjeset stormet han bort til mikrofonen og brølte: ”E det noen som har fyr??”.
24.Kan du anbefale en god bok?
Det e med bøker som med musikk, erfaringan og smaken endre sæ og opplevelsen av bøkene med den. Hardy-guttene va verdens beste bøker i si tid, og Morgan Kane/Clay Allison, McLean, Bagley, Follet har æ vel lest de fleste av. Så va det en periode kor ”Cats” og dets like va høyprosa. Æ har slukt masse krimlitteratur og gjør det enda. Æ lese det meste innen ”svenskebølgen” i så måta , og tar med mæ de norske som Staalesen, Fossum etc. Har selvsagt fått med mæ atskillige av bøkene på topp 100-klassikerlista, men det bli e en stadig lengre liste over bøker æ burde lese. Men skal du ha en ”bokopplevelse” kan du skaffe den norskspråklige utgaven av Nils A. Valkeapääs diktbok som han fikk Nordisk Råds litteraturpris for ”Solen, min far”. Boka i sæ sjøl e et dikt, den må bare oppleves. La Ulla synge i ”Inger-Mari” i bakgrunnen. Har lest mye Coelho i det siste. ”Alkymisten”- for eksempel e en glad-bok. Den kan på sitt vis sammenlignes Nimzowitches ”mitt system”, dvs. en bok som kan forandre livet ditt, eller sjakkspillet.
Får konsumert en del sjakkliteratur også. Har sansen for de forklarende bøkene av for eksempel Tisdall, Yermolinsky, Dvoretskij, Watson. m.fl.. Men æ savne sjakkboka for oss normale brikkefløttera som verken har GM-ambisjona eller spesiell klisterhjerne. Men kanskje sjakken e slik at man må sette sæ ned og virkelig jobbe med enkelte temaer og stillinge for å komme videre? I dag med PCa til hjelp kan man jo terpe på enkelte stillingstypa og åpninga for å få praksis. Et forslag. Vi lage en bok kor vi får mange spillera fra ulike klassa/ratingnivå til å kommentere egne partia. Så får vi mester/elite spillera (+Fritz) til å kommentere de samme partian for å ”åpne opp” for alternative plana, bedre trekk etc. Kan bli et spennanes prosjekt. Et problem med mange sjakkbøker e nemlig at vi får presentert partia kor forfatteren vil fremheve sæ sjøl og sin ”logiske sjakkhjerne” slik at partian i ettertid fremstår som komplette mesterverk kor alle trekkan henge sammen.
Når æ spille sjakk fremstår partian underveis svært sjelden som logisk kor æ har en klar plan. Som oftest e det bare tåke og forsøk på å unngå å bukke i to-tre trekk. Korsen ”GM-Falkeøye” greie å tenke på svake felta, halvåpne linjer, dronningfløymajoritet etc. e over min forstand. Kor får de tid til å tenke på sånt underveis i partian?-Æ tenke aldri sånn. Vanligvis blir det :
”Ok så ble det en dronningggambit igjen. Herre, koffør spille æ sånt som æ ikke har studert ordentlig? Tc8. oi da true han å spille d5 og får hele sentrum og ka gjør æ da? Koffør spilte æ ikke c4 i forrige trekk, så hadde æ unngått det?. Hm..40 min. på 23 trekk, dvs. ca. 1,45 min.pr. trekk, eller nærmere 1.50. Han har over 3 min . pr trekk igjen. Faen og! Ok, Lars , gjør som Kotov, finn kandidattrekkan og analyser som et tre. Vel, Lg5 sette springeren under press, men han spille d5 for det og han står en tanke bedre fordi d4-bonden e like ensom som æ va i 17 årsalderen. Vel Lf4 da. …d5, satan, koffør spilte æ ikke c4 i forrige trekk? 36 min igjen. Må pisse også. Her blir det tidsnød for mæ. Tape æ kan æ bare bli nr. 3 maks. Ok, Se5 da, det va ikke mye dynamikk igjen her. Nei, det ser remisaktig ut. Ka med å grise til litt, være litt ”naughty boy”? Selv om æ har dårlig tid vil det skape sjansa (for han, sku ønske det va en hun, eller ”Ellen”), men mer moro enn en lik stilling kor han har sentrumsfordel. Te1, hm. Eller Lf4 for å støtte Se5? Ok prøve den, så får æ tenke gratis på hannes tid. hehe, 32 min. igjen. Fritt for kaffe igjen. Håpe han ikke spille d5. Ka med h4 forresten?….”.
25. Hvis du fikk 1 million kroner, hva ville du brukt pengene til?
Enn anna vits: mannen kom hjem til kona og sa: ”pakk kofferten kjerring æ har vunne i Lotto!” ”Åh herregud kor artig” peip ho, ”kor vi ska dra?”. Han svarte ”Dra kor du vil, du ska i hvert fall ut herifra”. Ingen kvinner liker den vitsen, menn ler sæ skakke av den.
Æ ville tatt en lang ”kjenne-etter- pause” for at ikke smådemonan i mæ sku få fritt utløp. Æ ville helst ikke brukt pengan, men ”investert” de i mæ sjøl og forhåpentligvis andre. Så ville æ skaffa bærbar PC med full sjakkpakke, og mange sjakkbøker. Æ ville kjøpt ny gitar og opptaksutstyr. Så ville æ ha begynt på CD ’en. En luksus æ ville innvilga mæ, e å bytte bil, min gamle SAAB99 fra 1982 e vanskelig nu i kulda.
26. Hvor ser du deg selv om 10 år?
Det som e spennanes med livet e at vi må gå de veian vi må gå og leve vår egen historie, og våge man det vet man ikke kor man havne. Kanskje e æ ikke i sjakkmiljøet lengre. Kanskje æ har begynt å spille bridge? (nei, bare kødde!). Men nokka som høres fint ut e:
At æ håpe æ e forelska over hau, har familie, og at æ e ferdig med doktorgraden i samfunnsvitenskap som æ bale med nu. Da e æ forhåpentligvis på vei te å utgi min 2 CD (eller ka det nu kommer til å hete da), enda i tett samarbeide med Frank. Sjakklig sett har æ en NNM-tittel i beltet, holder ratingtallet på mesternivå og drar på en årlig sjakkferie ut i verden. Beskjedenhet e en dyd æ også har fått mer av. Spør mæ om 10 år!
27. Hvordan vil det gå med sjakken i framtiden?
Sjakk vil alltid være der selvsagt og være et av verdens mest populære hobbyspill. Og så snart sjakklubban gjør sitt inntog på internet for alvor vil vi se en eksplosjon i antall nett-turneringe. Vi vil kunne få lokale servere a la ICC/FICS og den enkelte klubb/krets kan arrangere lyn- hurtigsjakkturneringe ved hjelp av enkle midla. Det finnes jo hurtigsjakk NM på nett allerede, og lagsjakken nasjonalt/nordisk vil bli arrangert på samme måte- man må ”bare” samle lagan på ulike spillested med hver sin maskin og la en turneringsleder overvåke spillets gang. Turneringstilbudet vil kanskje også svekkes til fordel for hurtigsjakk og større turneringe og en rekke klubba vil bli nedlagt. Skal vi holde på med en hobby som e så tidkrævanes i en stressa hverdag må vi dyrke galskapen og ha gode spilleforhold. Enkelte klubba e virkelig flink til det.
Æ trur også vi vil se en ytterligere profesjonalisering og tendens til å ”speede opp” sjakken- gjøre den mer kommersiell. FIDEs nye betenkningstid og knock-out turneringe som midla for å kåre verdensmesteren har jo økt spenningsnivået, men vil medføre at vanlig sjakk blir som fem-mila i Kollen, nokka for nostalgikera og selvpinera. Før eller sia vil de tittelkvalifiseranes turneringan bli undergravd og ELO overta som hovedkvalifikasjon, akkurat som i tennis.
Det rekrutteringsarbeidet som gjøres nordpå for tida vil selvsagt medføre at antall medlemma i de store klubban vil øke og æ e storveis imponert over de som står på for barnesjakken. Ikke for å være bakstreversk, men æ kan ikke la være å tenke på at vi også burde tenke på å tiltrekke oss de som allerede kan sjakk- litt eldre ungdom og voksne. Det må jo være over en million bare her i landet som kan spille sjakk- vi trenge ikke lære dem opp, men få dem interessert i å spille oftere! Da må vi se på korsen vi tar i mot folk i klubban, kor ofte vi har klubbkvelda, korsen form for sjakk vi spille og lignende. Det e lite sannsynlig at den lokale sjakklubben vil få rekruttering hvis gjennomsnittsratinga e på 1500 og følgelig vil slakte alle som prøve sæ. Uten klasse 3 i Narvik i si tid, hadde æ neppe spilt sjakk i dag. Tør knapt tenke på kor mange vi har jaga bort fra sjakklubban opp gjennom åran. Sånn sett e den største trusselen mot den aktive sjakken vårres egen bedagelighet og tradisjonalisme.
Æ foreslår vi utvide ratinga til også å gjelde hurtigsjakk, dog med lavere k-verdi. Det øke verdien av den turneringsformen og gjør det mulig å lage ”kombinasjonsturneringe” kor også hurtigsjakkpartian rates. Den nasjonale ratinga kan være basert både på lang- og hurtigsjakk, så får den internasjonale være basert på ”langsjakken”.
Partiene:
Æ har forsøkt å velge ut en knippe partia som har nokka å gjøre med intervjuet. Den spesielt interesserte kan sjekke ”arkivet” mitt på ICC, eller Nor-base. Skriv ”Lib Huitag” på ICC. Æ har lagra 100 partia som æ synes va ok der og da. Det e mest gambita, men når Dreev går 1 på, kan vel andre også?
