Spørsmål i tilknytning til intervjuserien ”Ukens profil”
1.Hvor lenge har du spilt sjakk aktivt?
Fra 1960 til ca. midt på 80-tallet. Så slengte jeg med i et par hjemlige turneringer i 1993, med blandet resultat. Siden har jeg overhodet ikke spilt ett eneste turneringsparti. Har noen (altfor få) svært hyggelige kaffesjakkkvelder (med noe attåt) med min gamle venn Frans Larsen.
2. Hva er din beste prestasjon på brettet?
Turneringsmessig antagelig seieren (sammen med Steinar Lindblom) i Kandidatklassen NM 1974 (7 av 9 Berger) og delt 5.-6. plass med Sverre Heim i Eliteklassen 1977, med 6 av 11 (Berger). Den siste hadde så sterk deltagelse at jeg ble fortalt at min prestasjon var godt over 2400 ELO. 2.-premien i NM Elite 1976 var ikke like sterk, grunnet svakere deltagelse.
Jeg har for øvrig aldri brydd meg om og skjønner heller ikke bæra av ratingsystemet. Hva jeg husker er at i mine beste år på 70-tallet (da jeg som nå bodde langt og til dels enda lengre nord), så reiste jeg ca. en gang i året sørover og spilte jevnt med eller slo folk med mange ratingpoeng mer enn meg. Så reiste jeg hjem og delte høflig poengene med mine nordnorske sjakkvenner. Ellers måtte jeg jo ha scoret nærmere 100% i hver eneste turnering.
På sjakktinget 1977 (jeg var styremedlem i NSF) meddelte jeg at jeg trakk meg fra videre NM-deltagelse, noe som jeg til dags dato har overholdt. En av grunnene (men ikke den eneste) var at tinget vedtok røykeforbud i alle fremtidige NM. I tillegg kom selvfølgelig hensynet til jobb og familie mv. Jeg var på det tidspunkt ukjent med snusens velsignelser, som jeg først oppdaget i forbindelse med at jeg i 2001 måtte reise til Colombia i Sør-Amerika i et oppdrag, med røykeforbud på flyet. Jeg overlevde takket være snusen.
Hva angår enkeltprestasjoner er jeg mer usikker. Men den som artistisk/spektakulært sett mest peker seg ut er sannsynligvis partiet (med sort) mot FM/NM Ole Christian Moen i Oslo Schackselskap 1970. Han gjør de nødvendige feil, og jeg straffer ham med en 12 trekk lang kombinasjon, som i et fullstendig geometrisk mønster hele vegen dreier seg rundt feltet e3. Kombinasjonen starter med mitt (sorts) 17. trekk Sg4, hvorpå hvit må spille 18. LxLg7. Hvits løper blir stående på g7 inntil kombinasjonen avsluttes 12 trekk senere med 29. – Kxg7.( Se hele partiet her.)
3. Kan du nevne andre meritter?
Når jeg ser tilbake, er jeg ganske forbløffet over partiet mot Arne Krogdahl (simultan) i 1962, da jeg ennå var helt fersk som spiller. Han var norgesmester og en ledende figur på 50-tallet.
Andre eksempler: Ragnar Hoen 1967, Leif Øgaard 1970, Steinar Lindblom 1973, Torger Strand 1974, Bjørn Tiller 1977, Jan S. Berglund og Kjell Ole Kristensen (begge 1979), Jana Miles og Thomas Welin (begge 1981).
4. Hva er ditt beste trekk i karrieren?
Jeg har vel neppe noe á la Frank Marshall’s Dg3!!, hvor han satte dronningen i slag for 4-5 brikker. Skjønt gudene vet hva som gjemmer seg blant de (foreløpig) 832 partier i databasen. For meg er det mer naturlig å huske godt gjennomførte strategier eller lange kombinasjoner, som f. eks. de foran nevnte partiene. Men noen få enkelt-trekk har bitt seg fast i hukommelsen. Se f. eks. på stillingen mot Kjell Ole (1979) etter sorts 24. – Te6. Det ”naturlige” for mange ville være å opponere i e-linjen. Men en dypere analyse overbeviste meg om at et generalavbytte ville føre til et sannsynlig tapt (!) bondesluttspill for hvit, til tross for sorts fryktelige bondesvakheter og hvits fine bondekjede. Dette fordi a) sorts konge er nærmere sentrum, b) sort vil lett etablere en fribonde på kongefløyen og c) sorts splittede og doble a- og c-bønder vanskeliggjør effektivt en hvit fribonde på dronningfløyen. Derfor: Krise, og den måtte løses akkurat der og da. Løsningen (25. g4!) er av den typen som en utpreget taktiker (f. eks. Magne Bergvoll) ville ryste ut av ermet som en selvfølge, uten å filosofere en døyt over bondesluttspillets finesser. Mens jeg typisk nok fant det fordi den nevnte posisjonsvurderingen tvang meg til det. Menneskene er forskjellige også ved sjakkbrettet, og takk og pris for det.
Et annet eksempel kan være stillingen etter 17. Kd2 i partiet mot Torger Strand i NM 1974. Brettet er helt åpent, men etter mitt 17. – c6! har hvits dronning ikke et eneste sted å gjemme seg.
5. Hvem er den beste spilleren du har møtt?
Antagelig John Fedorowicz (stormester og USA-Champion) i Sigurd Svedenborgs minneturnering 1979. Partiet endte remis.
6. Hvem er den høyeste ratede spilleren du har slått?
Sannsynligvis Leif Øgaard, som på sitt beste hadde over 2500 ELO.
7. Hva er ditt verste tap?
Ærlig talt, mine ”verste” tap kan jeg overhodet ikke huske, æresord! Men jeg husker merkelig nok med en viss stolthet tapet mot IM Knut Helmers i NM 1977. Jeg hadde som nevnt offentliggjort at det var mitt siste NM, og derfor spilte jeg ”som en gal” på gevinst i praktisk talt alle partier. Etter at jeg hadde driblet og nedspilt Helmers i åpningen (med sort!), kunne jeg med det ”normale” 16. – Sed4, 17. Seg5 – Se2 sjakk, 18. Kh1 – Lc5 ha kneblet ham ganske grusomt. Men jeg overspilte noe aldeles forferdelig, idét jeg fikk det for meg at jeg skulle knuse ham på g-linjen etter 16. – Th6 og 17. – Tg6. Etter 30. – Txg2 sjakk, 31. Kh1, 1-0 følte jeg – tross alt – at jeg gikk ned med flagget til topps!
8. Hva er den største bukken du har gjort?
Det er nok ganske mange. Jeg husker i farten partiet mot Roald Bukne i OSS 1967. Jeg hadde i fransk spilt f6, hvorpå jeg slo på d4 med dama. Det kom selvfølgelig Lg6 sjakk og 1-0. Utrolig.
9. Hva er ditt beste sjakkminne?
Det er så mange, mange. Fra sjakk-kvelder med Frans Larsen i min ungdom og senere, til alle spillekveldene i klubben på først Kranes Konditori og deretter Folkets Hus med trivelige folk som Werner Lockertsen, Henry Johnsen, Leonhard Nilsen og Odd Gudmundsen med flere. For å illustrere at det var en annen tid og en annen verden kan jeg fortelle at det var en fast tradisjon med en halv times pause med kaffe og bløtkake, uansett hvem som var i trekket og uten hemmelig trekk. Da kunne vi prate om alt unntatt partiet vi spilte.
Ellers husker jeg godt midt første NM i Junior A, Moss 1963. Til tross for at jeg allerede var klubbmester i Tromsø, var jeg ifølge de kloke byråkrater i Norges Sjakkforbund ikke ”kvalifisert” til å spille i Junior A. Men den velsignede Arnold Eikrem ordnet at jeg fikk ”dispensasjon”! Etter litt opp og ned (jeg hadde en sånn skrekkelig gambitperiode da, med Blackmar-Diemer gambit osv) møtte jeg i siste runde en kar fra Oslo-området. Det gjaldt en ganske høy plassering for begge. Etter en stund oppdaget jeg (det var ganske uvirkelig) at min motstander mens jeg tenkte oppholdt seg på et siderom hvor en gjeng av hans kolleger analyserte stillingen for ham, trekk for trekk. Han kunne jo ikke risikere å tape for denne ukjente fyren fra ”gokk”. Utrolig nok klarte jeg å bevare roen, idét jeg antok at det ville forvirre ham mer enn hjelpe ham. Det hører med til historien at turneringslederen (!) stadig kom og maste på at vi skulle ta remis, så han kunne bli ferdig med sitt arbeid. Jeg vant partiet og ble nummer 4 i mitt første NM.
Videre mine sjakkår i Finnmark. Etter at jeg kom til Hammerfest januar 1974 var det en stor glede sammen med Kjell Johannessen å arbeide for å øke sjakkinteressen og aktiviteten. Noe som blant andre Jan Sigmund Berglund har bekreftet i ettertid. Takket være Kjell fikk vi startet ”Kalotten” med internasjonal stormesterdeltagelse og det hele. Det var egentlig helt fantastisk. Og på Kirkenes 1975-77, jfr. f. eks. Tor Kristian Schølseth. Sjakkmiljøet på Kirkenes var spesielt og veldig sosialt, med familiearrangementer og flotte og festlige (i dobbel forstand) turer til f. eks. Rovaniemi.
Men hvordan kunne jeg hevde meg i Eliteklassen i NM og samtidig bo i Finnmark? Jo, jeg hadde et hemmelig treningsvåpen! Jeg besøkte Nils A. Bakke, som da bodde i Sørvær (se på kartet hvor det ligger) og spilte og analyserte med ham. Sånn kunne jeg ”komme i form” til NM. Han var og er en gudbenådet sjakkbegavelse og for øvrig internasjonalt anerkjent som problemkomponist.
Ellers mange fine møter med kjente og interessante sjakkpersonligheter, som Heikki Westerinen, Jacek Bednarsky, Krisztof Pytel, Heinz Lehmann, Levente Lengyel, Ivan Farago, John Fedorowicz, Erik Lundin, Jeremy Silman m. fl.
Men et spesielt og veldig godt minne er lag-NM 1985 med Bodø Sjakklag. Vi klarte på et eller annet vis å kvalifisere oss til finalen i Oslo. Før finalen hadde vi treningskvelder med spesiell vekt på lagsjakk. Mao. hvordan spille som et lag i motsetning til for seg selv. I finalen klarte vi å slå et lag som jeg ikke husker (fra Trøndelag eller Møre?). Men den store og unike opplevelsen var matchen mot OSS II. Vi hadde i gjennomsnitt ørten hundre ELO mindre enn våre motstandere, til sammen langt over tusen. Jeg vant på første bord, en annen tapte + to remiser, og så ble det hengeparti med to partier igjen. Vi sto til kliss tap i det ene + sannsynlig tap i det andre. Men som jeg fortalte de andre var en god mulighet: Våre analyser var så mye bedre enn motstanderne, at ved fortsettelsen holdt våre spillere glatt remis mot OSS-spillerne. Resultat 3-3. Den gleden og den stemningen vi hadde i laget om kvelden etterpå glemmer jeg ikke så lett.
10. Hva er dine styrker/ svakheter som sjakkspiller?
Må jo snakke om da jeg var aktiv, i dag kan andre tinge være bedre og verre. Styrker: Åpninger, konsekvent gjennomføring av strategiske planer, sluttspill. Svakheter: Tidsnød, mangel på fantasi.
11. Hvem er din verste motspiller og hvorfor?
Antagelig IM Terje Wibe. Jeg møtte ham 7 ganger og fikk posisjonell fordel praktisk talt hver eneste gang. Men han svindlet meg med taktiske manøvrer som jeg i tidsnøden ikke skjønte bæra av. Resultat: 5 remiser og 2 tap.
12. Hva er dine kortsiktige og langsiktige mål som sjakkspiller?
Kortsiktig: Forsøke å finne spillegleden tilbake, selv om jeg sannsynligvis har lavere praktisk spillestyrke enn før.
Langsiktig: Å finne et miljø hvor jeg kan ha virkelig glede av sjakken til jeg går i graven.
13. Har du noen favorittåpninger?
Ved å åpne min database i Chess Base kan alle se dem. Jeg innbiller meg at det kanskje er mange Katalanere med hvit og Franske med sort. Pluss noen Hollendere og Sicilianske Dragevarianter med sort, og noen Kongegambiter og Kongeindere med hvit pluss pluss.
14. Hvem er din(e) favorittspiller(e)?
Overhodet ingen tvil: Emanuel Lasker og hans etterfølger Victor Kortsjnoi.
15. Hva blir din neste sjakkturnering, og hvilke forventninger har du til denne?
Har som sagt vært borte fra sjakken i 10-20 år, så da så. Men har prøvd å følge med en stund og lese litt om sjakk. Hadde faktisk kjøpt billetter til en turnering i Frankrike ultimo oktober, for i tillegg til sjakken å trimme fransken litt. Men måtte dessverre avbestille grunnet sykdom i familien. Kanskje (beror bl. a. på sykdomsutviklingen) kunne det være artig å delta i Tromsø-sjakken igjen, slik som for 10 år siden. Men det er jo ikke særlig lurt med 10 års passivitet som bakgrunn!
16. Hva forbinder du med en god sjakkturnering?
Oi, det er nok bare en ønskedrøm i dagens verden! Men la oss se:
a) Gode, sentrale spillelokaler, rommelig og med god lufting. Analyserom/sosialt rom vegg i vegg, med mulighet for røyking for de som ønsker det, og PC/internett-tilgang. Tilgang til kaffe, leskedrikker og mat hele tiden.
b) Klassisk sjakk, dvs. 2 timer 40 trekk (minimum 1 t. 30) + 1 time resten (minimum 30 min.)
c) Deltagelse av interessante sjakkspillere fra alle aldersgrupper/generasjoner.
d) Mulighet for sosialt samvær utenom sjakkrundene.
17. Hva interesserer deg utenfor de 64 sjakkfeltene?
Livet består først og fremst av møter med mennesker, så derfor blir det første svaret: Mennesker. Videre: Krig og fred, filosofi, litteratur, musikk, god vin og mat.
18. Har du et livsmotto?
Flere, men her er et par av de viktigste: ”Søk alltid sannheten, men vær aldri sikker på at du har funnet den”, og ”Tråkk ikke på den som ligger”.
19. Hva gjør deg glad?
Mennesker som har skjønt rikdommen i livet og spennvidden i menneskesinnet.
20. Hva liker du minst?
Arrogante mennesker, som tror de er bedre enn andre.
21. Hva er yndlingsmaten?
Jeg er fryktelig glad i god mat. Når jeg reiser rundt i verden, så elsker jeg å smake på de lokale/regionale spesialiteter. Men jeg må nok til syvende og sist innrømme at fersk mat fra Nordishavet, som villaks, kveite, torsk og sei osv., fanget og prekevert av folk som har greie på det, og sammen med en førsteklasses hvitvin, er vel den aller fineste maten.
22. Hvilken musikkartist/gruppe foretrekker du?
Jeg skjønner at jeg har overlevd tiden når jeg blir spurt om ”artist/gruppe”. Men jeg er enig med Louis Armstrong, som i et TV-intervju uttalte: Det finnes bare to slags musikk: God musikk og dårlig musikk. Dvs. at jeg kan faktisk finne god musikk i alle sjangere, inkludert klassisk, jazz, pop, rock, country osv. Skjønt når det gjelder jazz, så er jeg så gammeldags at det mest moderne jeg kan like er Dave Brubeck med ”Take the A-Train”. Og i rocken stopper jeg med Dire Straits og Bruce Springsteen. I mine senere år er jeg blitt opera-frelst. Foreløpig høydepunkt er Puccini’s Tosca på Budapest-operaen sist sommer. Klassisk, vakkert og vidunderlig.
23. Hva ville du tatt med deg på en øde øy hvis du fikk velge 3 ting?
a) Behøver jeg å si det?
b) Sjakkbrett og brikker.
c) Tartakower’s ”Die Hypermoderne Schachpartie“. Han er den i særklasse største sjakkforfatter noensinne, og boken inneholder nok idéer til å vare resten av livet.
24. Kan du anbefale en god bok?
a) Se forrige spørsmål.
b) David Bronstein: 200 Open Games + bøkene av Mikhail Tal og Bent Larsen, samt ikke minst dansken Jens Enevoldsen, meget bra!
25. Hvis du fikk 1 million kroner, hva ville du brukt pengene til?
1 million er jo ikke mye i dag, verd kanskje netto ca. 30.000 i året i renter. Ville nok hjelpe mine barn med litt egenkapital, og resten avsatt til min forhåpentlige pensjonisttilværelse.
26. Hvor ser du deg selv om 10 år?
I et varmt land med en god og sosial og trivelig sjakklubb, f. eks. Las Palmas. Eller kanskje Buenos Aires (Tango, rødvin og sjakk og ….). Hvem vet?
