Gjensyn med Sjakkspalta: Sveshnikov-varianten i siciliansk

 

Sven forteller litt om Sveshnikov-variantens opprinnelse og anekdoter fra et levd sjakkliv

Varianten 1.e4 c5 2.Sf3 Sc6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3 e5 kalles i dag for Svehsnikov-varianten. Problemet med denne trekkrekkefølgen i siciliansk er at hvit kan spille det tilsynelatende sterke 6.Sdb5! d6 7.Lg5!? og dermed få kontroll over feltet d5 – dette trodde en lenge var en klar fordel for hvit – men det er ikke nødvendigvis noen stor fordel hvit får – så enkel er ikke sjakken. I min første tid som sjakkspiller på 80-tallet het varianten Lasker-Pelikan og var sånn passe lite kjent. Riktignok moderniserte Evgeny Sveshnikov og Gennadi Timoshchenko varianten tidlig på 70-tallet og spillere rundt dem i Chelyabinsk i Russland kastet seg på bølgen og analyserte denne spesielle forgreiningen i siciliansk. Den ble dermed på folkemunne kalt Chelyabinsk-varianten. Men i 1989 og årene fremover skjedde det noe magisk for varianten fra Chelyabinsk. Den fremste talsmann, Evgeny Sveshnikov skrev en bok han kalte The Sicilian Pelikan – og dermed ble navnet til varianten på alles lepper hetende Sveshnikov-varianten. Ja, for selv om han ubeskjeden nok ikke brukte navnet selv – var det hans banebrytende arbeid med denne boken og med varianten i den som fikk opp populariteten til Sveshnikov-varianten.

 

Mitt første møte med Sveshnikov av en sterk spiller

Jeg husker mitt første frustrerende møte med Sveshnikov. Det var under NM på Gjøvik i 1991 mot Eirik Gullaksen i 3. runde. Jeg var hvit og kort fortalt tok han tidlig initiativet og presset meg. Jeg var ikke vant med å bli presset som hvit så tidlig – så dette var skuffende saker og jeg fikk rett og slett stor respekt for åpningen. Derfor gikk jeg til innkjøp av to bøker om åpningen – den beste av dem var Sveshnikovs bok fra 1989 – The Sicilian Pelikan. Etter å ha studert boken bestemte jeg meg for å prøve deg i postsjakk. Det ble et tøft møte mot de beste i landet i postsjakk med en åpning jeg hadde få erfaringer med. Det kunne ikke gå bra – og selv om jeg ikke tapte noen partier – vant jeg så vidt jeg husker kun ett av oppgjørene med denne åpningen i 1991-92 når jeg spilte den. I hvert fall ble Najdorf-varianten mitt neste stoppested på ferden i siciliansk. Men jeg rakk å studere så mye Sveshnikov at jeg forsto at her var det mye strategi, taktikk og action for pengene. Etter dette har jeg alltid hatt respekt for åpningen og det fikk alle andre også når datamaskinene ble sterkere og sterkere fra. ca. 1995 med Deep Blue og frem til vår tid.

 

Magnus Carlsen og Sveshnikov

Magnus Carlsen forelsket seg tidlig i siciliansk og alt i sin første virkelige sjakkturnering under NM i Miniputt sommeren 1999 spilte han siciliansk som svart. Han spilte alle mulige varianter – men best likte han kanskje akselerert drage i den første fasen. Uansett var jeg i Wijk aan Zee i 2006 og så Magnus spille en storturnering der – i B-klassen skulle han i 2. runde opp mot Jan Smeets. Det ble et forbilledlig Sveshnikov-parti der Magnus alt i trekk 19 delte brettet i to deler med 19…Ld8 og fikk resten av brikkene etter Tb3-f3 til å delta i angrepet på kongefløya. Jeg bestilte en ertesuppe og gikk tilbake til partiet akkurat tidsnok til å se Magnus tenke i 3 sekunder før det smalt. 35…Txg3+!! Resten var enkelt og Magnus vant i stor stil i et av mine favorittpartier! Er det da rart at Magnus plukket Sveshnikov opp av hatten igjen etter at Alpha Zero mente det var en undervurdert åpning? Etter at Alpha-hannen i sjakk mente at varianten 1.e4 c5 2.Sf3 Sc6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3 e5 6.Sdb5! d6 7.Lg5!? ikke var så giftig fordi hvit gir bort løperparet i prosessen? Nei, det var ikke rart og snart fikk også hans VM-motstander i 2018, Fabiano Caruana nyss om at det heite for tiden – som er 7.Sd5! hvis hvit skal spille presist og tilstrebe seg en fordel. Vel, 50 års teori med 7.Lg5!? springer ikke ut døren så fort – så der aller fleste liker dette fortsatt best – men 7.Sd5! scorer faktisk best i praksis.

 

Gunnar Berg Hanssen analyserer Sveshnikov for oss denne uka

 

Sveshnikov i siciliansk

Det er noe attraktivt over dette systemet som gjør at man lett kan bli fascinert av de stillingstypene som kan oppstå. Grunnleggende sider av sjakkspillet illustreres fort i partier med Sveshnikov. Sort påtar seg umiddelbart en dårlig bondestruktur med et hull på d5 og en etterhengende bonde på d6, men har til gjengjeld mye rom for offiserene og gode muligheter for hurtig utvikling og aktivt offiserspill.

Det er imidlertid ikke bare aktivt offiserspill det handler om for sort. Selv om sorts bondestruktur i utgangspunktet er svekket etter de innledende trekkene, så har sort gode muligheter til å bruke bøndene for å angripe med og for å ta kontroll over felter. Spesielt bonde til f5 er en vanlig måte å utfordre hvit på i sentrum og på kongefløyen. Får sort muligheten til det, så spilles også gjerne bonde til d5. Dette trekket løser umiddelbart strukturproblemene med en etterhengende bonde på d6 og hullet på d5.

Sorts intense åpningsspill i Sveshnikov gjør at hvit ikke må sove i timen. Hvit bør være seg bevisst hva slags ideer og planer som er involverte i denne stillingstypen, og være klar til også å spille aktivt for å temme sorts aktivitet og eventuelt profittere på bedre bondestruktur. Hvis ikke hvit lykkes med dette, så kan sort fort oppnå et initiativ i stillingen som hvit kan få store problemer med å håndtere.

Sveshnikov har vært og er å finne på repertoaret til en rekke nordnorske spillere. Så, oppfordringen herved er: Lær litt
Sveshnikov før helga med nordnorske små og store mestre i aksjon!

Hovedpartiet er oppgjøret mellom Espen Forså og Magnus Aanstad i lag-NNM i vinter. I kommentarene er det imidlertid flettet inn noen partier hvor også andre nordnorske spillere er involverte på godt og vondt, pluss noe av Shirov, Topalov, Magnus Carlsen…

 

 

Vi ser på ukas hovedparti mellom Espen Forså og Magnus Aanstad fra lag-NNM i 2006: