Intervju med stormester i eksil.
Stormester Simen Agdestein
Så veldig etablert i noen ny rolle føler jeg meg ikke, men jeg håper dette kan være starten på noe mer. Men jeg synes det er glimrende å kunne jobbe med sjakk uten å svette og slite i tidsnødsoppgjør, og ergre seg over alle de dumme trekkene man gjør.
Internett-konseptet er inne i en eksplosiv utvikling og sjakken ligger langt framme i å utnytte dette mediet. Hvordan ser du på sjakk og internett, og hvordan bruker du selv dette teknologiske redskapet?
Internett er et funn for sjakken. Dette er virkelig et medium som sjakk kan dra nytte av, og vi har allerede kommet fantastisk langt med direkte overførte matcher, spillemuligheter og løpende dekning av viktige turneringer.
For meg som sjakkjournalist er det bare helt herlig å få servert kanskje 500 partier i uken fra alle de viktigste turneringen rundt om kring i verden, samt fulle reportasjer og dekninger av ulikt slag.
Også som sjakkspiller er det naturligvis gunstig å kunne følge med på det som foregår på en så lettvint måte. Man trenger ikke en gang rote med å finne fram brett og brikker. Alt foregår nå på dataskjermen, hvilket selvfølgelig også har sine betenkeligheter. Praktisk er det i alle fall.
Har du noen gode råd og vink til unge seriøse spillere som lurer på hvordan de bør «trene sjakk»?
Jeg tror ikke jeg trenger å gi noen slik råd. Det viktigste er å ha det moro og la seg drive framover av materien. Blir man først oppslukt får man fort fremgang nesten uansett hva man gjør.
Blant sjakkinteresserte er du kjent som en kreativ og original spiller. Jeg husker godt partiene dine mot Ljubojevic (Wijk aan Zee’88), Short (Beograd’89) og Karpov (Fransk-seieren på Gjøvik’91). Hvilke 3 partier husker du selv best fra din karriere så langt?
De to første partiene av de du her nevner husker jeg godt, men det tredje, det mot Karpov, var så vidt jeg husker ikke noe spesielt. Karpov bukket nærmest på slutten. Ellers er jeg godt fornøyd med partiene mot Adams og Speelman fra Hastings 1991-92, og også det mot Shirov fra samme turnering var jo hyggelig (seier i noen og tjue trekk med svart).
Ellers har det gått mye opp og ned, særlig i det siste. Får jeg til ett parti jeg virkelig er fornøyd med i løpet av en turnering er jeg godt fornøyd.
Jeg har angret på mange ting jeg har gjort, også når det gjelder disse spørsmålene. Men jeg var ung og umoden, og er uansett brukbart fornøyd med der jeg er og bør vel ikke klage.
Hvis du stopper opp i dag og ser tilbake på din karriere så langt. Hvilken turnering/match ser du da tilbake på som et foreløpig sportslig høydepunkt?
Fram til jeg fikk problemer på fotballbanen for seks-sju år siden føltes det meste som et eneste stort høydepunkt (i motsetning til nå hvor det meste føles som et stort slit), men for å trekke fram noe spesielt vil jeg kanskje nevne mine tre nordiske mestertitler og også Hastings 1991-92. Det var kanskje under disse turneringene jeg spilte mine beste partier.
Våren 1996 vant du både Reykjavik-VNGP og en match mot den kvinnelige verdensmesteren Zsuzsa Polgar. Da du gjestet Tromsø på forsommeren virket du fortsatt motivert i forhold til å kunne delta i absolutte toppturneringer på nytt hvis mulighetene åpnet seg. Hvordan ser du på dette i dag – har du helt slått fra deg mulighetene til nok en gang å kunne delta i den absolutte verdenstoppen?
Nei, egentlig ikke, men det betyr ikke så mye for meg hvordan det går lenger. Jeg har hatt litt fysiske problemer den siste tiden og trenger ennå tid for å komme meg til hektene etter en kritisk tid for noen år siden. Det er mest det det står på, tror jeg, hvordan min sjakkfremtid blir.
For en nøytral observatør ser «Verdensmester» Kasparov ut til å sammenblande rollene sine som sjakkspiller og organisator i sjakkverdenen. Hvordan ser du selv på dette og hvor avhengig tror du den profesjonelle sjakken er av Kasparov?
Det er mest kaos rundt disse karene. Kasparov og mange av de andre verdenstoppene er glimrende sjakkspillere, men utover det er de ganske ordinære. Men det er ikke særlig tillitsvekkende opptreden FIDE presterer for tiden heller.
Du bor nå i Australia. Hva er årsaken til oppholdet og hvordan trives du der?
Jeg tar en ettårig Mastergrad i litt forskjellig (rotete universitet), men er ferdig nå og kommer hjem om en måned. Det hele er bare for moro skyld, for å få seg et utenlandsopphold og et avbrekk fra livet i Norge.
Du er ønsket som lærer på idrettsgymnas leser vi her hjemme. Det høres spennende ut. Hvordan ser dine sjakkplaner for fremtiden ut, og når vender du eventuelt nesen hjemover igjen?
Dette med sjakkgymnaset håper jeg virkelig går i orden. Dette er ikke ment bare for noen få håndplukkete elever. Planen er å etablere et større sjakksenter med trening og kursvirksomhet som hele sjakk-Norge kan få glede av.
Blant annet håper jeg det lar seg gjøre å følge opp en større juniorgruppe, kanskje ti gutter og seks jenter eller noe sånt, med jevnlige samlinger og oppfølging per korrespondanse.
Vi har også gode kontakter i Utdannelsesdepartementet og de er veldig interessert i få sjakk inn i skolen på et eller annet vis, om ikke annet som fritidskurs. Da trenger vi mange flere sjakkinstruktører, som vi gjerne påtar oss å utdanne eller følge opp.
Så langt har vi fostret fire stormestere (Tisdall inkludert) uten en eneste profesjonell sjakktrener. Tenk hva vi kan få til om vi virkelig begynte å jobbe med våre talenter.
Jeg har en del ideer på slike områder og håper å kunne realisere noen av dem framover.
Hilsen Simen Agdestein.
Norge – Bosnia 1996 Artikkel skrevet av Simen i VG Stormestergalleriet til Rune Djurhuus |
Spørsmål og bakgrunnsstoff
utarbeidet av
Sven Wisløff-Nilssen
