Sjakk og flaks av Rune Vik-Hansen

by  • 

 

Rune Vik-Hansen er medlem av Tromsø sjakklubb, filosof av utdannelse og skriver om flaks i sjakk
Foto: Anniken Vestby

 

 

En introduksjon av Sven Wisløff Nilssen

Artikkelen under er skrevet av den Tromsøbaserte filosofen Rune Vik-Hansen og omhandler flaks sin rolle I sjakk. I stedet for å angripe problemstillingen på tradisjonelt vis – ved å vise til eksempler på ulike måter hell influerer resultater på i sjakk – tar han utgangspunkt i Jegets mulige valgfrihet og problematiserer dette opp mot hva vi er bevisst og hva vi ikke kan være bevisst. Vik-Hansen konkluderer med at de viljeshandlinger vi utfører under sjakkpartier ikke er så bevisst styrte som en kanskje skulle tro og at vi slett ikke kontrollerer prosessene i hjernen/sinnet fullt ut. Denne erkjennelsen tilsier at det er rikelig med flaks i sjakk, noe forfatteren også konkluderer med. Allikevel er det hverken konklusjonen eller drøftingen som er det mest spennende ved artikkelen – men erkjennelsen av hvor store områder vi aldri kan få kontroll på i livet eller i sjakken. Forøvrig er det mange som hevder at det finnes flaks i sjakk, men ikke uflaks… Er du engelskspråklig har denne artikkelen nylig stått på trykk i Chessbase under navnet – Chess and Luck. 

 

Sjakk & flaks*

(*Hva som følger er en forkortet versjon av fullversjonen av artikkelen.)

  Kanskje kun overskygget av debatten om sjakk er sport, idrett eller bare et spill (Vik-Hansen, 2013), synes spørsmålet om flaksens rolle i sjakk å fascinere såvel spillere og ikke-spillere som profesjonelle og amatører.

  Bare den blotte mulighet for flaks, synes å motsi og underminere oppfatningen av sjakk som en rasjonell aktivitet hvor dyktighet og ferdigheter alene, i motsetning til for eksempel kort- eller terningspill hvor flaksen hevdes «å jevne seg ut på sikt», antas å avgjøre utfallet. Sjakk oppfattes med andre ord som en aktivitet hvor spillerne kontrollerer årsakskjeden i en slik grad at vi ved trening og anstrengelse forbedrer oss og således kontrollerer utfallet eller resultatet.

  Forestillingen om at flaks ikke spiller noen rolle i sjakk er, kanskje overraskende, intimt knyttet til en forestilling om fri vilje, en idé om kontroll, som selv er knyttet til et begrep om en bevissthet og et bevisst Jeg. Vår første oppgave består derfor i å klargjøre hva slags type aktørskap, eller kontroll, som ville utelukke flaks fra å spille en rolle i sjakk.

  Menneskelig aktørskap lar seg kanskje oppsummere som (1) handling, (2) tenkning og (3) persepsjon (sansning).

 

 

Rune tenker ved sjakkbrettet – hvor mye er en bevisst viljestyrt handling og hvor stor blir vilkårligheten?
Foto: Anniken Vestby

 

Menneskelig aktørskap—handling

Hva gjelder aktørskap, er samspillet mellom kropp og ånd, eller sjel og legeme, mye debattert hvor problemet ligger i å redegjøre for hvordan mentale tilstander, eller egenskaper, som å se farger, erfare smerte, smake eller lukte noe, kan få fysiske lemmer («armer og ben») til å bevege seg—en dualisme som kanskje kan oppsummeres som to hittil uforente prinsipper:

  1. Prinsippet om det fysiske domenets kausale lukkethet som hevder at enhver fysisk virkning eller hendelse har en fysisk årsak. I et fysisk system, som en menneskekropp, kan kun fysiske årsaker «move the meat» (Kim, 1993, s. 280; Vicente, 2006, s. 150)
  2. Prinsippet om det mentale domenets kausale relevans hvor spørsmålet er hvordan mentale tilstander eller egenskaper kan få armer og ben til å bevege seg.

 

  Ett problem med begrepet «bevissthet» når vi beskriver handlinger [bevisst + verb], er flertydighet hvor termen kan referere til delt/felles kunnskap, sensurinstans, introspeksjon¸ personlighet identitet (Jeg’et som totaliteten av alle våre mentale tilstander og svaret på spørsmålet om hvem som eier disse tilstandene) (Gundersen, 2004, s. 8-11) eller fri vilje som en evne til å handle fritt og uhindret.

  Eksempler fra sjakklitteraturen og sjakkpressen kunne kanskje forlede oss til å tro at hele vårt mentale liv er bevisst, men så er ifølge Jaynes (2000, s. 23; Nørretranders, 1992, s. 192) langt fra tilfellet, fordi vi ikke kan være bevisst det vi ikke er bevisst. Jaynes (2000, s. 23; Nørretranders, 1992, s. 193) sammenligner vårt inntrykk av bevissthetens allestedsnærværelse med en lommelykt som i et mørkt rom skal lete etter noe som ikke er belyst men må, fordi det er lys hvor den enn peker, konkludere med at det er lys overalt.

  Til tross for lange stunder hvor lommelykten ikke er tent, ville det for lommelykten være som om den var tent hele tiden og på tilsvarende vis er vi bevisste langt mindre deler av tiden enn vi tror, fordi vi ikke er bevisste de øyeblikkene, eller tiden, vi ikke er bevisst (Jaynes (2000, s. 24). Som ved blindflekken (Jaynes, 2000, s. 25; Nørretranders, 1992, s. 197; Sandvig & Høvding, 2019) i øyets synsfelt, et område på netthinnen det ikke er noen synsceller, vi ikke merker, både fordi flekken befinner seg på ulikt sted i høyre og venstre øyes synsfelt og hjernen og vår «synsmessige erfaring ‘fyller ut’ disse hullene» (Sandvig & Høvding, 2019), fyller bevisstheten ut tomrommet i bevissthetsflyten og gir skinn av kontinuitet (Jaynes, 2000, s. 25).

  Siden fri vilje vanskelig kan tenkes uavhengig av en bevissthet og et bevisst Jeg, avfødes spørsmålet om en ikke-fysisk bevissthet kan få fysiske lemmer til å bevege seg, og om så, hvorfor ikke be lamme pasienter i rullestol bruke sin frie vilje og fatte en bevisst beslutning til å reise seg fra rullestolen? Klandrer vi lamme for å være viljesvake?

  Antatt at bevisstheten ikke kan iverksette handlinger eller fysisk bevegelse, foreslo nevrofysiologen Benjamin Libet (1985) i kjølvannet av sine eksperimenter tidlig på 80-tallet at bevisstheten, selvom den ikke kan iverksette handling, kan legge ned veto, avhengig av hvor sterk eller disiplinert den er.

  Hvor ofte har vi ikke tatt oss selv i å utbryte «Jeg tok meg i å si/gjøre/tenke/føle…» hvor sinnet har iverksatt en impuls, men vi tar oss i det og avbryter impulsen fra løpe til handling.

  Fordi vi kun er bevisste det vi er bevisst, og ikke kan vite hvor store deler av tiden vi ikke er bevisst, og fri vilje vanskelig kan tenkes uavhengig av en bevissthet og et begrep om et bevisst Jeg, kan vi heller ikke vite hvor store deler av tiden den frie vilje ikke er virksom; vi kjenner bare øyeblikkene den er virksom; under vetoet.

  En sjeldent klar illustrasjon av vetoet ga lynsjakkpartiet mellom Magnus Carlsen og armeneren Levon Aronian i 8. runde under Norway Chess, 2018 (Altibox Norway Chess 2018 – Blitz) (diagram 1). Lenke til YouTube-video av øyeblikket her.

 

Diagram 1
Carlsen-Aronian, 6th Norway Blitz, 2018 (8)
Stillingen etter 52.hxg4

Aronian som sort i det 52 trekket (2:54:44 ut i opptaket) skal til å slå Carlsens bonde på g4, men iløpet av et brøkdels sekund, med bonden i hånden og halvveis over Carlsens bonde, «tar han seg i det» og hjernen iverksetter en ny impuls hvorpå han med en langsommere bevegelse går forbi og Carlsen gir opp. (diagram 2).

 

Diagram 2
Carlsen-Aronian, 6th Norway Blitz, 2018 (8)
Stillingen etter 52…h4 0-1 (Hvits konge er for langt unna til å stoppe bonden)

 

Aronian skulle til å gjøre autopilottrekket, å slå tilbake siden Carlsen først hadde slått en bonde (diagram 1), men «tok seg i det.» Carlsens hjerne på sin side (diagram 3) iverksatte hva vi kaller en «blemme-impuls», det vil si impuls som omsatt i handling (sjakktrekk i denne sammenheng) fører til et tabbetrekk, hvor Carlsen ikke rakk å bli seg bevisst hva han var iferd med å gjøre; han rakk ikke «å ta seg i det.»

 

Diagram 3
Carlsen-Aronian, 6th Norway Blitz, 2018 (8)
Stillingen før 52.hxg4??

Lenke til YouTube-video av øyeblikket finner du her

 

Tenkning & persepsjon

  Handlinger er én ting, men hva med tenkning? Kan vi tenke «hva vi vil»?

  Tidlig i det tyvende århundret påviste Marbe (2012/1901) og Watt (1906) at tenkning og dømmekraft, bevissthetens antatte kjennetegn, ikke er bevisst i det hele tatt (Jaynes, 2000, s. 38). Vi tenker før vi vet hva vi skal tenke på. Vi vet ikke hva vi skal til å tenke før vi tenker det og kun tankeprosessens forberedelser, materiale og sluttresultat er bevisst oppfattet (Jaynes, 2000, s. 39; Nørretranders, 1999, s. 194). Kunne vi (bevisst) velge de beste forberedelser og det beste materiale for de faktiske tankeprosessene, kunne vi kontrollere både tankeprosessene samt sluttresultatet.

  I sjakk manifesterer eller uttrykkes tenkning i så vidt varierte kognitive aktiviteter som vurdering, analyse og kalkulering av varianter. Vi er naturligvis klar over eller bevisst at vi vurderer en stilling, analysere eller regner på visse trekk eller varianter, men selve prosessene er alle ubevisste, siden, med tilgang til all (perfekt) informasjon rett fremfor oss, ville vi ikke «med vilje» feilbedømme en stilling eller regne på dårlige trekk eller dårlige varianter.

  Siden 1950-tallet har vært kjent at kun en brøkdel (1-40) av de 11121000 informasjonsenheter (bit) som strømmer gjennom sansene våre utgjør en bevisst erfaring (Zimmerman, 1986) og nevrofysiologen Hans H. Kornhuber (1988) fastslår (Nørretranders’ gjengivelse, 1992, s. 195):

Det skjer en svært betydelig reduksjon av informasjon i nervesystemet. Det meste av informasjonsstrømmen i hjernen er ubevisst. Sjelen er ikke ‘rikere’ enn kroppen. Tvert imot: Det meste av informasjonsbehandlingen i vårt sentralnervesystem blir slett ikke oppfattet. Det ubevisste (som ble oppdaget og undersøkt lenge før Freud) er den mest alminnelige prosessen i nervesystemet. Vi ser bare resultatet, men har mulighet for å dirigere fokus for vår oppmerksomhet.

 

  Hjernen, og ikke vi bevisst, kontrollerer informasjonsstrømmen, velger og organiserer de relevante informasjonsenhetene i en sammenhengende, enhetlig bevisst erfaring, og kunne vi kraft av viljeshandlinger styre eller dirigere vår oppmerksomhet, kan spørres hvordan vi forklarer våre feil, tabber, mistak og glipper. Frasen «å få oppmerksomheten eller interessen fanget», antyder at noe utenfor bevisstheten fanger vår oppmerksomhet eller interesse. Kunne vi gjennom viljeshandlinger styre oppmerksomheten, hvorfor ikke fokusere på hva vi burde fokusere på: Lekser, husarbeid, fattigdom, fangede springere, tårn i slag…? (I parentes bemerket kan jo spørres hvorfor vi skulle la våre springere fange eller tårn henge om vi ved viljeshandlinger kunne styre vår oppmerksomhet.)

  Ved å avgrense menneskelig aktørskap til handling (veto), tenkning og persepsjon (sansning), hvor vetoet avhenger av hvor disiplinert vår bevissthet er, kan våre handlinger kanskje sies å ha tre mulige kilder: (1) intracerebrale (alene hjernen/sinnet), (2) eksterne (inntrykk/informasjon utenfra) og (3) et samspill mellom interne og eksterne faktorer hvor vi, fordi vi ikke kan komme «bak» vår egen bevissthet, ikke er en posisjon til å skjelne eller isolere ulike typer årsaker fra hverandre. Vi er ikke bevisste de forutgående årsakene som leder til handlingsøyeblikket vi er bevisst.

  Vår avgrensning av menneskelig aktørskap antyder at hjernen gjennom ubevisste prosesser spiller sjakk ved å initiere eller trigge trekk mens vi (bevisst) spiller sjakk gjennom vetoet, det vil si, ved å avbryte hjernens forslag.

 

Flaks i sjakk er et tidløst spørsmål – har du tanker om dette?

 

Flaks

Å vinne i Lotto som eksempel på flaks kan kanskje betraktes som paradigmatisk, forårsaket av et sammenfall av årsaker/omstendigheter, interne såvel som eksterne:

  • Stå opp om morgenen
  • Ideen om å spille Lotto må slå oss
  • Spille enten via internett hjemme eller på den lokale butikken
  • Finne frem en ferdig utfylt kupong eller tippe egne tall
  • Levere kupongen
  • En fungerende Lottomaskin
  • Lottokulenes utgangsbetingelser
  • Luftstrøm
  • Lufttrykk
  • Lottokulenes baner
  • Trekningens varighet
  • Måten kulene treffer hverandre på eller veggen i maskinen

 

(Ettersom trekningen ikke skjer ved sjanse, det vil si, er uten årsaker, men er et utfall fra årsaker utenfor vår kontroll, ligger ikke sjansen i Lotto i selve trekningen, men i valget av tall.)

  Våre funn så langt lar seg kanskje oppsummere som:

  (1) Handlinger initieres ubevisst, (2) informasjonsenheter strømmer inn gjennom sansene våre, (3) sinnets prosessering av informasjonen, (4) utvelgelse og organisering av informasjonen til en bevisst erfaring og (5) eksterne årsaker/omstendigheter som ender med at vi vinner i Lotto, gir oss en foreløpig, generell definisjon av flaks og uflaks:

 

  • Flaks: Uforutsigbare, fordelaktige utfall hvor vi verken kontrollerer årsakene eller hvordan de virker sammen (visse utfall forutsetter visste begivenheter eller hendelser) og evnen til ikke å avbryte impulser som leder til uforutsigbare, fordelaktige utfall (velge kupongen med vinnertallene men unnlate å levere inn kupongen) og avbryte uheldige impulser som leder til ufordelaktige utfall (blemmer i sjakk).
  • Uflaks: (Uforutsigbare), uheldige utfall hvor vi verken kontrollerer årsakene eller hvordan de virker sammen og er ute av stand til å avbryte årsakskjeden (ofte i form av uheldige impulser) (blemmer i sjakk).

For eksempel unngikk vi snøskredet fordi vi gikk glipp av fergen da vår venn ringte, for å fortelle at han hadde vunnet i Lotto samme dag kona sa hun tok ut skilsmisse etter at hans gamle papegøye for ørtende gang hadde bitt henne i trebeinet.

 

Lotto fremstår som et rent lykkespill – har sjakk også et mindre element av flaks i seg?

 

Sjakk fremstår imidlertid vesensforskjellig fra Lotto, men om vi har kontroll, hvordan forklarer vi:

  • Tidsnød?
  • Nervøsitet?
  • At vi bruker tid?
  • «Uansvarlig» spill?
  • Dårlige/svake trekk?
  • At vi følger feil plan?
  • Svak/dårlig dømmekraft?
  • Kollaps under turneringer?
  • At intuisjonen svikter oss?
  • Utidssvarende remistilbud?
  • At vi «sovner» under partiet?
  • Uventede muligheter/sjanser?
  • Blemmer, feil, tabber og mistak?
  • Følelsen av at noe «står på spill»?
  • At vi avslår remistilbud vi burde akseptere?
  • Behovet for eller relevansen av intuisjon/inspirasjon?
  • At vi overser taktiske kølleslag/kombinasjoner/vinster?
  • At vi glemmer varianter, forberedelser, når runden starter osv.?
  • At ting kommer «ut av kontroll», «ender som» eller «viser seg som»?
  • At sterkere spiller («på papiret») taper for eller remiserer svakere spillere («på papiret»)?
  • At vi roter til ting eller gjør for eksempel vinstføring vanskeligere for oss selv? (Hvorfor rote til ting og ikke ta til vett før
  • rotet er komplett?)
  • Uheldige utenom-brettslige omstendigheter (Å spille sjakk er ikke isolert fra, men del av en integrert helhet kjent som
  • «livet»?)
  • Forbedring (Hvordan forbedre seg om den beste alltid vinner?) (Agdestein, 2016; Grønn, sitert i Fosse, 2017, «Det beste
  • og verste med sjakk», avsnitt 3)?
  • Konkurranse på like vilkår når vi setter oss til brettet med ulike forutsetninger: mentale, fysiske, forberedelser
  • (sjakkteoretiske, fysiske), ulike utenom-brettslige omstendigheter osv.)?

Begås ikke feil «med vilje», men likevel skjer, antyder vi at våre lemmer beveger seg uten at vi vet det?

Spiller ikke flaks noen rolle, den bedre spilleren («på papiret») alltid har kontroll og alltid vinner:

– Ville seier mot svakere spillere («på papiret») være gitt på forhånd; et spørsmål om tingens naturlige gang, så hvorfor spille overhodet? (Bortsett fra «å rydde formalitetene av veien»)? Ville partiene, med mindre spillerne var likt ratet, avlyses?

– Ville vi i utgangspunktet aldri havne i dårligere stillinger mot svakere spillere («på papiret»).

– Kan spørres hvorfor vi gleder oss, jubler og feirer når vi vinner partier, turneringer og matcher, siden resultatet, igjen, ville være gitt på forhånd og et spørsmål om tingenes naturlige gang (Kan vi forestille oss uttrykksløse reaksjoner som: «Spar dere applausen, selvfølgelig vant jeg, jeg er jo bedre»?)
Applaus, feiring, high-fives, jubel, smil, og følelsen av lettelse over å ha vunnet mot eller remisert tapte partier mot jevnbyrdige («på papiret») eller svakere spillere («på papiret») og partier mot lavere ratede motstandere likevel spilles, er alle innvortes vitnesbyrd om en overbevisning eller fornemmelse av at det kan være gliper eller svikt i det nevrale nettverket; resultatet er ikke gitt på forhånd fordi rating kun indikerer «gårsdagens» prestasjoner. Den eneste mulige ros synes å være et avmålt (syrlig!?) og uoversettelig, «Good for you», hvor vi ikke kan ta æren for våre prestasjoner, men verdsetter at vi fikk oppleve gleden ved suksess.

 

Applaus, feiring, high-fives, jubel, smil, og følelsen av lettelse over å ha vunnet mot eller remisert tapte partier mot jevnbyrdige («på papiret») eller svakere spillere («på papiret») og partier mot lavere ratede motstandere likevel spilles, er alle innvortes vitnesbyrd om en overbevisning eller fornemmelse av at det kan være gliper eller svikt i det nevrale nettverket; resultatet er ikke gitt på forhånd fordi rating kun indikerer «gårsdagens» prestasjoner. Den eneste mulige ros synes å være et avmålt (syrlig!?) og uoversettelig, «Good for you», hvor vi ikke kan ta æren for våre prestasjoner, men verdsetter at vi fikk oppleve gleden ved suksess.

 

Det er skrevet en rekke bøker om temaet flaks i sjakk og det å være sin egen lykkes smed

 

Flaks i sjakk—definisjon

  Om både sjakktrekk og Lottotall oppstår som følge av et sammenfall av intracerebrale og eksterne årsaker/omstendigheter utenfor vår kontroll, hva ligger forskjellen mellom å spille sjakk og tippe Lotto i?

Grensene for menneskelig aktørskap sammenfattet som (1) handling, (2) tenkning og (3) persepsjon (sansning), og vetoet avhenger av hvor disiplinert bevisstheten er, kan flaks i sjakk sies å bestå i:

– Fordelaktige, uforutsigbare utfall fra årsaker og omstendigheter utenfor vår kontroll, interne såvel som eksterne, men ikke i Lottobetydningen av ordet ettersom hjernen som fysisk system er mer stabilt/konsistent enn en Lottotrekning som gir nye tall for hver trekning.
– Evne til ikke å avbryte impulser som leder til uforutsigbare, fordelaktige utfall og til å avbryte uheldige impulser som leder til ufordelaktige utfall (blemmer). (Lot veto-øyeblikket seg kontrollere, ville vi aldri la uheldige impulser, innskytelser eller tilskyndelser seile til handling.)
– Skjer over brettet når gliper eller svikt i vår kontroll, det vil si, i øyeblikkene vi ikke er bevisst, gir våre motstandere sjanser og muligheter vi i etterkant omtaler som «flaks», fordi, var vi bevisste (ingen mellomrom), ville vi ikke i utgangspunktet presentere våre motstandere med slike sjanser og muligheter «med vilje.» (Fordi vi ikke er bevisst øyeblikkene vi ikke er bevisst, lar paradoksalt nok mellomrommene eller glipene seg ikke tidfeste, men manifesteres eller kommer til uttrykk i våre trekk.)

Kontrollerte vi både interne og eksterne årsaker og omstendigheter bak trekkene våre, ville den bedre/sterkere spilleren («på papiret») alltid vinne mot svakere spillere («på papiret») som en tingenes naturlige gang, men, som kjent, vinner ikke alltid den bedre/sterkere spilleren og vårt forslag forklarer kanskje hvorfor: Bedre spillere har full kontroll mesteparten av tiden, ingen kontroll deler av tiden, men aldri full kontroll hele tiden.

  Når bedre spillere (igjen «på papiret») ikke har kontroll, skyldes det gliper/luker eller svikt i persepsjonen (de ser brettet, men oppfatter det ikke (Vik-Hansen, 2019)) eller i de kausale årsakskjedene i deres fysiske, nevrale nettverk (også kjent som hjernen/sinnet i form av prosesseringen av informasjonen) og under denne svikten og i disse glipene eller lukene ligger svakere spilleres («på papiret») sjanse til forbedring ved å slå eller remisere bedre spillere.

  Vi kunne kanskje si at et kausalt nettverk (den svakere spillers) utnytter svikt og gliper i et annet kausalt nettverk, men hvor ingen av spillerne bevisst eller i kraft av viljeshandlinger kontrollerer det kausale nettverket, verken sitt eget eller motspillerens.

  (I påstanden om at den bedre spiller alltid vinner, ligger en logisk felle: Skulle en svakere spiller («på papiret») i et enkelt parti slå en «på papiret» bedre spiller, viser den «svakere» spilleren seg som den sterkere. Vinner ikke den «på papiret» bedre spiller alltid mot svakere spillere («på papiret»), er de med andre ord pr. definisjon ikke bedre. Hvor mange partier er bedre spillere («på papiret») avkrevet å vinne mot «på papiret» svakere spillere for å bli anerkjent som generelt bedre?)

  Flaks definert som gliper/luker og svikt i persepsjon eller kausale, nevrale nettverk og uforutsigbare, fordelaktige utfall fra årsaker og omstendigheter utenfor vår kontroll, interne så vel som eksterne, antyder at flaks i sjakk ikke avgrenset til hva som foregår over brettet i en turneringssituasjon, men, men også lar seg anlegge på analyse og utenom-brettslige situasjoner, som illustrert av Kasparov og Anand:

  • Kasparov (2003, s. 208) om Laskers 59 trekk mot Rubinstein (St. Petersburg, 1914): «The last critical position in this amazing game. Here, with the help of a computer, I was fortunate enough to discover something.»
  • Anand (2012, s. 187) om sorts 18 trekk i det 9 matchpartiet mot Kasparov i deres PCA-VM i 1995: «I was surprised that he was prepared to go down this line [Anand-Kasparov fulgte en Scheveningen sicilianer fra Cuijipers-De Boer, Nederlandsmesterskapet, 1988] so blithely….It was lucky I didn’t know about this game, or I might have abandoned the whole line!»

Vår definisjon antyder hvorfor flaks og objektivitet (IM Grønn sitert i Fosse, 2017, «Det beste og verste med sjakk», avsnitt 3) ikke er gjensidig utelukkende: Objektivitet innebærer kun at trekk og varianter prinsipielt, upartisk og universelt lar seg teste uavhengig av individuelle, subjektive tilbøyeligheter forårsaket av persepsjon, fantasi, følelser, preferanser og overbevisninger, ikke at vi kontrollerer begivenhetenes gang.

Samme argumentet synes å ramme Valakers avvisning av flaks i sjakk (Valaker, 2010), fordi å spille sjakk skulle være et slag mellom hjerner, men avvisningen overser den menneskelige faktor tidligere verdensmester Lasker (1868-1941) ber oss om ikke å glemme da han fastslo at sjakk er en kamp mellom hjerner, ettersom kampen ikke impliserer at vi kontrollerer prosessene i hjernen/sinnet.

 

Å fortjene flaks

  Med henblikk på vår analyse og definisjon av flaks i sjakk, kan aksiomet ofte tilskrevet Capablanca (Winter, 2016), «The good player is always lucky», sies å «spille for tre resultater» – (1) nonsens, (2) spøk og (3) dyp innsikt – og kan tjene som illustrasjon på den italienske programmerer Alberto Brandolinis (201) Bullshit Asymmetry Principle (eller Brandolinis lov), som sier at «The amount of energy needed to refute bullshit is an order of magnitude bigger than to produce it», også innfanget i det gamle ordtaket om «a lie is halfway round the world before the truth has got its boots on.» (Prinsippet kan innskjerpes ved å skjelne mellom ulike typer nonsens eller bullshit; noen typer tar lenger tid å gjendrive enn andre).

  Er en god spiller alltid heldig, snakker vi ikke om flaks og skjønt påstanden om at «det ikke finnes flaks i sjakk» kun er seks små ord, kreves ganske mye arbeid og analyse, for å vise at påstanden er problematisk, for ikke å si rent ut grunnløs.

  Grønn (som sitert i Høiby, 2016) roser Carlsens dronningoffer 50.Dh6+!! mot Karjakin (New York, 2016) som noe som skjer de som fortjener det, som en belønning for godt spill, og ifølge Hillarp-Persson (Peterson, 2017) som i sine kommentar til Carlsen- Nepomniachtchi (London Chess Classic, 2017), skriver at «… luck usually comes to those who deserve it», som åpner for verdige og uverdige mottakere av flaks. Fordi årsakskjeden som leder til øyeblikket der flaksen inntreffer ligger utenfor vår kontroll, er flaks imidlertid ikke noe vi fortjener, men mer eller mindre som skjer oss («Good for you»).

 

Konklusjon

  Å akseptere og slå seg til ro med at flaks utgjør en iboende komponent ved sjakk og at vi ikke besitter den kontrollen tradisjonelt tilskrevet bevisst aktørskap, kan, ettersom flaks gir oss rom til å distansere oss og mildne slaget, hjelpe oss til å senke skuldrene og gjøre oss bedre i stand til å takle nederlag og mestre spenningsnivået.

  Vi konkluderer således vår analyse og byr leseren farvel med den avdøde nederlandske stormester Donners (2006, s. 86) bevingede ord:

Chess is and will always be a game of chance. ‘How now, sir?’ I hear you cry. ‘Isn’t it precisely the best and noblest aspect of the game of chess that the chances are equal and that the players control everything themselves?’ ‘Yes, gentlemen, quite, but who can control himself?’

 

Rune Vik-Hansen skriver omfattende om flaks sin plass i sjakken i denne artikkelen
Foto: Privat

 

Bibliografi
Agdestein, S. (2016). Tenkesport. Oslo, Norge: Press.
Altibox Norway Chess 2018 – Blitz. (27 May 2018). You Tube. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=jwcSMnfNnqI&t=10486s.
Anand, V. (2012). Vishy Anand: World Chess Champion: Life and games. London: Gambit Publications Ltd.
Brandolini, A. [ziobrando]. (2013, 10. januar). The bullshit asimmetry [sic]: the amount of energy needed to refute bullshit is an order of magnitude bigger than to produce it. [Tweet]. Hentet fra https://twitter.com/ziobrando/status/289635060758507521?ref_src=twsrc%5Etfw&ref_url=http%3A%2F%2Fordrespontane.blogspot.com%2F2014%2F07%2Fbrandolinis-law.html
Donner, J. H. (2006). The king: Chess pieces. Alkmaar: New In Chess.
Fosse, M. S. (2017, 13. august) – Da Magnus gikk, sa jeg at dette kan vi ikke si videre. Matt & Patt. Hentet fra http://mattogpatt.no/2017/08/13/magnus-gikk-sa-torstein-videre/
Gundersen, S. (2004). Bevissthet og materie. Et argument for nøytral monisme (Upublisert doktorgradsavhandling). Oslo: Universitet i Oslo.
Høiby, I.-E. (2016, 1. desember). Derfor er supertrekket til Magnus Carlsen så spesielt: – Det er en amatørs våte drøm. Det skjer kanskje en eller to ganger i livet. Hentet fra http://www.dagbladet.no/sport/derfor-er-supertrekket-til-magnus-carlsen-sa-spesielt—det-er-en-amators-vate-drom-det-skjer-kanskje-en-eller-to-ganger-i-livet/65388209
Jaynes, J. (2000). The origin of consciousness: In the breakdown of the bicameral mind. Boston, MA: First Mariner Books. (Se også http://s-f-walker.org.uk/pubsebooks/pdfs/Julian_Jaynes_The_Origin_of_Consciousness.pdf
Kasparov, G. (2003). My great predecessors: Part 1. London: Gloucester.
Kornhuber, H. H. (1988). The human brain: From dream and cognition to fantasy, will, conscience, and freedom. I H. J. Markowitsch (Red.), Information processing by the brain: Views and hypotheses from a physiological-cognitive perspective (ss. 241-258). Toronto, Canada: Hans Huber Publishers.
Kim, J. (1993). Supervenience and mind: Selected philosophical essays. Cambridge, England: Cambridge University Press.
Libet, B. (1985). Unconscious cerebral initiative and the role of conscious will in voluntary action. The Behavioural and Brain Sciences, 8, 529-566. https://doi.org/10.1017/S0140525X00044903
Marbe, K. 1901). Experimentell-Psychologische Untersuchungen über das Urteil: Eine Enleitung in die Logik. Leipzig: W. Engelmann.
Marbe, K. (2012). Experimentell-Psychologische Untersuchungen über das Urteil: Eine Enleitung in die Logik. Barsinghausen, Tyskland: Unikum-Verlag.
Nørretranders, T. (1992). Merk verden: En beretning om bevissthet. Oslo: Cappelen.
Peterson, M. (2017, 11. desember). London Chess Classic: Magnus on tilt. Chessbase.
Hentet fra https://en.chessbase.com/post/london-chess-classic-round-8
Sandvig, K. & Høvding, G. (2019, 28. mars). den blinde flekk. I Store medisinske leksikon. Hentet 28 Oktober 2019 from https://sml.snl.no/den_blinde_flekk
Valaker, O. (2010, 14. februar). -Jeg tapte fordi jeg tenkte på Tone. Nettavisen. Hentet fra http://www.nettavisen.no/2617964.html
Vicente, A. (2006). On the causal completeness of physics. International Studies in the Philosophy of Science, 20(2), 149–171. DOI: 10.1080/02698590600814332
Vik-Hansen, R. (2013, 30. mai). Do you think chess is a sport? Chess.com. Hentet fra https://www.chess.com/article/view/do-you-think-chess-is-a-sport
Vik-Hansen, R. (2019, 15. april). Hvorfor sjakkspillere bukker. Tromsosjakk.. Hentet fra https://tromsosjakk.no/websider/hvorfor-sjakkspillere-bukker-av-filosof-rune-vik-hansen/
Watt. H. J. (1906). Experimental contribution to a theory of thinking. Journal of Anatomy and Physiology, 40(3), 257–266.
Winter, E. (2016, 13. november). Luck in chess. Chess Notes. Hentet fra http://www.chesshistory.com/winter/extra/luck.html
Zimmermann, M. (1986). Neurophysiology of sensory systems. I R. F. Schmidt (Red.), Fundamentals of Sensory Physiology (3.utg., ss. 68-116). Berlin: Springer Verlag.