Gunnar Berg Hanssen vant Rallarsjakken 2008 og viser oss i dag partier
Foto: Anniken Vestby
Gunnar Berg Hanssens tanker om sinnelag i sjakken treffer meg
Av Sven Wisløff Nilssen
Alle gode sjakkspillere vet at sinnelaget ditt er med å styre partiene dine. Tror du at du er rusten, blir du mer rusten, tenker du passivt – blir du lett passiv over sjakkbrettet. Møter du motstand og en krangel på morgenen før partiet, blir du mindre konsentrert osv. Magnus Carlsen vet dette og han har derfor alltid med seg Pappa Henrik eller Peter Heine Nielsen, som har stoler på og kjenner – på vei til partiet slik at blant annet ingen skal møte han på veien eller påføre han samtaler etc. som tar oppmerksomhet. Å våge er også viktig i sjakk og NM-grossist Berge Østenstad har sagt at han ofte bruker en sterk spiller, gjerne en verdensmester til inspirasjon og hjelp til å få det rette sinnelaget før en match eller kamp mot en spesiell spiller. Skal han få opp kruttet i spillet – studerer han Mikhail Tal, skal han spille rolig og behersket mot en ung spiller er det kanskje Tigran Petrosian han går i fotsporene til ved å innstudere hans partier. Dette er en interessant tilnærming og en viktig ting å lære seg selv for klubbspilleren – vær oppmerksom på ditt eget sinn og tankene du går til sjakkbrettet med!
Kunsten å få ut hele potensialet sitt
I dagens spalte skriver Gunnar om partier fra Rallarsjakken 2008 der han gikk helt til topps med 4 av 5 mulige! Det har ofte slått meg at Berg Hanssen spiller best når han er konkret og lar angrepsinspirasjonen og intuisjonen få være med på leken. Slik sjakk spilte han i Rallarsjakken 2008 der Ulf Andersson inspirasjonen ble lagt på hylla og friskt spill fikk regjere – spennende! Ofte tror en jo at kontroll er viktig for den beste spilleren fordi den svake part da vil gjøre feil og tape. Men er det litt jevnt i spillestryke kan en argumentere for at den sterkeste spilleren må bruke hele sitt arsenal for å få ut fordelen han har i spillestyrke og god sjakk handler ofte om å ri et initiativ på et eller annet tidspunkt av partiet. Gled deg til dagens Berg Hanssen dose med spennende sjakk til inspirasjon!
Gunnar Berg Hanssen får nå ordet i en spalte fra 2008
25/4-2008
Sinnelag
Ett forhold som jeg har festet meg ved som sjakkspiller i snart 30 år er hvor stor rolle ens sinnelag har når man spiller sjakk. Med sinnelag menes gjerne de holdningene og den innstillingen man har til noe, for eksempel når man skal spille sjakk. For min egen del så har det sinnelaget jeg har hatt variert og skiftet opp gjennom årene. Forrige helg vant jeg Rallarsjakken i Narvik, noe det er 24 år siden sist jeg gjorde. Utgangspunktet mitt før forrige helgs turnering var at jeg hadde gjort meg opp noen ganske klare meninger om hva jeg ville prioritere og vektlegge under partiene i Narvik. Disse var:
– Spille skarpe åpninger
– Tørre å spille med risiko
– Tørre å spille det jeg hadde lyst til å spille uten frykt for å tape
– Gi blaffen i om jeg ville tape eller ikke
– Gi fullstendig blaffen i rating, poeng i tuneringen og event. turneringsseier
– Forsøke å spille oppfinnsomt og kreativt
– Gå for kamppartier og komplikasjoner
– Ikke bry meg om å ha kontroll
Dette står for meg som nærmest det motsatte av en annen type sjakk som jeg kanskje har spilt i de fleste partiene mine, sjakk hvor kontroll har vært bærebjelken i spillet mitt. Kontrollsjakk har imidlertid for meg til tider vært som å forsøke å holde styr på ti ville hester. Og når jeg har syntes jeg har lyktes med det så har tilfredsstillelsen over det vært der, selv om det også i mange tilfeller vell så mye kan ha vært snakk om at det har vært hester som i utgangspunktet har vært ganske rolige og tamme. Med den sjakken jeg hadde til hensikt å spille i Narvik forrige helg så var imidlertid utgangspunktet det at jo villere hestene var, jo bedre! I stedet for å søke å begrense mulighetene så var målet å åpne opp for flest mulige varianter, ventede og uventede trekk og ideer. Sjakken blir da fort ganske så uoversiktlig, i hvert fall for meg. Noe får jeg nok med meg, og gudene skal vite at enda mer aner jeg ingenting om i det jeg spiller. Men det gir anledning for å bruke min fantasi og sider ved meg som gjør at jeg som sjakkspiller får utfoldet andre sider ved meg selv og ved min sjakk enn om jeg sitter der å kunne prøver å spille forebyggende, solid og stoppe motstanderen.
I Rallarsjakken synes jeg at jeg fikk til noe av det nevnte i fire av fem partier. Partiet mot Sergey Zhuravlev er jeg ikke fornøyd med. Men at jeg ikke fikk til noe der hører med til sjakken. Det er uunngåelig å ikke spille partier med jevne eller ujevne mellomrom blir skrøpelige og dårlige. Og mange ganger så kan dette også ha en direkte sammenheng med ens motstander som spiller godt og som har skjønt ett og annet om hvordan stoppe ens eget spill. Og Sergey spilte godt mot meg selv om jeg kanskje ikke sto så dårlig som det jeg trodde underveis. De andre fire partiene var det imidlertid liv og røre i. Partiet på fredagskvelden mot Andreas Larsen fikk en original karakter og ble ganske så spennende å spille. Men fordi jeg ikke var så redd for å tape, så var jeg heller ikke særlig nervøs under spillets gang. Dette har jeg tro på frigjorde sinnet mitt noe og gjorde at jeg lettere kom på ideer så vel som at jeg våget å gå inn i spennende og interessante ting. Men til grunn for det hele var antakelig at jeg på forhånd hadde gjort meg opp en mening og at jeg var klar til å tape, når som helst og hvor mange ganger som helst i løpet av helga:
Partiet fra første runde:
På lørdagskvelden var så min motstander Tobias Pettersson. Dermed fikk jeg anledning til å spille Semi-Slavisk med sort og i tillegg den skarpe Anti-Moskvagambiten. Noe pent parti ble det ikke. Men etter det som er skrevet over så skal det ikke mye til å gjette at dette heller aldri var mitt mål med mitt spill. Objektivt sett skiftet fordelen mellom partene.
Det var imidlertid jeg som sto til tap først, og min motstander til slutt:
I siste runde var så min motstander Peter Flermoen fra Harstad. Å blåse til kamp i møte med ungdommen er alltid morsomt.
Det hele fremad!
Aktuelle lenker:
