Gunnar Berg Hanssen spilte 2. bord på Narviks mannskap som vant KM for lag i 2007
Foto: Anniken Vestby
KM-lag – en institusjon i nordnorsk sjakk
Av Sven Wisløff Nilssen
Kretsmesterskapet for lag, kalt KM-lag, blir hvert år spilt i Harstad. Med radarparet Stein Jensen og ikke minst Nils Jakob Schjelderup og litt netthjelp fra Martin Halsvik Larsen er dette mesterskapet i trygge hender hvert år og opp gjennom årene har det betydd enormt for sjakkmotivasjonen i Nord-Norge. Ikke minst har Harstad hatt Grottebadet, Gullstad pensjonat, Heggen videregående skole med overnatting i Gymsalen og hurtigbåt fra Tromsø. Gull for de unge i TSKU som både har stilt lag i hovedturneringa og i barneturneringa som har gått side om side. Dette har vært den mest populære sjakkturen for mange i TSKU opp gjennom årene og vennskap og samhold er bygget og sjakkmuskler er skapt gjennom Kretsmesterskapene i legendariske Harstad. Så i ukas intro nøyer jeg meg med å hylle Stein Jensen og Nils Jakob Schjelderup for innsatsen år og ut og år og ønsker meg mange nye gode år i Harstad for sjakkfolket i Nord.
Gunnar Berg Hanssen forteller nå fra KM-lag 2007
26/1-2007
KM for lag 2007
Så har nok et KM for lag i vår krets gått over til å bli gode minner og statistikk. Igjen ble det et vellykket arrangement med over femti deltakere fordelt på tretten lag. I tillegg kommer barneturneringen hvor Skjervøys lag tok en gledelig førsteplass. På forhånd var det knyttet spenning til hvem som ville vise seg å være sterkest av Tromsø SK, Team Bjørnsen og Narvik SK. Når det hele var i gang, viste det seg at Narvik SK igjen framsto som det laget som hadde prikka formen inn best. Dette i kombinasjon med at marginene var på NSKs side i en del avgjørende partier, gjorde at det ble en temmelig suveren seier og KM-tittel tilslutt. Narvik SK har faktisk nå vunnet de sju av de åtte siste KMene. Bare Tromsø har klart å ta mesterskapet fra NSK på 2000-tallet. Det var i 2004. Men da slo Narvik tilbake i den nordnorske finalen. For å omskrive en uttalelse fra Karpov etter hans seier i Linares 1994 en smule, og gjøre hans ord til våre: Now we can say that we are the best team, at the moment… Om en drøy måned er det imidlertid klart for akt to i årets lagsjakk, og da kan alt bli snudd på hodet, og andre enn Narvik kan vise seg å være de beste, for øyeblikket. Vi lever i en omskiftelig verden…
Ting å glede seg over ved helgas KM var det nok av. Å spille i ei turnering hvor spillelokalet er fylt opp av deltakere er i seg selv fint å kunne være med på. Av andre ting kan nevnes Team Bjørnsen som i år virkelig mobiliserte. At dette entusiastiske gjenget kvalifiserte seg videre er slik det skal være, og i selve finalen i mars kan det jo godt hende at de fortsetter med det. Andre ting? I helga mønstret Harstad et reint juniorlag, og dette laget vitnet om det gode arbeidet som er gjort på rekrutteringsfronten i denne byen de siste årene. Nevnes i denne sammenhengen må Peter Flermoens vinst over Nils-Jakob Schjelderup i oppgjøret mellom Harstad 3 og Harstad 2. Ellers viste Harstads Roy Evensen spill av godt gammelt merke. Som det sto i et gammelt nummer av Nord-Norsk Sjakk for mange, mange år siden: Vi gleder oss med deg Roy! At det gikk som det gikk med han som Roy slo i møtet med Team Bjørnsen, for så være, og er til å leve med. Og sjeldent har jeg flirt så lenge og godt over en så alvorlig hendelse. Se selv på TBs hjemmeside når det gjelder hendelsesforløpet…
Apropos Harstads juniorer. Vi som utgjorde Narvik 1 i årets KM fikk anledningen til å avslutte turneringen nettopp mot disse framtidens menn. Selv møtte jeg Jarle Jakobsen på andrebord, og det hele utviklet seg til en interessant og hard duell. Sett fra mitt ståsted, så ble det et nokså typisk parti for meg å være. Ja, mer typisk enn dette går det vel ikke an å få det: Med hvit åpnet jeg med 1.Sf3, fianchetterte deretter begge løperne, fikk etablert en terrengfordel, og etter hvert handlet det hele om hvorvidt min sentrumsstrategi ville lykkes eller ikke. Med sentrumsstrategi tenker jeg på det å innrette det meste av brikker mot sentrum, og beholde kontrollen over sentralfeltene. Derfra er gjerne veien kort inn i motpartens stilling. Etter en del trekk ble min terrengfordel og sentrumsdominans omdannet til en mobil fribonde i d-linja. Om mobile fribønder i sentrum er det sagt og skrevet en del om. Nimzowich sin beskrivelse av fribønder i sin alminnelighet kan ikke gjentas for ofte: Fribonden er en forbryter som hører hjemme bak lås og slå. Milde tiltak som som politioppsikt er ikke tilstrekkelige! Lås og slå for Nimzowich var blokaden. Fribonden må stoppes ved at det plasseres en brikke foran denne som ikke kan fordrives, fortrinnsvis en springer. Lykkes ikke dette, så kan fribonden komme til å gå hele veien inn til forvandling. Her mitt parti mot Jarle Jakobsen ifra siste runde i forrige helgs KM hvor vi ser at min fribonde i sentrum ble en mektig faktor, godt støttet av egne brikker:
Gunnars spennende parti fra siste runde mot Jarle Jakobsen:
