Den unge Espen Forså klar for kamp
Foto: Sven Wisløff Nilssen
TSKU første ungdomsspiller med stor suksess
Av Sven Wisløff Nilssen
Espen Forså viste vei i sin tid. Tromsø sjakklubbs ungdom ble dannet i 1997 og Espen Forså var den første i kullene som virkelig viste vei på nasjonalt nivå. Han spilte sammen med folk som Rune Erlandsen og etter hvert Mats Bergvoll og han tok gradene fort. I 2006/07 var jeg så heldig å få trene Espen om vinteren og det var trening der vi begge lærte mye, Espen forsto blant annet nytten av hardt arbeid og studieteknikk i sjakk og han har senere vært trener selv med suksess i trening av blant annet den unge Aryan Tari. Espen var landsdelens stor spiller i 2007 – sammen med en Trond Romsdal i sitt livs form. Allikevel var nok Espen hakket vassere det året også som han var alle år senere. Espen ble suveren junior-Norgesmester i 2008 og han ble nr 6 i Norgesmesterskapet 2009 i Bergen. Dessuten har han to IM-napp.
Gunnar Berg Hanssen skriver og analyserer i dagens spalte
30/11-2007
Espens IM-skalp i VM for ungdom
I niende runde av det nylig avsluttede VM for ungdom i Antalya i Tyrkia møtte Tromsøs Espen Forså den nederlandske IMen Wouter Spoelman. Her vant Espen i fin stil. Partiet ble omtalt på nyhetsplass på TSKs webside tidligere i uka av Jan Sigmund, så her følger trekkene som viser hva det er tale om. Espen hadde sort og spilte Siciliansk, og mot denne åpningen valgte den nederlandske IMen Det engelske angrepet: 1.e4 c5 2.Sf3 d6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3 a6 6.Le3 e6 7.f3 b5 8.Dd2 Sbd7 9.0-0-0 Lb7, og nå trekket som på mange måter karakteriserer denne åpningen, 10.g4. Etter å ha spilt igjennom partiet for første gang så satt jeg tilbake med et inntrykk av en meget overbevisende seier. Hvit kom ikke i gang med noen ting, og hvits stillingen gikk mer eller mindre i oppløsning i møtet med de sorte brikkene. Etter den første gjennomspillingen valgte jeg så å finne fram Kasparovs DVD om denne åpningen. Innledningsvis på DVDen redegjør Kasparov for hvordan forståelsen av Det engelske angrepet lenge var blant de beste spillerne i verden om man går noen tiår tilbake i tid. Lenge ble Det engelske angrepet betraktet som en for tempokrevende og saktegående fortsettelse til å kunne skape noen reelle problemer for sort. Dette bl.a. ut fra at man selv i det aggressive Keresangrepet, 1.e4 c5 2.Sf3 d6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3 e6 6.g4, ikke enkelt kunne påvise noen hvitfordel, og hvor erfaringen viste at sort var godt rustet til å oppnå utlikning og balansere stillingen, og komme til tilstrekkelig og farlig motspill. Kasparov bruker seg selv som et eksempel på hvordan oppfatningen om Det engelske angrepet endret seg. Til å begynne med var Kasparov selv lite imponert og hadde ikke tro på hvits muligheter til å oppnå mye. Men så endret han gradvis mening utover 1980-tallet, og etter hvert var han kommet så langt i å tro på hvits sjanser at han inkluderte Det engelske angrepet i sitt eget hvitrepertoar. Om denne åpningen sier Kasparov at den krever en rekke ting fra spillerne om man skal kunne spille den godt og med suksess: Dype analyser, gode forberedelser, kreativitet og energi når man sitter ved brettet og spiller. For stillingene kan bli veldig skarpe og kompliserte, og derfor krevende å spille.
Her er Espens praktparti med svarte brikker:
