Peter Flermoen er i dag vel så glad i å selge jeans, se Netflix og henge med venner enn å spille sjakk
Foto: Peter Flermoens Facebookside
Han var i sin tid trolig det største sjakktalentet Nord-Norge har fostret, men han vokste opp i lille Harstad og presset ble stort og hjelpen og miljøet ble lite. Peter Flermoen herjet i de aldersbestemte klassene i på landsbasis i årene rundt 2010 – noe før, noe etter, og han ble Nordensmester! Han var gullet som Magnus Carlsen mente var Norges tredje største sjakktalent. Men så sluttet han å satse på sjakken og livet fant helt andre veier. Allikevel er Peter så sterk i sjakk i dag at han klinket til med en 2519-prestasjon i Eliteserien for Alta sist sesong. Les mer om den fascinerende historien til Flermoen i Lørdagsintervjuet denne uka.
– Kan du fortelle litt om når, hvordan og hvorfor du begynte å spille sjakk?
Når jeg startet i 1.klasse så fikk vi alle utdelt en skole-fadder, min fadder var Jarle Jakobsen, som var en av de beste sjakkspillerne i Harstad. En utrolig flott og hyggelig person som jeg så opp til på den tiden, og han lærte meg hvordan brikkene gikk. Jeg syns at det var utrolig gøy å spille, å kunne holde på i flere timer hver dag. Etter hvert så begynte jeg å spille mot pappa, og jeg har gode minner om flere partier mellom oss to, vinneren fikk marsipan-grisen som sto på peishylla. En av mine tyngste sjakkøyeblikk var når jeg tapte den interne duellen.
– Hvem er din største favorittspiller gjennom tidene?
Har egentlig ingen, har aldri satt meg ned og studert noen av de store heltene. Har blitt veldig imponert over Magnus de siste årene, så det må kanskje bli han, hvis jeg må velge en.
Den unge Peter Flermoen hadde stor støtte i sin mor og sin far som gjorde sjakksatsning mulig
Foto: Sven Wisløff Nilssen
– Kan du forteller litt om de formative årene dine i Harstad sjakklubb?
Jeg startet i Harstad sjakklubb når det var flere sjakk-talenter der, og det ble et miljø jeg trivdes veldig godt i, spilte sjakk for moro skyld og uten bekymringer. Vi spilte mange lokalturneringer, også var det den årlige turen til NM for Ungdom som alltid var spennende. En veldig fin klubb å spille for, og hadde det ikke vært for rivjernet og klubbleder Stein Jensen, så vet jeg ikke om det hadde vært en sjakklubb i Harstad. Så all ære til han for det.
– Hva er din beste turneringsprestasjon over brettet?
Politiken Cup 2009 kanskje? Der fikk jeg slått en IM og virkelig satt navnet mitt på kartet. Det har vært mange artige og flotte turneringer, 6.plassen i EM i 2008 var stort, også fortjener Eliteserien 2017/2018 litt plass i dette intervjuet. Det kom veldig overraskende på meg at jeg kunne spille på det nivået uten og egentlig satse på sjakk.
Peter Flermoen slår Benjamin Arvola 2-0 i Glitnir Blitz 2008 i Tromsø og takker for partiene
Foto: Tromsø Sjakklubbs webarkiv
– Hvem er den beste spilleren du har møtt i klassisk sjakk og når skjedde dette?
Usikker på hvem som er den beste, men jeg har hatt to partier mot Maxim Turov, og begge 2 har vært smått traumatiske partier. Helt sjanseløs fra start til slutt.
– Hva er ditt aller beste sjakkminne?
Nå er det veldig mange gode minner å velge mellom, men den som skiller seg mest ut er Europamesterskapet i Montenegro, med god mat, masse sol, og en råsterk turnering. Når jeg gikk ut av sjakklokalet etter å ha vunnet siste parti, og sikret 6.plassen, med familien på tribunen, så var jeg veldig stolt.
12 år gammel tangerer Peter Flermoen Magnus Carlsen sin 6.plass i EM for ungdom og hauses opp i avisa
Faksimle fra Harstad Tidene i 2008
– Hva liker du best ved det å spille sjakk?
At du bare kan koble helt ut og slippe å tenke på andre ting. Jeg får en ordentlig ro i kroppen, og kan bare sitte og tenke for meg selv. Du kan sitte og tenke i 7-8 timer, også føles det ut som tre kvarter. Det er så klart også den store mestringsfølelsen når du vinner.
– Kan du i korte trekk si litt om det sosiale og hva det betyr for ditt sjakkengasjement?
Så klart er det hyggelig at det er så mange flotte personer i sjakkmiljøet som det er, og det er viktig å ha et godt miljø for å trives med sjakken. Samtidig så er det ikke det som har drevet meg, og sjakkmiljøet er mye mindre i Nord-Norge, enn for eksempel i Oslo. Selv om det ikke hadde vært noe sjakkmiljø i nord, så tror jeg at jeg hadde fortsatt å spille. Det var kjærligheten til spillet som drev meg.
Et historisk bilde fra 2009: Berømte Susan Polgar fattet interesse for Peter sitt spill
Foto: Sven Wisløff Nilssen
– Du fikk tidlig en fanskare, egen Wikipedia-side og Magnus Carlsen sa i et kjent intervju at du var et av de tre største talentene i Norge i 2008 – hvordan føltes det å få så mye oppmerksomhet på den tiden?
Det var utrolig gøy på den tiden, og spesielt uttalelsen fra Magnus var kul å oppleve. Den Wikipedia-siden blir ofte dratt fram, og kjentfolk synes at det er kult å lese. Jeg må alltid insistere på at det ikke er jeg som har laget den – er usikker på om jeg blir trodd eller ikke 😀
– Du ble nordisk mester for spillere under 12 år i 2008 i Danmark på suverent vis – fortell, fortell?
Nå er dette en god stund siden, så jeg er usikker på hvor mye jeg egentlig husker av det. Men på den tiden gikk alt på skinner, og jeg vant mange turneringer. Men å vinne et nordisk mesterskap var ikke lett, og nivået var høyt. Jeg var fort litt yngre enn mine konkurrenter også, så det setter ting i perspektiv.
Peter slo til og vant NM for ungdom i Fredrikstad i 2007 – best i Norge!
Faksmile fra Harstad tidene i 2007
– Senere på året i 2008 vant du NM for ungdom med sterke 6.5 av 7 og livet lekte. Har jeg telt rett har du vunnet NM for Ungdom hele fire ganger og ofte helt suverent! Brukte du mye tid på sjakken på denne tiden og hva følte du?
Ja, det tror jeg stemmer, det. Har også en seier i miniputt i landsturneringen – så jeg liker å skryte på meg fem NM 😀 Det gikk mye tid til sjakken, og det artigste jeg visste var klubbkvelder i Harstad sjakklubb og sitte på PC-en hjemme og spille, og selvtilliten var høy på den tida. På denne tiden begynte sjakk og bli stort i Norge, mye takket være Magnus Carlsen som skapte sjakkinteresse. På kort tid gikk det å være sjakkspiller som ble oppfattet som litt nerdete, over natta til å være veldig kult. Timingen var helt perfekt.
– Som 13-åring ble du på nytt nordisk mester – denne gang i Tórshavn på Færøyene, fortell?
Færøyene var ikke en spesielt bra turnering fra min side, og det var med absolutt minst mulig margin at jeg vant den turneringen, det var mye unøyaktige trekk og konsentrasjonen var ikke 100% , men det var enda en turnering som gikk veien på den tida. Du vet du har flyten når du kan vinne på dårlige dager.
Etter hvert som Peter ble eldre ble presset tøffere å takle…
Foto: Tromsø Sjakklubbs nettarkiv
– Fra 14-årsalderen falt resultatene dine – hva tenker du at dette skyldtes i dag?
Jeg tror at samtidig som det ble mye skryt og mye «hype» når det gikk bra, så ble det motsatt når det gikk dårlig – helt logisk så klart. Men jeg var ikke spesielt flink til å takle kritikk, eller at det ikke gikk veien. Når du er 14 år og alle får med seg at det går dårlig, så er det ikke så lett – og jeg synes det var spesielt vanskelig. Jeg husker en turnering jeg spilte under pari, og det ble skrevet på bergensjakk.no, så gikk det veldig på selvtilliten og jeg ble svært destruktiv. Dette var en periode der jeg slet veldig med selvtilliten, og fikk oppleve for første gang hvordan det var å ha press på seg og ikke levere.
– Hadde du noen trenere i lille Harstad som hjalp deg med fremgangen?
Sergey Zhuravlev var en som spilte i Harstad, og forsto veldig godt måten jeg tenkte på. Han hjalp meg veldig mye med å utvikle og beholde den kreative siden ved spillet mitt. Jeg oppfattet ikke det som trening, fordi vi hadde det så gøy når vi analyserte partier og studerte åpninger. Etter hvert fikk jeg også Emil Hermansson som trener, men på den tida var jeg så lei at det ikke ga det utbyttet som det kunne ha gitt.
Peter og Sjakkfantomet hadde en spesiell connection – alltid hyggelig å slå av en prat med unge Peter!
Foto: Sven Wisløff Nilssen
– Har du noen egne sjakklige ambisjoner og mål med sjakken i dag – noe du drømmer om å oppnå?
Ikke i det hele tatt. Jeg trives best når det ikke er noe press og stille rundt meg. Jeg synes det er artig å spille sjakk, men noe mål kommer jeg ikke å sette meg. Man må være ordentlig motivert for å gjøre det.
– Så kom den triste beskjeden for oss som fulgte deg tett – du la sjakkbrikkene mer eller mindre på hylla som 15-åring selv om du var rangert som nr. 1 i landet under 16 år og selv om du kunne kommet inn på NTG og trent med Simen Agdestein. Hva skjedde?
Jeg var skikkelig lei. Det er et ensomt miljø å satse på sjakk i en mindre by, i hvert fall når du når et visst nivå, og jeg trivdes bedre sammen med kompisene mine på fotballaget. Jeg tror også den delen med å få kritikk når det går dårlig – det var rett og slett ikke noe for meg, i hvert fall ikke på den tida. Jeg startet med sjakk fordi jeg synes det var gøy, og det er sånn jeg vil ha det. Det var mange i Norge som var motivert og gode nok til å ta over stafettpinnen.
Den pur unge Peter Flermoen var et en hissig angrepsspiller
Foto: Sven Wisløff Nilssen
– Jeg vet at du har gjort et strålende comeback de to siste årene. I siste års eliteserie gjorde du det eminent tross tap i siste runde. Fortell om Eliteseriespillet med Alta i 2017/18?
Utrolig gøy og Odd Erling Mikalsen har gjort en kjempejobb med å samle sammen et sterkt Alta-lag med spillere fra Nord-Norge. Jeg var ikke i tvil om at jeg ville være med å bidra til det prosjektet, og vi klarte å holde oss i Eliteserien, som var målet. Jeg ser ikke på dette som et comeback, for sjakksatsingen la jeg bak meg for mange år siden. For min del gir det mye mer motivasjon å spille lagsjakk enn å spille for meg selv.
– Har dette gitt deg ny gnist?
Nei. Jeg tar meg selv i å ha mer fokus på frokostbuffeten på hotellet vi bor på, enn hvem jeg skal spille mot. Ingen forberedelser eller grubling på hva jeg skal spille. Kanskje er det akkurat derfor denne turneringen gikk så bra. Skuldrene mine var så langt nede som mulig.
Peter Flermoen, her i 2015, kan fortsatt og hadde en 2519-prestasjon i årets Eliteserie!
Foto: Anniken Vestby
– Har du et godt parti du kan tenke deg å vise oss?
Det er sikkert flere parti jeg kunne visst, men jeg kunne gjerne tenkt meg å vise et parti fra Arctic Chess Challenge i 2007, der jeg mener å huske at jeg hadde knapt 1500 i rating, mens min motstander hadde rundt 2150. Jeg synes det viser en litt smånaiv og artig tilnærming til partiet, der partiet ikke følger noen teoribok, men har masse kreativitet. Det er neppe det beste, men artig og mimre tilbake!
Her er Peter Flermoen sin flott seier mot sin mye høyere ratede konkurrent:
– Er det ting du lærte via sjakken du har fått glede av ellers i livet – ballast som er nyttig?
Jeg tror det jeg har gjort meg til en roligere person, og jeg tenker og analyserer situasjoner mer enn «Ola Nordmann» flest, tror jeg. Ellers så er det mange vennskap jeg har fortsatt, og gode minner fra tiden jeg satset på sjakk. Jeg var ikke så mye på skolen den tiden, så sjakken og sjakkmiljøet ble store deler av oppdragelsen.
– Hvor bor du nå og hvordan dyrker du sjakken i dag?
Jeg bor i Trondheim og selger jeans på Trondheim Torg, så jeg har fulle dager med mye jobb. Jeg dyrker ikke sjakken noe særlig, men hvis du er bruker på Lichess.org så dukker jeg opp der i ny og ne. Noe mer sjakk trenger jeg ikke per dags dato.
Sjakkspilleren Peter Flermoen tilbake i 2015 mot Håvard Skagseth på en sjelden opptreden i nyere tid
Foto: Anniken Vestby
– Har du en god sjakkhistorie å dele med oss?
Vanskelig spørsmål. Husker veldig godt når jeg skulle reise til Nordisk i Danmark i 2008, og flyet ble kansellert fra Evenes. Da gråt jeg og var helt utrøstelig, og etter mange timer så fikk flyet lande gjennom den tjukkeste tåka som har vært i Nord-Norge. Kanskje ikke den artigste historien, men det viser bare hvor utrolig viktig det var for meg på den tida.
– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
Glad i å trene, jobbe, spise god mat og være med kompiser. Er en ganske enkel mann der. Netflix-brukeren min får også kjørt seg, tror ikke det er en film igjen der som ikke har blitt sett. Snart blir det studier og litt tøffere dager, så jeg nyter skolefrie dager så lenge jeg kan.
Takk for meg.
Vi takker Peter for et strålende og svært åpenhjertig intervju!
Foto: Anniken Vestby
