Sluttspill er viktig
Av Sven Wisløff Nilssen
Mange bruker 100-vis av timer på å lære seg åpningsteori og spanderer lite tid på kunsten å spille sluttspill, det er synd. Det bør ikke være et enten eller, det bør være et både og. Jeg er enig i at det er viktig å lære seg et godt åpningsspill, overlever du ikke åpningsspillet og midtspillet, så får du jo aldri interessante sluttspill. Men når det er sagt er sluttspillet et sted du kan ta svært mange poeng. Ja, faktisk er det slik at i Eliteklassen i NM hvert eneste år er det en rekke partier som skifter eiere nettopp i sluttspillene. Særlig et sluttspill er viktig å bruke mye tid på – tårnsluttspillet. Dette er det mest vanlige av alle sluttspill og det som er viktigst å beherske godt. En gylden regel i slike sluttspill er aktivitet, aktivitet og aktivitet. Denne uka ser Gunnar Berg Hanssen på sluttspill med løper i kamp med bønder – spennede det også! Jeg har til slutt et sluttspilltips til dere. Det er når du har bønder igjen i et sluttspill og spiller på seier! Still deg da spørsmålet: Hvem skal bli helten!? Hvem har størst fribondepotensiale av bøndene og trenger ekstra pleie? Svaret på dette spørsmålet gir ofte grobunn for gode varianter. Gunnar Berg Hanssen anbefaler Paul Keres sin bok Practical Chess Endings, som er et ypperlig forslag til videre lesning. Jeg vil ellers anbefale en prisbelønnet bok med stort læringsutbytte. Boka heter 100 Endgames You Must Know og er Henrik Carlsens favorittsjakkbok. Den er skrevet av GM Jesus Maria de la Villa og er en pageturner. Anbefales!
Gunnar Berg Hanssen loser deg gjennom viktige sluttspill å kunne
2/2-2007
Sluttspillet del 6: Løper i kamp mot bønder
TSK-spalta fortsetter sakte men sikkert sin gjennomgang av sluttspill, og dette er sjette del. Denne gangen er temaet lette offiserer i kamp mot bønder. Sluttspillspaltene til nå har vært disse:
– Grunnleggende kjennetegn ved sluttspillet: Aktiv konge, fribønder og
trekktvang (spalta 18.08.)
– Matt med dronning, tårn, to løpere og løper/springer (spalta 22.09.)
– Bondesluttspillet (spalta 03.11.)
– Sluttspill med tårn versus bonde / bønder (15.12.)
– Sluttspill med dronning versus bonde / bønder (29.12.)
Denne ukas spalte henger sammen med spaltene den 15. og den 29.12.06 på den måten at stillingstypene som det ses nærmere på er stillinger hvor det eksisterer en materiell ubalanse. Den ene parten mangler gjerne offiserer, men sitter til gjengjeld tilbake med fribønder. For den med en offiser tilbake, i dagens spalte en løper, blir så spørsmålet hvordan disse fribøndene til motparten kan stoppes. Er det mulig å avdekke en metode for dette, og noen regler verdt å kjenne til? Dagens spalte gjør et forsøk på svare ja til begge spørsmålene. Til saken. Det første å si er at det som er bra med løperen er at den er så langtrekkende. Den kan være svært effektiv og ha innvirkning på begivenhetene selv om den står rade- eller linjevis langt unna egne og motstanderes brikker. Dette gjør at løperen på en effektiv måte også er i stand til å håndtere og bekjempe fribønder:
Tid for en regel: En løper kan vanligvis håndtere to sammenhengende fribønder når den får hjelp av egen konge.
Neste eksempel:
Her et liknende eksempel. Denne gangen er det hvite bønder og en sort løper det er tale om.
Stillingen finnes i Lev Alburts og Nikolay Krogius sluttspillbok Just the Facts, og i denne boken finnes en feil!
Dette var et forsøk på å vise at løperen i samarbeid med egen konge er godt i stand til å ta seg av to sammenhengende fribønder. Tre stk blir imidlertid oftest for mye. Tre sammenhengende fribønder vinner normalt mot en løper. Det er dagens regel nr. to.
Men ingen regel uten unntak:
Når den med løper har en bonde i bakhånd, så kan dette gi et halvpoeng ekstra:
Noe vanskeligere kan det være for en løper når bøndene ikke er sammenhengende. Løperen kan rett og slett noen ganger ikke rekke over alt på en gang:
Modererer man dette eksempelet noe ved å flytte bøndene ett felt lenger unna forvandling, så har imidlertid løperen kontroll:
Et nytt eksempel på at det kan være vanskelig for en løper å håndtere to fribønder som ikke henger sammen.
Det hele er en studie av komponisten Salvioli:
Vi var inne på det: Problemene som oppstår når løperen må virke i to diagonaler samtidig. Dermed kommer regel nr tre i denne ukas spalte: Om mulig så bør splittede fribønder stoppes i en og samme diagonal.
Et eksempel på dette:
Tar vi imidlertid dette eksempelet en gang til, men lar sort være i trekket, så snur dette alle konklusjoner om stillingen. Hvit rekker ikke å kontrollere bøndene fra en og samme diagonal, og sort vinner:
Dette var noen eksempler på sluttspill med løper mot bønder. Det er selvsagt mye mer å si om denne typen sluttspill, men vi stopper her for denne gangen. Paul Keres` bok Practical Chess Endings går noe lenger og dypere enn det som er gjort i denne ukas TSK-spalte, og får dermed bli et boktips.
