28 år gamle Mats Bergvoll i aksjon over sjakkbrettet anno høsten 2017
Foto: Anniken Vestby
Mats Bergvoll er en spennende spiller som har kommet tilbake til klubben etter et avbrekk fra sjakken der han blant annet har blitt far. Etter å ha gått gradene i TSKU vant han to fine sølvmedaljer i NM for ungdom i 2004 og 2005 og hevdet seg meget fint på nasjonalt plan i de aldersbestemte klassene. At Mats har sjakk i blodet er det ingen tvil om – han er sønn av den gamle kjempen Magne Bergvoll som deltok i eliteklassen i 1976 og viser denne høsten at han fortsatt kan spille god sjakk i klubben vår. Mads er neste mann ut i intervju.
– Kan du fortelle litt om når, og hvordan, du begynte å spille sjakk?
Begynte vel å spille rundt starten på barneskolen. Det var min far Magne, som var veldig interessert i sjakk, som lærte meg det grunnleggende. Husker det ble mange lange kvelder der vi satt og spilte mot hverandre. Derifra ballet det på seg med sjakkurs og turneringer.
– Hvem er den største favorittspilleren din gjennom tidene?
Har alltid hatt sansen for Bobby Fischer fra jeg var ung. En fantastisk sjakkspiller med en veldig interessant historie gjør nok han til min favorittspiller.
– Kan du fortelle litt om din sjakklige oppvekst i TSKU?
Hadde en veldig bra oppvekst i TSKU. Gikk gjennom alle sjakkursene med Trond Romsdal og vi fikk en veldig god skolering. Ellers var det mange ivrige foreldre som sto på slik at vi unge fikk mulighet til å reise på turneringer og spille sjakk.
Mats Bergvoll i midten vant Tromsømesterskapet i skolesjakk år 2000 foran Øyvind Lauknes t.h. og Espen Forså
Foto: TSKU-webben
– Hva er den beste turneringsprestasjonen din over brettet?
Har vel i grunn ikke veldig mange gode turneringsprestasjoner å skryte av, dessverre. Det må vel enten være sølv i NM for ungdom i 2005, eller seieren i Elo-gruppa i Gausdal classics i 2006. Men det er forhåpentligvis enda tid til å gjøre noen gode turneringsprestasjoner fremover. (Mats vant to sølvmedaljer i NM for ungdom i sin tid – i 2004 tok han sterke 6.5 av 7! og 2005 ble han toer bak Jon Ludvig Hammer som han slo i innbyrdes oppgjør. Red. anm.)
– Hvem er den beste spilleren du har møtt i klassisk sjakk og når skjedde dette?
Møtte svenske GM Stellan Brynell i første runde av Politiken Cup i 2006, ratet litt over 2500. Gikk ned som ei kule etter elendig spill.
– Hva er ditt aller beste sjakkminne?
Har mange gode minner fra sjakken, og det er vanskelig å trekke fram det beste minnet. Men det må vel nesten bli det året jeg tilbrakte på NTG med Simen som trener. Vi var en fantastisk gjeng som var tidvis veldig aktiv på turneringsfronten og det ble høstet mange ratingpoeng det året. Vi ble ganske fort en sammensveiset gjeng, som hadde det veldig gøy både på og utenfor sjakkbrettet. Spesielt artig var det da vi fikk besøk av Mark Dvoretsky, i mange øynes verdens beste sjakktrener, og hadde treningssamling med han. Det var stort.
TSKU-spillere på vei til landslagssamling i 2005 – en sammensveiset gjeng som var veldig gode!
Bak fra venstre: Hege Erlandsen (92), Bjørn Andreasen (reiseleder), Espen Forså (90) og Mats Bergvoll (89)
Foran fra venstre: Elise Forså (94), Håvard Olsen (93), Andreas Bergvoll (92) og Ulv Greve Alsos (93)
Foto: Ulf Hansen / TSK-webben
– Hva liker du best ved det å spille sjakk?
Liker best å spille partier der det er litt fighting på brettet. Er mer tilfredsstillende og vinne et parti der man har utspilt motstanderen, i stedet for at man vinner p.g.a. en bukk eller lignende.
– Hva er dine styrker/svakheter som sjakkspiller?
Har uten tvil store forbedringspotensialer på alle områder. Men føler jeg kan regne varianter ganske greit og har et noenlunde ok taktisk blikk. Min største svakhet må nok være at jeg er ganske dårlig på åpningsteori. Dette skyldes nok i stor grad at vi alltid fikk beskjed i ung alder om heller å bruke tid på å trene på sluttspill og midtspill. Det er greit og ikke «alltid» komme dårligst ut av åpningen, så dette vil nok være noe jeg blir å fokusere litt mer på fremover.
– Kan du i korte trekk si litt om det sosiale og hva det kan bety for ditt sjakkengasjement?
Det sosiale er uten tvil veldig viktig. Det at man har noen man kan reise på turneringer sammen med, og tillegg har muligheten å gjøre andre aktiviteter etter sjakkspillingen for å koble ut, er i alle fall for meg alfa og omega.
– Du har en far som var iherdig sjakkspiller i sine yngre dager og som klarte seg fint i eliteklassen i Harstad i 1976. Har han inspirert deg noe i sjakk?
Han har hatt stor betydning for min interesse for sjakk. Det at han var en såpass god sjakkspiller da jeg startet å spille betydde at jeg alltid tapte når vi spilte. Har et veldig stort konkurranseinstinkt og dette gjorde meg derfor veldig motivert til å trene for å kunne vinne over han. Hadde det ikke vært for han, så er det tvilsomt at jeg i det hele tatt hadde spilt sjakk den dag i dag.
– Du vokste opp i en periode der klubben hadde svært mange lovende talenter, og der det var tøft å knives med de beste. Fortell litt om denne rivaliseringen?
Det at vi var flere spillere som var på vei fremover i klubben på den tiden var veldig viktig for utviklingen. Det gjorde at man ble motivert til å trene for å være den beste. Etterhvert som årene gikk datt flere bort av forskjellige grunner. Etterhvert ble det mye kniving mellom meg og Espen Forså, om å få høyest rating. Lå vel stort sett litt bak Espen, så det ga ekstra motivasjon til å jobbe med sjakken.
«Etterhvert ble det mye kniving mellom meg og Espen Forså, om å få høyest rating»
Foto: Ulf Hansen fra Landsturneringen i 2004 / TSK-webben
– Du ble borte fra de store turneringene noen år – mistet du motivasjonen, eller hva skjedde?
Jeg brukte mye tid på sjakk i løpet av første året på NTG i 2006, og gikk vel opp rundt 300 i rating i løpet av den perioden. Dette gikk spesielt hardt utover skolearbeidet, og karakterene var ikke helt der de burde vært. I tillegg hadde jeg litt hjemlengsel, det var tidvis tøft å bo alene i Bærum som 16-åring, så langt hjemmefra. Da jeg endelig hadde tatt valget om å flytte hjem igjen og starte på «vanlig videregående» skole var planen å fortsette å spille i Tromsø, bare mindre seriøst. Men i løpet av sommeren deltok jeg i to turneringer, Politiken Cup 2007 og Artic Chess Challenge 2007, som gikk usedvanlig dårlig. Tapte store deler av ratingen, som var hardt opptjent gjennom året, og motivasjon for å fortsette ble borte. Sa vel til og med i fra meg plassen jeg hadde fått til EM for ungdom den høsten. Etterhvert ble jeg pappa da jeg var 19, og nr 2 kom tre år etterpå, og det ble liksom aldri tid til å ta opp sjakken igjen.
Nå er de blitt eldre, og ting er blitt mer stabilt, og da følte jeg tiden var inne for et lite comeback. Så langt føles det veldig godt å være tilbake i klubben.
– Du er tilbake i klubbmesterskapet og har alt bemerket deg med blant annet gode lynsjakkferdigheter har jeg sett. Er resultatene det viktigste for deg, eller har sjakken andre sider også?
Må vel være så ærlig å innrømme at resultatene var det viktigste for meg før. I dag er ambisjonene nedjustert og det viktigste er først og fremst å få spille igjen og kose meg med sjakken. Så får gode resultater komme som en bonus.
– Har du hatt noen favoritturneringer du likte å reise til og hva kjennetegner disse?
Har i grunn ikke hatt noen favoritturneringer, men det artigste er alltid å spille i utlandet. Da får man som regel mulighet å møte gode spillere, samtidig som man får oppleve nye land og steder.
– Har du noen mål i sjakken du ikke har oppnådd?
Hadde vel satt som mål å bli IM i løpet av en 5 års periode da jeg startet på NTG. Det kommer jeg nok ikke til å oppnå! Nå er nok målet heller å være mer aktiv fremover, og få ratingen opp på høyde med de beste i klubben. Føler selv jeg har litt å gå på i forhold til der jeg er i dag.
Mats har oppnådd mer enn de fleste over sjakkbrettet med sine to sølvmedaljer fra NMU, men er sulten på mer
Foto: Lag-NM 2005 & Jan S. Berglund
– Har du noen tanker om fremtiden for Tromsø Sjakklubb? Noe du håper/drømmer om sportslig, sosialt eller på andre områder?
Syns Tromsø Sjakklubb har utviklet seg enormt på den tiden jeg har vært borte. Håper at det også i framtiden vil være ildsjeler som gir så mye av seg selv til klubben. Ellers ville det jo vært artig om noen av disse unge talentene fortsetter å utvikle seg og kanskje blir IM eller GM. Tromsø fortjener flere tittelspillere.
– Er det noe i livet en kan lære av sjakken som du har fått mye bruk for der?
Egenskaper som konsentrasjon og det å være fokusert er viktig i sjakken, og det er egenskaper man har bruk for ellers i livet også.
– Har du en god bok eller en DVD som har gjort inntrykk på deg som du vil anbefale andre?
Vil anbefale Mark Dvoretskys «Endgame Manual», og serien «School of Chess Exellence». Syns det var veldig gode bøker.
– Har du hatt et treningsopplegg du kan fortelle litt om – som også kan hjelpe andre til mesterstyrke i sjakk?
Mye av treningen gikk i analyser av egne partier. Gå gjennom partiene uten å bruke computer og legge inn varianter og tanker man hadde mens man spilte. Prøve å gi kommentarer og gi en vurdering av stillingen. Så dobbeltsjekk så dine egne analyser opp mot en computer.
Ellers er har jeg alltid likt oppgavebøker der man skal finne det beste trekket i stillingen, ikke nødvendigvis en taktisk variant, men kanskje den beste plan for å forbedre posisjon til en offiser.
Mads Bergvoll over sjakkbrettet anno 2010
Foto: Jan S. Berglund
– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
Jeg liker å gå på fjellet om sommeren og holde meg inne i varmen om vinteren, sånn sett er nok ikke Nord-Norge plassen for meg. Ellers har jeg i det siste fått sansen for landeveissykling og droneflyging.
