Torben slik vi kjenner han best – i dyp konsentrasjon over brettet i en franskvariant eller en Benkø
Foto: Anniken Vestby
Torben Søraas er en av de sterkeste mesterspillerne i Nord-Norge og i de tre siste utgavene av Rallar Open har han en førsteplass og to andreplasser. Småbarnsfaren drar sjelden utenbys på sjakkturneringer mer, men sjakken er en nær følgesvenn og han prøver å få spilte minst 5-6 turneringer i året. 43-åringen er født og oppvokst i Narvik og startet opp med Narvikstilen bare for å bli mer posisjonell i kantene etter hvert. Dagens mann er Narvikmannen Torben Søraas.
– Kan du fortelle litt om når, hvordan og hvorfor du begynte å spille sjakk?
Jeg startet i Narvik sjakklubb når jeg var 12-13 år. Før det spilte jeg en del på det lokale biblioteket og leste en del dårlige sjakkbøker. Min største motstander på den tiden var nok en sjakkcomputer. Fasinasjonen for sjakk var nok i utgangspunktet at det var et spill uten flaks og en IQ-kamp mellom to personer. Det siste er selvfølgelig ikke helt rett, men det var slik jeg tenkte da.
Torben trente med en bordmodell som på bildet over & her fra trening til NNM i 1988
Foto: Privat ved Søraas
– Hvem er din største favoritt-spilleren gjennom tidene?
Det er uten tvil Magnus Carlsen. Han er mye av grunnen til at jeg tok opp sjakken igjen etter en lang pause. Magnus har knekt koden for å hindre computerforberedelser, men ulempen er at noen av partiene rett og slett blir kjedelig. Alternativet er uansett verre: Det var trist å høre på Peter Leko under livesendingen til Grenke i forrige uke. Her fortalte han om 7-8 timers forberedelser til partier med pugging av analyser.
– Kan du forteller litt om din sjakklige dannelsesreise i Narvik?
Den første perioden ble jeg påvirket av Paul/Kjell Ole og spilte stort sett gambiter. Etter hvert hjalp Mikael meg å finne en spillestil som passet bedre, for eksempel lukket siciliansk. Den eneste fullblods gambiten jeg har beholdt er Benkø-gambit som er en posisjonell gambit med sunne prinsipper. Du får bort en av sentrumsbøndene til hvit og får åpne linjer på dronningfløyen. Ofte kan sort spille på vinst selv om alle lette offiserer forsvinner. Forøvrig har jeg bevisst valgt å ta risiko med sortåpningene mine for å ha sjanse til å vinne helgeturneringer i Nord-Norge.
For å bli best mulig hadde jeg en idé om å bli god på alle disse 4 områdene: Aggressivt, passivt, lukket og posisjonelt. Det er viktigere å utnytte svakhetene til motstanderen enn å spille det objektivt beste: «Play the Man – not the board»:
- Mot Paul skulle jeg spille lukket (fordi han var bedre enn meg å regne varianter). Samme strategi brukte jeg mot Jon L Hammer i partiet under.
- Mot Kjell Ole skulle jeg spille passivt (han vil uansett angripe slik at jeg kunne kontre svakhetene – og han regnet ikke bedre varianter enn meg 😊).
- Mot antatt dårligere spillere skulle jeg spille posisjonelt.
- Mot Gunnar B H / Mikael og generelt spillere som var bedre enn meg posisjonelt skulle jeg spille aggressivt.
Muligens hjalp dette meg å vinne Narvikmesterskapet i 1992 som 17 åring, men generelt ble opplegget for ambisiøst med hensyn til åpningsrepertoaret.
Torben vinner Narvikmesterskapet 17 år gammel
Faksmile fra Fremover, 1992.
– Holder du kontakt med gamle sjakkvenner fra ungdommen og hvem av disse har fortsatt en fot innenfor sjakken?
Jeg holder fortsatt kontakten med en del, selv om det kan bli lenge mellom hver gang vi møtes. Bildet nedenfor er av Vegard Tollefsen og meg fra favoritturneringen på høsten i Barcelona! Hver gang vi møtes er det fortsatt obligatorisk med sjakk, dart, biljard og øl.
Vegard Tollefsen som Torben Søraas i Barcelona
Foto: Privat ved Søraas
– Hva er din beste turneringsprestasjon?
Tja, jeg er i hvert fall fornøyd med en førsteplass og to andreplasser de 3 siste årene i Rallarsjakken!
Lagsjakk har fenget Torben og da er det det sosiale som betyr mest
Faksmile fra Fremover
– Hvem er den beste spilleren du har møtt og når skjedde dette?
Det er jeg faktisk usikker på, men den beste jeg har slått i et langparti er GM Victor Mikhalevski (2558) fra Israel i en sideturnering under sjakk-OL i Tromsø.
– Hva er dine styrker/svakheter som sjakkspiller?
Generelt er nok åpningsrepertoaret mitt alt for lite variert slik at det er lett for motstanderne å forberede seg. På den andre siden gjør dette at jeg kan de få åpningene mine ganske godt.
Jeg forsøker å finne min egen åpning sa Torben Søraas til fremover 18. juli 1991
Faksmile fra Fremover 1991
– Fortell litt om ditt forhold, på godt og vondt, til sjakklegenden i nord, Paul Svedenborg?
Dessverre tror jeg ikke lenger det er mulig å spille Pauls gambitsjakk på høyt nivå med dagens computerforberedelser (i langparti altså, men i lynsjakk kan det være en fordel). I likhet med Magnus Carlsen prøver han hele tiden å finne det beste trekket. Det har alltid imponert meg, men det må være veldig energikrevende. I starten var selvsagt Paul forbildet og jeg husker spesielt godt et parti under NM for lag mot Rune Djurhuus. Det ble et komplisert parti med mye variantregning. Paul regnet lengst hele tiden og hadde til slutt vunnet 4 bønder – en for hver kombinasjon (fritt husket etter hukommelsen).
Jeg fulgte også spent med når Sven Wisløff Nilssen etter hvert klarte å ta opp kampen med Paul i Nord-Norge. Jeg husker spesielt når Sven på den tiden kommenterte en forsvarsstilling i siciliansk som han likte veldig godt: Sort hadde rokert kort, satt springeren på f8 og ikke rørt bøndene foran kongen, mens hvit kjørte på med h4 og g4. Ifølge «Narvikstilen» skulle man jo automatisk forgude den hvite stillingen, men jeg fikk øynene opp for den sorte forsvarsstillingen uten svakheter og med kontringsmuligheter. Når både Paul og Sven tidlig la opp / sluttet å spille langpartier (uten at jeg den gang forsto bakgrunnen), forsvant de også som mine forbilder. Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle gå i samme fella, men nyte hobbyen også med å spille turneringssjakk når jeg ble eldre.
– Har du et parti du kan tenke deg å vise oss fra egen praksis?
– Du har fått mange venner i sjakkmiljøet i Nord-Norge – kan du si litt om dette og hva det sosiale betyr for deg?
Sjakkmiljøet i Nord-Norge har alltid vært inkluderende. Selv om man er bort i mange år er det kort vei tilbake som om ingenting har skjedd!
Pål Farmen, Gunnar Berg Hanssen og Torben Søraas bak, foran: Vegard Tollefsen og Leon Simula
Fra Torbens scrapbook – NM i Oslo i Njårdhallen
– Hvordan føler du at sjakkmiljøet i Narvik er i dag?
Sjakkmiljøet er kjempebra, men vi er ganske få og burde kanskje lært av hva dere har fått til i Tromsø.
– Har du noen favoritturneringer du liker å reise til og hva kjennetegner den/disse?
Høstturneringen Open de Sants Barcelona er som nevnt min klare favoritt. Her er det ett parti per dag, god motstand, «en by med alt», 25-30 grader, biljard/snooker, vannscooter, og generelt perfekt for å kombinere med ferie.
Turneringen i Gibraltar kommer også høyt opp på favorittlisten, men været med 15-20 grader og at det er utenfor feriesesongen trekker ned.
I Barcelona med Vegard Tollefsen – livet leker!
Foto: Privat ved Torben Søraas
– Hva er de viktigste tingene du har bidratt med ovenfor det organiserte sjakkliv?
Det er nok lite, men jeg har muligens motivert og/eller lært bort noe til enkeltpersoner. For øvrig mener jeg det må være lov å spille turneringssjakk uten å ha dårlig samvittighet. Jeg har prøvd å rekruttere til klubben en del av de litt eldre «analytiske» personene i Narvik som spiller sjakk på daglig basis på chess.com, men det er ikke enkelt uten en A- og en B-gruppe.
– Har du noen tanker om fremtiden for sjakken i Narvik – noen vyer eller visjoner der?
Kanskje jeg hjelper til med skolesjakk når sønnen min kommer i rett alder. Men foreløpig er han to år og har så vidt begynt å lese sjakkbøker!
Sønnen til Torben Søraas er 2 år – tidlig krøkes skal den som god krok skal bli!
Sønnen til Torben med ei sjakkbok – tidlig krøkes…
Foto: Privat ved Torben Søraas
– Er det noe du har lært gjennom sjakken som du har helt klart har fått bruk for ellers i livet?
Historisk sett var det tidligere mange jobber som krevde at man var i god fysisk form, men i dag er det i all hovedsak «hodet vi lever av». Dermed er det også fornuftig med en vridning mot hobbyer som hjelper oss å trene vårt viktigste instrument. Høy virkningsgrad/konsentrasjon og systematisk tenking er en fellesnevner for personer som gjør det bra i både sjakk og jobb. Samtidig tror jeg ikke man skal overvurdere overføringsverdien mellom sjakk og livet generelt.
Generelt valgte jeg tidlig å prioritere utdannelse, jobb og generelt økonomisk trygghet foran sjakk. Det angrer jeg ikke på i dag, men samtidig misunner jeg dem som tar et friår for å satse på sjakken.
– Har du en god sjakkbok eller to som har satt uutslettelige spor i dag?
Chess for Life beskriver hvordan du kan fortsette å få fremgang i sjakk uten å bruke for mye tid!
Sjakkboka «Chess for Life» gir deg et innblikk i hvordan sjakken kan bli en livslang hobby
Den andre boken handler ikke om sjakk, men hvordan hjernen kan deles inn i to systemer. Det ene er intuisjonen hvor vi tar raske avgjørelser og det andre er f.eks. variantregning som skjer langsomt. En av konklusjonene er at vi kan stole mye på intuisjonen, men ikke blindt. Intuisjonen er f.eks. dårlig på statistikk: De fleste velger intuitivt den raskeste veien til jobb. Jeg bruker heller den veien med færrest høyreregler og vil dermed sannsynligvis på sikt tjene på det (mindre sjanse for å krasje bilen)!
Det andre systemet i hjernen arbeider veldig tregt, så konklusjonen her blir at det er mye viktigere å regne korrekt enn langt (3 trekk i snitt med høy kvalitet er mye bedre enn å regne lenger dersom det medfører en bukk i løpet av partiet).
Intuisjonen tar deg ikke alltid hele veien…
En prisbelønnet bok av Danil Kahneman anbefales
– Har du hatt, eller har du, et treningsopplegg du kan fortelle litt om?
Jeg har alltid fortrukket spilling og aldri trent sjakk systematisk. Fritz/Komodo har vært min trener, men det har nok satt begrensninger. Ellers har jeg en sterk formening om at sjakk er en «ferskvare» på lik linje med kondisjonstrening og styrketrening (formen varer et par måneder). Dermed bør man spille 4-5 minst turneringer med langparti i løpet av året. Og foran en langturnering er det viktigere å spille lyn på nettet enn å pugge teori!
– Har du en sjakkdrøm du fortsatt bærer på – noe du ønsker å oppnå eller gjøre?
Generelt håper jeg å få tid å delta på flere internasjonale turneringer: Gjerne i varme strøk (vannsport) med ett parti per dag og ned Magnus Carlsen & verdenseliten spillende på samme plass!
VM i sjakk håper jeg også å kunne prioritere snart.
Torben elsker vannsport og da både vannski, havkajakk, og vindsurfing
Foto: Privat ved Søraas
– Har du en liten sjakkhistorie å fortelle?
En av de første turneringene jeg deltok på var Rallarsjakken som 13 åring i 1987. Kjell Ole vant de fleste turneringene i Nord-Norge på den tiden. Simen Agdestein var den ubestridt beste i Norge, men han kom oppover til Narvik bare for å knuse Kjell Ole; slik at ingen kunne trekke i tvil at han var den beste. Det gikk som det måtte – Simen knuste Kjell Ole. Dette ble imidlertid overskygget av en ung og fremadstormende Jan Sigmund Berglund som utspilte Simen, men pinglet ut og tok remis. Det er mulig at historien ikke er helt korrekt, men slik er det i hvert fall jeg husker den! (Red.anm. Dette var redaktørens andre langsjakkturnering og selv om Kjell Ole var god – var Paul Svedenborg flere hakk bedre og hadde over2400 i rating på den tiden og deltok. Han tapte også for Simen, men Simen kom nok mest for å møte Paul og for å få en fin tur.
– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
Biljard og vannsport (vannski, havkajakk og vindsurfing).
Vi takker Torben for et flott intervju og ønsker lykke til med livslang sjakksatsing!
Foto: Anniken Vestby
