Magne Bergvoll ble tett på 84 år gammel og hadde totalt 5 Tromsømesterskap i sjakk i beltet sitt
Foto: Privat
Magne Bergvoll døde på Manila fredag 24. oktober
Magne Bergvoll døde på Manila på Filippinene sist fredag. Dit flyttet han i 2012 og bodde der med sin hustru Joy. Magne ble født den 1. november i 1941 og fylte 80 år i 2021. Han hadde et lagt og rikt liv der sjakken var en viktig ingrediens. Han fikk totalt 7 barn som alle bor i Norge. Av disse er tre tilknyttet Tromsø sjakklubb indirekte eller direkte. Datteren Sissel er gift med mesterspiller Øyvind Pedersen som er medlem av klubben vår, mens de to yngste sønnene hans Mats og Andreas begge har gått grader i TSKU og begge har spilt i TSK. Mats ble sågar en sterk Mesterspiller og har to klubbmesterskap på høyeste nivå i Tromsø sjakklubb. Magne Bergvoll gravlegges i Manila på Fillipinene.
Vokste opp på Ibestad – flyttet til Tromsø
Magne vokste opp på Ibestad der han begynte å jobbe på båt tidlig, før han til slutt endte opp i Tromsø. Han var utdannet innen arkitektur/byggmesterfaget – en utdanning han tok i Sverige i sine unge år. I Tromsø jobbet han lenge i forskjellige engros firmaer som hadde med maling og tapet å gjøre, blant anna i Normiljø som han eide sammen med sin bror Bård. I Tromsø ble han tilknyttet sjakklubben på 60-tallet der han vant flere mesterskap og turneringer, var formann og fikk De Gode Trekks Medalje i sølv. Det går fortsatt gjetord om Magne Bergvoll, hans angrepssjakk og særlig hans lynbravader. Sin aller siste opptreden i lynsjakk i Tromsø SK hadde han i mai 2002 da han vant lynsjakken på klubben med 11/11 foran Frank Remman.
Magne sammen med sjakksønnene Andreas og Mats som det er 3 år mellom
Foto: Privat
En lang fartstid innen sjakken
Magne Bergvoll spilte i Eliteklassen i Harstad i 1976 og fikk 4.5 av 9 mulige der – en sterk bedrift og da ble han lagt merke til over hele sjakk-Norge som et stort naturtalent. I 1977 var han formann i klubben vår og han fikk altså De Gode Trekks Medalje i sølv i 1978 av klubben for lang og tro tjeneste. Men hans farttid i Tromsø sjakklubb startet lenger før dette da han startet opp på 60-tallet sammen med spillere som Gunnar Johnsen, Sverre Heim og Frans Larsen. Da Frans Larsen kom tilbake etter noen år på Østlandet på slutten av 60-tallet var dermed Magne Bergvoll og Sverre Heim de sterkeste i klubben og de likte å få ny, sterk motstand forteller Frans. Han fant fort tonen med Magne Bergvoll og de møttes ganske ofte utenom klubbkveldene sosialt. Utenom den vanlige lynsjakkdunkingen, så fant herrene Larsen og Bergvoll ut at vi skulle gi ut et turneringshefte over Høstturneringen 1967, en turnering som hadde rimelig god deltagelse. Samtlige partier ble kommentert av en rekke av deltagerne og kvaliteten ble så høy at vi laget et nyopplag i klubben i 1988 som du kan laste ned den dag i dag. Frans kan fremdeles huske hvordan de hjemme hos Bergvoll sveivet Magnes spritduplikator for å mangfoldiggjøre denne turneringsboken – det var tider. Sverre Heim vant turneringen foran Frans Larsen, Gunnar Johnsen og Magne Bergvoll. Samme år ble de samme fire herrer Norgesmestre i postsjakk for lag, herrene Sverre Heim, Frans Larsen, Gunnar Johnsen og Magne Bergvoll var faktisk så suverene at selv om førstebordsspiller Heim glemte å melde ferie og tapte et par partier på det – så ble det et Norgesmesterskap på dem!
Magne var en sosial og fin fyr i klubblivet som var godt likt
Gunnar Johnsen husker Magne som en positiv fyr i sjakkmiljøet som var et stort naturtalent. At han ikke leste seg opp på åpningsteori og andre viderverdigheter gjorde at han ofte fikk problemer i åpningsfasen, særlig med de svarte brikkene – men med hvit var han rett og slett livsfarlig. Hans kreativitet og angrepskraft gjorde at han lå flere tiår forut for sin tid sjakklig på flere felter. Hør bare hva Gunnar Johnsen beretter: «Mot Caro-Kann spilte han e5 40 år før det ble moderne. Mens vi andre påsto at det var dårlig, for det hadde Capablanca lært oss. Mot siciliansk spilte han den «engelske» varianten med Le3 og f3, plan g4-g5. Mens vi andre insisterte på f4-f5, for det hadde Lasker lært oss.» Magne fant altså mange gode angrepsoppstillinger som ikke var dogmatiske. Magne Bergvoll herjet i NM 1976 i Harstad. Elite og mester var slått sammen i en gruppe det året og det var noen elitespillere som følte seg truffet av et jordskjelv i møte med Bergvoll sin angrepssjakk. Gunnar Johnsen husker levende hvordan han spilte Caro Kann, og at Magne selvfølgelig spilte fremstøtsvarianten med e5. Da forsto han ikke helt hva som skjedde før stillingen holdt opp med å gå helt opp i liminga. Det måtte et kvalitetsoffer til for å berge remisen i det oppgjøret og i flere andre oppgjør tok altså Bergvoll seieren hjem som mot Egil Eikseth fra Bodø. I siste runde rammet så et sterkt angrep Ole Christian Moen – Moen skjønte definitivt ikke hva som traff ham og Magne Bergvoll vant dette viktige sisterundeoppgjøret. Bergvoll var altså et naturtalent i ordets mest positive forstand. Han vant tre Bymesterskap i Tromsø sjakklubb og to Klubbmesterskap i klassisk sjakk i sin tid.
Magne bodde sine siste 13 år i Manila
Foto: Privat
Her er et eksempel på Magne sitt angrepsspill fra NM i 1976:
Spilte lynsjakk på klubben sporadisk etter at han sluttet i klubben
Magne kom altså inn i klubben på 60-tallet – nærmere bestemt i 1962. Selv husker jeg han som en lynhai i 40-årene som kom innom Tromsø sjakklubb høsten 1986 titt og ofte og han var sterk, taktisk og angrepsorientert. Boklig lærdom og åpningsteoretiske verker var aldri Magne sin greie, så ofte kunne det gå galt i åpningsspillet – men han fant alltid kreative løsninger og var ikke redd for å ofre en offiser eller to! For han ble veien til mens han gikk. Etter partislutt var det ofte etteranalyser om ditt og datt der han ikke likte å gi seg før han fikk det som han ville. Frans Larsen forteller også om dette – at Magne likte etteranalysen. Så sent om i 1993 var han medlem av sjakklubben og han spilte mye lynsjakk den våren. Da gikk han riktignok hjem etter endt klubbkveld, men på 80-tallet da klubben lå på Alfheim skjedde det ofte at Magne og de andre lynhaiene i klubben spilte natten igjennom før Magne gikk hjem og dusjet før han gikk videre på jobb! Han elsket spillet.
Flyttet til Filippinene i 2012
Magne flyttet til Filippinene i 2012 der han fant en fillipisk kone som heter Joy. Der bodde de i lag i alle årene etter da varmen var bra for helsa hans. Joy har fortalt til sønnen Mats at Magne alltid brukte mye tid på å spille sjakk på PC-en gjennom uka – han elsket fortsatt spillet. Til og med dagen han døde satt han å spilte nesten helt til det siste før han ble hentet av ambulansen. Han vant det siste partiet han spilte på nett. Sønnene Mats Bergvoll og Andreas Bergvoll som begge er sjakkspillere besøkt Magne og Joy i fjor i et par uker. Det ble litt sjakkspilling da også, for han var fortsatt en ganske sterk spiller som Mats måtte jobbe hardt for å kunne slå. Til tross for at han var blitt over 80 år, var han veldig aggressiv i spillestilen og ville ikke gi seg!
Magne Bergvoll og kona Joy som han bodde sammen med i Manila de siste årene av livet
Foto: Privat
Jeg takker mine kilder, Mats Bergvoll, Gunnar Johnsen og Frans Larsen.
Tromsø, 27/10-2025.
Sven Wisløff Nilssen
Aktuelle lenker: