Wiggo H. Eilertsen sitter i midten med en Cola i en simultan som ble gitt av GM Heikki Westerinen
Foto: Tromsø sjakklubb
Wiggo H. var en tidlig begavelse som brukte mye tid på sjakken
Wiggo Herold Eilertsen Jr. ble født 11. mai 1943 og gikk bort 7. august 2020. Faren, Wiggo Eilertsen Sr. var også sjakkspiller og medlem av Tromsø Sjakklubb, men lå noen hakk under junior i spillestyrke. Wiggo H. startet i klubben i 1960 og han var tidlig med på en simultan med Arne SB Krogdahl som spilte mot et stort antall spillere i klubben i 1962. Ellers var han med i klubbens vanlige turneringer tidlig på 60-tallet. På denne tiden ble Wiggo Eilertsen betegnet som en fra naturens side begavet, snill, vennlig og tidvis humoristisk kar som dro til Bergen der han kom inn på Handelshøyskolen. Han kom etter noen år tilbake til Tromsø der han nok levde et tøft liv og der sjakken i mange år var et stort lyspunkt for han. På et tidspunkt hadde han gående 270 postsjakkpartier samtidig ifølge sjakkspalten i Dagbladet, dette skal ha vært tett opp til verdensrekord, men Paul Keres hadde visstnok spilt enda flere. Wiggo H. hadde en rekke verv i klubben. I 1976 ble han utnevnt til ungdomskonsulent i sjakk for Troms fylke og han var blant annet med i styret i Nordnorsk sjakkforbund på slutten av forbundets tid frem til nedleggelsen av dette i 1987 da Roald Storslett var formann. Som menneske tilhørte Wiggo H. Eilertsen de som ikke skapte store konflikter og han betegnes som snill av mange og folk har stort sett gode minner om han fra livet i sjakklubben på 70- og 80-tallet. Wiggo ble tildelt De Gode trekks medalje i bronse for sin innsats for klubben der han blant annet hadde rollen som formann i klubben i to perioder.
En utpreget angrepsspiller som vant to klubbmesterskap
På 80-tallet var han blant de som etter klubbens slutt satt oppe natten igjennom og spilte lynsjakk til morgenen grydde av dag, da ruslet de videre til et av byens kjente utesteder og filosoferte videre over livet og døden. Det var harde tak… På sjakkbrettet var Wiggo H. ingen utpreget posisjonsspiller, men partioppleggene var ofte preget av optimisme der styrken hans lå i det angrepsmessige og det kombinatoriske i spillet. Han hadde en god evne til å trylle frem taktiske slag og uventede vendinger og stort sett spilte han i mesterklassen i Tromsø SK der han tok skalpen på nær sagt alle. Wiggos andre store lidenskap var å skrive og han skrev mye i avisene. Favoritten hans var nok å skrive om tilblivelsen av gatenavnene i byen vår. Sjakk sluttet han stort sett med å spille på midten av 80-tallet, men i 2005 ville han hedre Arild Ernstsen og kastet seg med i Arild Ernstsens minneturnering – dog uten suksess – noe som ble hans siste opptreden på brettet. Det sies at han hadde et spesielt godt tak på sterke Magne Bergvoll, og jeg har valgt ut et parti som viser at Wiggo også hadde kjennskap til posisjonsspillet der han bygger opp et farlig angrep før det smeller. Han vant klubbmesterskapet i klassisk sjakk høsten 1983 og 1984 – i denne perioden var han altså en særs sterk sjakkspiller i byen. Frem til 1985 spilte forøvrig Wiggo H. hele 24 strake klubbturneringer i Tromsø – en prestasjon i seg selv!
På vegne av sjakkmiljøet i byen
Sven Wisløff Nilssen, Tromsø 2/9-2020
Følgende parti er hentet fra høstturnering i Tromsø SK 1982:
Aktuelle lenker:
