Jonny Fredriksen har denne uka kommentert et interessant parti i Najdorfvarianten i siciliansk
Foto: Anniken Vestby
Med en elorating på 1848 klatrer Jonny Fredriksen oppover elolistene og han har da også en umettelig appetitt på sjakk. Jonny bor på Sortland og begynte med sjakk etter Simen Agdesteins bravader på 80-tallet og han ble grepet av spillet under et innslag på Dagsrevyen der Simen var på TV og det ble spilt soneturnering på Gausdal i 1984. Senere begynte ballen å rulle da Jonny ble kompis med Frank Remman på gymnaset og de begynte å spille sjakk sammen. Men full fart og hallelujastemning for sjakkinteressen før en liten pjokk ved navn Magnus Carlsen dukket opp og før Håkon Natvig hadde skapt sjakkmagi på Sortland ved å danne en klubb. Jonny meldte seg inn i klubben og spilte sin første turnering i Harstad i 2005 35 år gammel – så han har hatt en flott fremgang i moden alder. Jonnys favorittspillere er Bobby Fischer og Magnus Carlsen og han liker selv å spille relativt skarp sjakk. Denne uka temmer han Magnor Pettersens Najdorf ved å gjøre som forbildet Magnus – gå i sluttspill på det rette tidspunktet.
Da gir jeg ordet til Jonny:
Da jeg ble spurt om å ta for meg et spesielt parti jeg har spilt måtte jeg gruble litt på hvilket jeg skulle velge. Ikke sånn å forstå at jeg har så mange kanonpartier på rullebladet. Der er det mye rart kan jeg love?? Men man har jo lyst å vise seg fram fra sin bedre side.
Så derfor valgte jeg et relativt kort parti fra siste runde i Blåbyen Grand Prix i 2012.
Motstanderen min var tegnekunstner Magnor Pettersen fra Narvik. Magnor har vært på mange turneringer samtidig som meg men dette var vårt første møte over brettet.
Normalt spiller jeg mest 1.d4 fordi jeg føler at det passer min litt forsiktige stil aller best. Jeg hadde sett at Magnor veldig ofte spilte siciliansk som sort og da Najdorf-varianten som jo er spennende og skarp.
Som nevnt var dette siste runde og jeg var litt sliten og smålei. Hadde blitt pappa for første gang et par måneder tidligere og ville bare hjem og se guttungen. Når jeg så at jeg skulle møte Magnor bestemte jeg meg for å spille 1.e4 og dersom han gikk inn i Najdorf skulle jeg gå for Lg5 og satse på en vill og spennende stilling med motsatte rokader og kappløp mot hver sin kongestilling. Kanskje skulle jeg få inn et spektakulært offer eller noe bare for å vise muskler. Her fikk det bære og briste. Kort sagt totalt motsatt taktikk av hva jeg vanligvis bruker. Her skulle det bli taktikk og grisespill av en annen verden!
Siden jeg begynte å spille i A-gruppa ble dette for meg noe så sjeldent som et parti hvor jeg følte at alt gikk på skinner for meg. Og partiforløpet ble helt annerledes enn jeg så for meg på forhånd. Jeg klarte rett og slett for en gangs skyld å avgjøre med å spille enkel og logisk sjakk. Ikke alle trekk i dette partiet er maskinens førstevalg men de er gode nok til å vinne på en praktisk og grei måte føler jeg.
Her er Jonny sitt flott parti som han har kommentert for oss:
