Forfatter Henrik-Nor Hansen startet opp i Tromsø sjakklubb i høst – hvem er han?
Foto: Privat
– Fortell litt om din sjakklige dannelsesreise i den første tiden du spilte sjakk?
Jeg lærte å spille sjakk av far. Tror jeg var rundt ni-ti år gammel. I hvert fall begynte jeg på skolesjakken litt senere og fikk 2. plass i fjerde klasse. Interessen kunne ha fortsatt, men jeg drev også med regattaseiling og dette tok stadig mer tid. Sjakk kom helt i bakgrunnen. De neste årene hendte det likevel at sjakkbrettet ble tatt fram hos en kamerat.
– Har du en favorittspiller gjennom tidene som har utmerket seg?
Magnus Carlsen, selvsagt, men egentlig er jeg for uskolert i sjakkhistorien til å svare noe annet.
– Har du spilt noen turneringer med lang betenkningstid – når var eventuelt dette?
Jeg spilte lagsjakk for skolesjakken, det var på slutten av 70-tallet, og vi var fire stykker som møtte andre skoler i fylket. Husker ikke hvordan det gikk. Neste turnering var i 1993, da jeg var med i Nordnes sjakklubb i Bergen. Mener å huske at det var en langsjakkturnering i klubben. Antakelig ble jeg blant de siste, om jeg i det hele tatt fullførte. I Bergen handlet alt om lynsjakk, og jeg ble med i et miljø av sjakkbohemer. Et temmelig usunt liv, med altfor mye røyk og alkohol, der sjakken først og fremst handlet om offerspill og underholdning, på café eller nachspiel, ut i morgentimene. I Nordnes sjakklubb var det også lov å røyke på den tiden. Litt absurd å tenke på. Vi hadde det gøy, og tenkte ikke så langt fram. Flere i miljøet fikk en altfor tidlig død. På et tidspunkt bestemte jeg meg for å leve et sunnere liv, og sluttet da med sjakk.
– Når gjorde du comeback til sjakken igjen med spill på nettet?
Jeg begynte relativt sent med nettsjakk. Jeg og ektefellen dro på jordomseiling i 2004, og ble borte i ti år, så nettsjakken begynte antakelig rundt 2014-2015.
– Hvordan gjorde du det på nettet da du startet opp igjen, hvor høyt kom du deg?
Jeg begynte på Chess.com, men fant etter hvert ut at jeg likte meg bedre på Lichess.org. På den tiden bodde vi fortsatt i seilbåt, så jeg spilte sjakk på mobilen. Antakelig ble jeg litt ivrig i antall spill, og pådro meg senebetennelse. Deretter måtte jeg legge bort mobilen til smerten la seg i arm og albue. Noen uker senere var det tid for sjakk igjen, med ny senebetennelse. Slik holdt jeg det gående. Rekorden var en rating på litt over 2000 i lynsjakk. Jeg ser av historikken på Lichess at jeg har to førsteplasser i timesturneringer for spillere under 2000 i rating, med flere hundre deltakere, samt tre fjerdeplasser i åpen klasse. Ikke for å skryte, men du spurte. Uansett, jeg hadde lenge hatt et mål om å nå 2000 i rating, og ny senebetennelse gjorde at jeg igjen sluttet. Det var noen år siden. Jeg har senere begynt litt igjen på pc, men merker at hodet jobber tregere. Ligger stort sett og bakser med en rating på 1800-1900.
Henrik Nor-Hansen i kamp mot Fransisco Santana på klubben vår
Foto: Siri Outzen Arneberg
– Kan du fortelle litt om hvordan det var å komme til Tromsø Sjakklubb?
Jeg snakket med Morten Wintervold på et litteraturarrangement, og han overtalte meg til å begynne i klubben. Jeg glad for det. Tromsø Sjakklubb er åpen og inkluderende, så jeg har virkelig følt meg velkommen.
– Hva er ditt aller beste sjakkminne – hva setter du pris på med dette spillet?
Mitt beste sjakkminne er ikke spesifikt, men mer den følelsen det er å spille over evne mot langt bedre spillere. Da er hodet fylt av kreativitet i angrepsspillet, og egoet er som blåst bort. Ingen frykt for tape, men heller ingen oppjaget følelse av slå en bedre spiller. Bare sjakk. Jeg snakket litt med Birk Gulljord om dette. Han verdsatte også sinnsstemningen i den objektive analysen.
– Er det andre aspekter ved spillet enn konkurransesjakken du liker?
Jeg har ikke fordypet meg i sjakkhistorien, eller i sjakkteorien, men har satt pris på Atle Grønns bøker. Jeg har også gledet meg over det samlende ved romjulssjakken på tv.
– Det psykologiske ved spillet vet jeg opptar deg – kan du sette noen ord på dette?
Det psykologiske aspektet begynte å interessere meg mot slutten av 90-tallet, da jeg i løpet av en vinter deltok i bueskyting. Jeg leste «ZEN i bueskytingens kunst» av Eugen Herrigel, der bueskyting er en indre handling, med fravær av egoet og selvet. Dette er veldig overførbart til sjakk. I enkelte idretter snakker de gjerne om å «være i sonen», noe som vel er samme sak. Jeg vet at jeg kan spille godt hvis jeg føler meg rolig og avbalansert, med lyst til å løse oppgaver. Og motsatt kan jeg spille elendig, hvis jeg f.eks. har vunnet flere partier på rad og begynner å tro på julenissen. Da vokser egoet, på bekostning av fokus og konsentrasjon. Jeg kan også spille elendig hvis jeg spiller mot en antatt dårligere motstander, og tror at jeg derfor liksom har rett til å vinne, uten å fordype meg i det som foregår på brettet. Her er det uendelig mange nyanser, som først kan virke uvesentlige, men som i virkeligheten er en avgrunn. Det er noe av det samme som foregår i buddhistisk meditasjon; hodet er tomt, men ikke sløvt. Rolig og avbalansert, men ikke søvnig. I buddhismen heter det gjerne at «det mediteres» – det er ikke noe ego eller selv som mediterer, i den hensikt å gange seg selv. Slik er det også når man spiller langt over evne; man er liksom ikke til stede, men følger bare spillets gang, med fokus og kreativitet. Likevel finnes et stort paradoks; verdens beste sjakkspillere synes ofte å ha et stort ego. Egoet, eller selvet, kan altså være en motiverende faktor, noe som driver fram en lyst til å bli bedre. Men verdens beste spillere har også et talent utenom det vanlige. Jeg vil tro at også Magnus Carlsen spiller best når han ikke tenker på at han er best.
Henrik Nor-Hansen i kamp med Birk Gulljord i en Caro Kann på klubben
Foto: Siri Outzen Arneberg
– Hvordan er det å delta i våre turneringer i Tromsø – trives du i miljøet?
Jeg er først og fremst en lynsjakkspiller. Jeg liker det raske og instinktive, og føler meg litt hjelpeløs i langsjakk. Årsaken er naturligvis at jeg mangler en dypere forståelse av spillet, men jeg sliter også en del med konsentrasjonsvansker, noe som har kommet de aller siste årene. Alder, søvnvansker, det har hendt at jeg har gått ned til klubben og tenkt at jeg nå blir avslørt som en gammel idiot. Jeg trives ellers godt i miljøet, til tross for at jeg er ganske asosial. Jeg liker mye bedre å være i Tromsø Sjakklubb enn å spille sjakk på nett.
– Jeg vet at du er forfatter og har vært innstilt til nordisk råds litteraturpris i 2017, har elementer fra sjakken noen gang fått bli med i dine tekster?
Forfatter og sjakkspill Eivind Riise Hauge har jo fått til dette, men for meg er det helt adskilte verdener.
– Du har gjort det relativt sterkt i klubblivet i Tromsø – hva er din oppskrift?
Tja, har jeg gjort det så sterkt? Jeg pleier å si at middelmådig talent og middelmådig innsats har gjort meg til en middelmådig klubbspiller. Ellers prøver jeg å finne en balanse i livet, slik at sjakken kan fortsette selv om alderen gjør seg gjeldende. Jeg er også spent på hvor langt de unge spillerne kan nå. Det handler mye om å finne glede i andres framgang.
– Har du et par råd til å gi spillere som sitter på gjerdet etter å ha gjort det brukbart på nett?
Jeg tror at enkelte kanskje frykter det sosiale, og at det da er tryggere å spille på nett. Vi kan vel heller ikke komme forbi at alle timene som brukes på nettet, i sjakkspill eller annet, har et kraftig drag av mani. Mange sjakkspillere innser jo dette, og må f.eks. slette appen fra mobilen. Det finnes en avhengighet, et sug etter den gode følelsen som et godt parti kan gi. Mitt råd er at sjakklubber generelt er veldig lite krevende sosialt, og at spill over brett, den fysiske verden, er et langt sunnere sted å være.
– Har du noe ballast fra «sjakkryggsekken» du virkelig har fått bruk for ellers i livet?
På midten av 90-tallet var jeg alene noen måneder i Praha, og et halvår i Portugal, så da kom jeg lett i kontakt med folk via sjakkbrettet. Jeg gikk på en bar eller café som hadde sjakkbrett, stilte det opp på bordet foran meg, og leste en avis. Det gikk normalt ikke lenge før en eller annen ville spille. Deretter kom flere til. Slik er det med sjakken – den samler folk rundt en felles interesse.
– Hvilke andre interesser er viktige i livet ditt?
Vi har seilbåten her i Tromsø, og i sommer blir det seiling i Finnmark. Jeg og ektefellen ser virkelig fram til dette. Ellers har jo buddhismen stått sterkt lenge, og da mener jeg buddhistisk livsfilosofi, altså at jeg er en ateist som er påvirket av buddhistisk tenkning. Interessen for litteratur og kunst har vært der siden ungdommen. Etter den russiske invasjonen i Ukraina har jeg blitt mer interessert i internasjonal politikk. Er dette en god ting? Nei, jeg tror ikke det. Det har gått så langt at jeg har kranglet i kommentarfeltet til Fox News på YouTube.
Henrik Nor-Hansen bak roret på seilbåten Bika på Grønland – han elsker å seile
Foto: Privat
Aktuelle lenker: