Mikael Rølvåg fra Narvik er en viktig kulturbærer for sjakken i Narvik by
Foto: Anniken Vestby
Mikael Rølvåg er en av sjakkspillerne i Nord-Norge som har opplevd aller mest. Han har rukket å passere de første 50 år og han han startet sjakk-karrieren tidlig. Allerede for 31 år siden ble han Norgesmester i hurtigsjakk og siden har det gått slag i slag med mye sjakk og mye utenom sjakken. Han er full av historier, full av god humør og som lærer på Ankenes like sør for Narvik sprudler han til daglig. Mikael er en solid posisjonsspiller som tidvis er litt for glad i remiser til å presse på slik en kampspiller ville gjort. Men når han først får sjansen er han ofte nådeløs. I 2013 og 2014 klarte han det kunststykket å bli Nordnorsk mester to påfølgende år og dette er utvilsomt blant Mikaels aller største bedrifter over sjakkbrettet. Vi tar denne uka en prat med trønderen som kommer fra Steinkjer og som fant kjærligheten i Narvik.
– Kan du fortelle litt om når, hvordan og hvorfor du begynte å spille sjakk?
Jeg begynte å spille sjakk midt på 70-tallet. Min far lærte meg spillet. Etterhvert kom jeg i kontakt med Jens Eilertsen. Besteforeldrene bodde i samme gate som jeg. Vi hadde mange dueller i Tranaveien, enten hos meg eller særlig hos besteforeldrene hans. Jeg begynte i Steinkjer sjakklag høsten 1978. Bakgrunnen var at på fotballaget spilte det en fra sjakklubben. Jeg spurte han om det var greit at jeg begynte,og han var glad for at det ble flere ungdommer i klubben. Sjakk som spill har alltid fasinert meg. Kampen mellom to viljer, kunsten og det sosiale gjør sjakken til et utmerket treffpunkt for folk. Jeg vil gjerne understreke det betydningsfulle av å ha et sosialt miljø.
Mikaels favorittspiller er den 12. verdensmester i sjakk – Anatoly Karpov
Foto: Anniken Vestby
– Hvem er din største favoritt-spilleren gjennom tidene?
Det har vært mange. Først Bent Larsen. Gjennom hans bøker begynte jeg å forstå dybden i sjakkspillet. Deretter ble Fischer et forbilde. Den sterkeste spilleren i Steinkjer Sjakklag da jeg begynte, het Frank Hovde. Han var fanatisk Karpovbeundrer. Etterhvert ble jeg veldig påvirket av Frank og i dag er Karpov favorittspiller nr.1 skjønt Petrosjan er også en spiller jeg ser mye opp til.
– Kan du forteller litt om din sjakklige dannelsesreise i Steinkjer?
I Steinkjer Sjakklag møtte jeg veldig mange hyggelige mennesker med utrolig mange sjakkstiler. Jeg har nevnt Frank Hovde som hadde en klokkeklar posisjonell stil. Han ble Europamester i postsjakk 1985. Spiller man gjennom partiene til Frank fra dette mesterskapet, skjønner man fort at nivået på spillet var meget høyt. Gjennom Frank Hovde vokste det fram en klubb med mange sterke spillere. Etterhvert flyttet Jens Eilertsen fra Meråker til Steinkjer, og Torbjørn Fiksaunet kom tilbake til byen. Plutselig hadde klubben 6-7 spiller med over 2000 i rating. Det gjorde at klubben dominerte Midt-Norgeserien i lagsjakk, noe som igjen førte til lag-NM finaler i Oslo. Fra 1984 til 1989 spilte Steinkjer i Lag-NM-finalene i Oslo. To ganger, i 1988 og 1989, ble vi nr.3.
Jeg vil også nevne styret i sjakklubben. Steinkjer hadde et meget solid styre som sikret god drift. Et solid styre hvor flere tar tak, er oppskriften på suksess. Jeg kunne nevne flere sentrale personer, men nøyer meg med å utheve det faktum at mange dro sammen som ett lag.
En ung Mikael Rølvåg i 1991 sammen med Paul Svedenborg på en av sine første Tromsøturer
Foto: Arild Ernstsen
– Holder du kontakt med gamle sjakkvenner fra ungdommen og hvem av disse har fortsatt en fot innenfor sjakken?
Jeg må innrømme at kontakten med gamle venner er det lite av. Steinkjer Sjakklag ligger nede så vidt jeg vet. Et par av Steinkjerspillerne spiller for Levanger per tiden.
– Det var litt av et miljø på Steinkjer på slutten av 80-tallet – har du en historie fra denne tiden?
Som tidligere nevnt ble Steinkjer Sjakklag etterhvert en meget sterk klubb. Det må likevel sies at det beste med sjakklubben var miljøet. Det var en eldre mann, Trygve Iversen, som fortalte fantastiske historier. Gjennom han fikk jeg vite om Paul Svedenborg og Narvikstilen. Trygve var en grusom gambitspiller og sammen med Jens Eilertsen var sannsynligvis han en av årsakene til at jeg begynte å spille Caro-Kann mot 1.e4. De eldre spillerne var meget tålmodig med oss unge, noe som igjen førte til en grundig opplæring i sjakkspillets etikk. Dårlige tapere fantes ikke i klubben. Jeg kan bare si at jeg håper flere av dagens unge får muligheten til å vokse opp i en type sjakklubb som Steinkjer Sjakklag.
– Hva er din beste turneringsprestasjon?
Jeg ble Norgesmester i hurtigsjakk i 1987.
– Hvem er den beste spilleren du har møtt og når skjedde dette?
Jeg har møtt mange sterke spillere, men remisen mot Maxim Turov for noen år siden er min beste prestasjon.
Lagsjakk er Mikaels kanskje største favorittøvelse
Faksmile fra Fremover
– Hva er ditt aller beste sjakkminne?
Jeg har mange gode minner. Jeg vil trekke fram turene til lag-NM med både Steinkjer og Narvik som høydepunkter.
– Hva er dine styrker/svakheter som sjakkspiller?
Min største styrke er at jeg er vanskelig å slå. Jan Sigmund Berglund og Andreas Larsen er vel de som har pratet høyest om min største svakhet, nemlig det faktum at jeg tar for mange remiser i gode stillinger.
– Hvordan var det å komme til sjakkmiljøet i Narvik?
Jeg fikk en fantastisk mottagelse i Narvik. Jeg hadde truffet Gunnar Berg Hanssen fra før (han banket meg grundig på Grane i 83) og hadde hørt om Paul Svedenborg. I tillegg kjente jeg Magnus Aanstad som etterhvert flyttet hjem til Narvik. Vi traff hverandre i Kristiansund i 1984 (han gav meg også grundig bank). Det har i det store og hele vært fantastiske år med flotte mennesker å være sammen med. Et klart tap for meg og klubben var at Gunnar flyttet til Tromsø. Gunnar drev mye med sjakkundervisning samt han var en klar drivkraft i miljøet. Et fantastisk menneske!
Mikael Rølvåg i kamp mot Emil Hermansson – han fikk en fantastisk velkomst i Narvik
Foto: Anniken Vestby
– Fortell litt om ditt forhold, på godt og vondt, til sjakklegenden i nord – Paul Svedenborg?
Paul er en av mine beste venner, et fantastisk menneske. Jeg møtte Paul første gang sommeren 1990. Vi møttes i sjakklubben. På slutten av kvelden spilte vi lynmatch. 16 partier. Jeg fikk bank i alle partiene. Jeg var så svimmel etter matchen at jeg nådde ikke bussen til Fagernes. Måtte gå. Jeg har aldri glemt behandlingen jeg fikk. Paul er etter min mening en av de største sjakkspillerne dette landet har fostret. Jeg mener jeg kan hevde dette, da jeg har fått æren av å møte mange fra hans generasjon i tillegg til dagens spillere. Paul er meget hjelpsom. Har jeg spurt om hjelp, iler han til. Han spiller ikke aktive turneringer lengre, men hver gang det er lynsjakk i klubben kommer han. Stort sett får vi bank alle sammen, og Paul er nå over 70 år. En fantastisk sjakkspiller og et stort menneske.
– Har du et parti du kan tenke deg å vise oss fra egen praksis?
Jeg har spilt over 1000 partier over mange år. Jeg møtte Kjell Arne Mork i lag-NM i Asker i 1993. Partiet er ganske typisk for min spillestil. Via Frank Hovde måtte jeg studere Akiba Rubinstein sine beste partier. Mot Mork brukte jeg en av hans åpningssystemer, et system jeg har spilt flere ganger.
Mikael er en sympatisk fyr med godt humør og alltid en god replikk på lager
Foto: Anniken Vestby
Her er partiet:
– Du har fått mange venner i sjakkmiljøet i Nord-Norge – si litt om hva det sosiale betyr for deg?
Det sosiale betyr alt. Det er lenge siden jeg skjønte at jeg ikke ble verdensmester. Da er det sjakkspillet i seg selv pluss alle de flotte menneskene man møter som gjør at man blir i miljøet. Hver gang jeg f.eks møter Kjell Ole Kristensen i klubben, Anniken Vestby i Tromsø, Håkon Tonulltre på Sortland eller Stein Jensen i Harstad, man blir simpelthen glad. De er eksempler på et levende miljø. Vi må håpe at det gode miljøet man har i nordnorsk sjakk for tiden vil fortsette inn i det uendelige.
Mikael synes det sosiale betyr alt – han deltok selvfølgelig i Arctic Chess Challenge der dette bildet ble tatt
Foto: Sven Wisløff Nilssen
– Hvordan føler du at sjakkmiljøet i Narvik er i dag?
Vi har et flott sjakkmiljø, men vi plages av forgubbing. Vi har ikke vært like flink som Tromsø til å drive kontinuerlig rekruttering. Her bør ting gjøres skal ikke klubben dø ut. Vi er likevel ikke så gammel at klubben vil dø i morgen, men på sikt har man et problem.
– Har du noen favoritturneringer du liker å reise til og hva kjennetegnes disse av?
Jeg har to favoritturneringer i tillegg til turneringene i Harstad, Tromsø og Sortland. Jeg liker å reise til Danmark på sommeren, Xtracon Chess Open. På vinteren, ved juletider har jeg også deltatt i Hastings International Chess Congess, verdens eldste turnering. Begge kan anbefales på det varmeste.
– Fortell litt om hva du liker ved det å spille sjakk og hva sjakken betyr for deg?
Sjakken er et middel til å flykte fra hverdagslivets kjas og mas. Spillet kan på mange måter beskrives som en drøm. Interessante problem må kontinuerlig løses. Flere ganger løses problemet feilaktig, men det får ikke alvorlige konsekvenser. Fantastisk! Sjakken er i tillegg til min kone, famile og venner, alt for meg.
Mikael liker også å spille i Harstad der dette bildet er tatt – de har en stor kvinneandel hvert år!
Foto: Anniken Vestby
– Har du noen tanker om fremtiden for sjakken i Narvik – noen vyer eller visjoner der?
På sikt må rekrutteringsproblemet løses, ellers blir vi som Steinkjer Sjakklag. Jeg frykter at jeg ikke kommer til å være endel av denne prosessen, da jeg kanskje har vært litt for sentral for lenge.
– Er det noe du har lært gjennom sjakken som du har helt klart har fått bruk for ellers i livet?
Sjakk lærer et menneske konsentrasjon og problemløsning. Disse to momentene er særdeles sentralt i ethvert menneskes aktivitet etterhvert som mennesket utvikler seg. I jobben som lærer er begge delene absolutt nødvendig å kunne beherske ettersom det kommer nye elever, oppgaver og klasser.
Mikael mener at problemløsning og konsentrasjon er de to viktigste tingene vi kan lære fra sjakk
Foto: Anniken Vestby
– Har du en god sjakkbok eller to som har satt uutslettelige spor i dag?
Jeg har mer enn 500 sjakkbøker. Fullstendig galskap spør du meg. Skulle jeg valgt ut noen få bøker, ville valget falt på Kasparov sine bøker om verdensmestrene. Fantastiske bøker!
– Har du et godt treningstips eller to til unge spillere?
De bør ta seg tid til å spille gjennom partier av sterke sjakkspillere. Helst bør partiene være godt kommenterte. Derfor er partisamlinger og biografier særdeles viktige bøker med tanke på trening og utvikling. Tror det er viktig å se på oppgaver og løse kombinasjoner. Jeg må også sitere Capablanca: «Det er slutten som teller, sluttspill er det man må se mest på.
Mikael og Torben har hatt mange harde slag mot hverandre over sjakkbrettet – to sterke Narvikspillere
Foto: Anniken Vestby
– Har du en sjakkdrøm du fortsatt bærer på – noe du ønsker å oppnå eller gjøre?
Min drøm er å få spille så mye sjakk som mulig uten at det går ut over familie og venner!
– Har du en liten sjakkhistorie å fortelle oss?
Jeg har opplevd mye i forbindelse med sjakkspillet. Jeg vil likevel trekke fram lag-NM i sjakk på Gausdal på 90-tallet en gang. Norge hadde en framgangsrik og veletablert sjakkorganisator i Arnold J. Eikrem. Absolutt en av de som i sin tid gjorde veldig mye for norsk sjakk.
Vel, Narviklaget hadde kommet fram til Gausdal høyfjellshotell. Der viste det seg at vi hadde blitt forlagt på tremannsrom. Kjell Ole hadde blitt plassert sammen med Ernst Lockertsen og Skjalg Rafnung, to herrer som absolutt ga lyd i fra seg på natten i form av kraftig snorking. Kjell Ole havnet til slutt i badekaret med kraftig hodepine. Tidlig neste dag gikk han rett til Eikrem og forlangte enerom. Eikrem var grei mot oss som bodde nord for Dovre, så det ordnet seg. Noen timer senere ville laget se spillesalen. Pauls forhold til godt lys er legendarisk, så vi holdt på ganske lenge før vi fant den optimale spilleplassen for Paul. Ja, det ble så galt at etter et par timer med lysprøver, utbryter Eikrem: «Nå har jeg hatt å gjøre med Fischer, Kasparov og Kramnik, men dette har jeg aldri vært ute for før». Det eneste laget som hadde den samme bordplasseringen under hele NM, var Narvik. Fantastisk!
Drømmen må være å spille så mye sjakk en bare kan – uten at familie og venner lider av den grunn
Foto: Anniken Vestby
– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
Jeg er fotballgal. Rosenborg og Aston Villa er lagene. Når jeg møter folk som ikke liker fotball, da tenker jeg som Pondusskaperen Øverli: Nå gikk tullingalarmen! Jeg sier ikke mer!
