Sven kan anbefale denne klassikeren varmt
Sluttspillets kunst
Av Sven Wisløff Nilssen
Magnus Carlsen har løftet praktiske sluttspillferdigheter på stormesternivå opp på nye høyder, på 80-tallet tok en gjerne en stormesterremis om en kom inn i et langt, jevnt sluttspill – men Magnus stresser videre og prøver å sette motstanderen på flest mulig prøver også i sluttspillet. Det gir poeng på tabellen. I dag vil jeg anbefale tre sluttspillbøker som er veldig ulike – men veldig gode. Den ene er Paul Keres sin Practical Chess Endings som Gunnar Berg Hanssen også anbefaler. Den er mer teknisk i sin form og viser sluttspill som du ofte får i praktisk spill og som du må kunne. Den andre er Mikhail Shereshevsky Endgame Strategy som jeg fikk som tips fra Rune Djurhuus en gang – og som virkelig er en lettlest sluttspillbok med vekt på strategiske tanker i sluttspillet en må kjenne. Den siste boka jeg anbefaler er danske Lars Bo Hansen sin Secrets of Chess Endgame – også en relativt lettlest bok som lenker midtspillets tanker til sluttspill. Da sier jeg lykke til med sluttspillstudiet ditt som gjerne kan begynne med Gunnar Berg Hanssen sine flotte sluttspillspalter!
Gunnar Berg Hanssen tar nå ordet og forteller om sluttspill av typen springer mot bonde
16/2-2007
Sluttspillet, del 7: Springer versus bonde
For fjorten dager siden handlet det om løper i kamp mot fribønder. Denne gangen handler det her i spalta om den andre lettvekteren blant offiserer, springeren, og hvordan denne kan håndteres i liknende situasjoner. Paul Keres innleder i sin sluttspillbok Practical Chess Endings om dette temaet ved å si at springeren gjør vanligvis en dårlig figur når den skal forsøke å stoppe fribønder. Spesielt gjelder dette om motparten har splittede fribønder. For en springer tar det tre trekk å komme seg fra den ene siden på brettet og til den andre, og ofte kan selv en singel fribonde være mer enn det springeren kan håndtere.
Når dette er sagt, så betyr ikke dette at springeren kan avskrives i kamp mot en fribonde. Springeren unike måte å bevege seg på, sammenlignet med resten, gir innehaveren muligheter, og gjør også sitt til at sjakk som spill er mulighetenes spill. Så, springeren kan noen ganger klare å stoppe fribønder. Det hele avhenger imidlertid av hvor langt fribøndene har avansert, samt hvilken type fribonde det er tale om. a- og h-bønder er vanskeligst for en springer å håndtere. Grunnen er at en springer som befinner seg på kanten av brettet har begrenset med tilgjengelige felter. Dette får betydning når den skal stoppe kantbønder:
Springer mot bonde, eksempel 1:
1-0 til bonden. Vi var inne på det at det har ikke bare betydning hvilken type bonde det er tale om, for eksempel a- eller h-bønder, men også hvor langt de har avansert. Her et eksempel hvor springeren kommer seirende ut av det hele.
Springer mot bonde, eksempel 2:
1-1. Men som i første eksempel så blir det ingen dans på sort om bonden allerede befinner seg på a7.
Springer mot bonde, eksempel 3:
2-1. Da er tiden inne for å presentere en regel: Om den forsvarende springeren okkuperer feltet foran motpartens fribonde som er to felter unna forvandling, og denne er en a- eller h-bonde, så er partiet remis. Så en studie komponert av Nikolay Dmitriyevich Grigoriev fra 1932. At sjakk byr på kompliserte muligheter, skulle det følgende være bevis godt nok for. Ellers illustrerer denne studien noen viktige temaer. Stikkord er diagonalopposisjon og det å klare å komme foran fribonden med springeren før den bare har ett felt igjen før forvandling.
Springer mot bonde, eksempel 4:
2-2. Springerens potensial til alene å stoppe en fribonde ble mektig demonstrert i denne studien. Men igjen er det slik at den ikke kan klare alt hver gang. I eksempel 4 handlet det mye om feltene f1 og g4. Her handler det om feltene b5 og c8.
Springer mot bonde, eksempel 5:
3-2. Så tar vi en titt på springer mot fribonde når denne ikke er en a- eller h-bonde. Vi slenger ut tommelfingerregelen med en gang: Om den forsvarende springeren okkuperer feltet foran motpartens fribonde som er ett felt unna forvandling, og denne ikke er en a- eller h-bonde, så er partiet remis.
Springer mot bonde, eksempel 6:
3-3. Ok. Dette var et suksessfullt eksempel på hvordan den forsvarende part kan håndtere en fribonde som ikke er en a- eller h-bonde. Hva om hvits konge og sorts springer bytter plass da? Jo, da blir det 4-3.
Springer mot bonde, eksempel 7:
Også det følgende eksemplet demonstrerer problemene som den forsvarende part står overfor når kontrollen over forvandligsfeltet mangler.
Springer mot bonde, eksempel 8:
5-3. Problemer altså for springeren når bonden er en b- eller g-bonde. Men er det tale om c-, d-, e- eller f-bønder, så øker gjerne springerens muligheter til å håndtere situasjonen.
Springer mot bonde, eksempel 9:
5-4. Skulle springeren i dette eksempelet befinne seg på d5 i stedet for c5, så forandrer dette ikke på utfallet.
Springer mot bonde, eksempel 10:
5-5. Det som mange ganger kan redde remisen for den forsvarende part er muligheten til å sjakke med springeren for på den måten å komme nærmere innpå fribonden. Dette forklarer også hvorfor diagonalopposisjon kan være en effektiv måte å vinne på for den som har fribonden, da springeren da kan få store problemer med på få kontroll over bonden. I det følgende eksemplet, som er en ny studie av Grigoriev, får vi imidlertid illustrert at det å kunne sjakke seg innpå bonden innebærer en viktig forsvarsressurs, gjerne i kombinasjon med trusler om springergaffel på kongen og bonden eller den nyforvandlede dronningen.
Springer mot bonde, eksempel 11:
5-6. Men noen ganger løper bare bonden fra alt og alle. Hvit er imidlertid påpasselig med å ikke tillate den forsvarende part å sjakke for på den måten å komme innpå bonden og oppnå kontroll over denne.
Springer mot bonde, eksempel 12:
6-6. Vi ser ut fra disse eksemplene at springeren kan klare å hanskes med en fribonde alene, men at oppgaven ikke alltid er like enkel. Og noen ganger er den rett og slett uoverkommelig.
Vi tar å ramser opp noen av tommelfingerreglene igjen som har aktualitet i sluttspill med springer mot bonde:
– Om den forsvarende springeren okkuperer feltet foran motpartens fribonde som er to felter unna forvandling, og denne er en a- eller h-bonde, så er partiet remis.
– Om den forsvarende springeren okkuperer feltet foran motpartens fribonde som er ett felt unna forvandling, og denne ikke er en a- eller h-bonde, så er partiet remis
– Om den forsvarende springeren ikke okkuperer feltet foran motpartens fribonde som er ett felt fra forvandling, så er oppgaven langt vanskeligere. Er det tale om b- eller g-bønder så er det spesielt vanskelig, mens oppgaven kan være noe lettere i tilfelle det er tale om c-, d-, e- eller f-bønder.
Til slutt et ekstranummer. Det er faktisk mulig å vinne med springer og konge mot konge og bonde:
