Mitt beste sommersjakkminne: Jan S. Berglund

GM Ray Robson med sin far og Jan S. Berglund under Arctic Chess Challenge 2009
Foto: Sven Wisløff Nilssen

 

Vi starter i Hammerfest

Sjakk? Jeg er jo først og fremst sjakkspiller, bitt av sjakk-basillen, men også merkelappene arrangør, turneringsleder, organisator og entusiast er svaret på mitt forhold til sjakk.

Jeg er født i 1959, og lærte meg spillet i årene 1971-72. Første turnering utenfor klubbsjakken var DNC-cup 1974. 50 år siden nå! Vår gode finske sjakkvenn Heikki Westerinen var en av oss 12 deltakere, og derfor kan man med et lite smil si at den var internasjonal. Jeg var da 15 år gammel og fikk siste plass – i gruppe B. Senere ble turneringen gjentatt og gjentatt med det nye navnet Kalotturneringen – og det skulle vise seg at jeg etter hvert både vant og deltok rekordmessig mye. 😊

På det lokale planet ble resultatene raskt bedre, og jeg ble også raskt innlemmet i styret i klubben som «ungdoms-talsmann».
Henrik Kortner, Kyrre Markussen, Børge Svanholm, Kjell Johannessen, Knut Fagerhaug og min egen bror Alf-Ole betydde mye for både sjakklig utvikling, sosial integrering – og interesse for å være et ansvarlig styremedlem. Ingen sjakklubb driver seg selv, det må være entusiaster bak. Jeg hadde startet min livslange kjærlighet til Caissa.

Det var utrolig fine sjakk-år i Hammerfest, og før jeg stakk til Tromsø i 1986 rakk jeg å bli mesterspiller, og hadde også fått mye erfaring som kasserer, klubbleder, turneringsarrangør, dommer og arrangementsansvarlig for den internasjonale Kalotturneringen.

Som nyankommet til Tromsø 1986 fortsatte jeg den administrative «karrieren» direkte, og ble valgt inn i styret som klubbleder samme høst som jeg meldte flytting. Siden har det stort sett vært slik, og nå har jeg mistet oversikten over hvor mange år jeg har vært klubbleder eller styremedlem i de snart 40 årene jeg har bodd her på Nordgård i Tromsø.

 

Dagens mann – Jan S. Berglund et par år etter at han flyttet fra Hammerfest til Tromsø, i spikersuppa mot Tal i 1988
Foto: Anne Nordgård

 

Sommerminner – der jeg er sjakkspiller

Flere har skrevet om sine gode minner fra et av de flotteste sjakkarrangementene vi har her i Norge, Landsturneringen. Også jeg har gode minner fra flere av disse. Min rekke med Landsturneringer ser slik ut:

Bergen 77 – Junior A, mitt første NNM. Så spennende, så flott!

Risør 78 – Junior A, dro ditt med hele familien, bodde på campingplass – så rett inn i militæret 😊

Molde 79 – Klasse 1, husker vi satt i små klasserom med plass til 10-12 spillere – et godt stykke unna hovedarenaen-. Noen artige situasjoner oppsto der folk gikk inn i feil klasserom og satte seg ned …. 😊

Kirkenes 81 – Klasse 1, mitt klareste minne er at Anna Elisabeth Westerlund hentet seg en stol, og ble sittende en time i strekk ved siden av brettet vi spilte på. Hva så hun? Ja si det, kanskje viste hun allerede utfallet – hun gikk en god stund før jeg tapte 😊

Oslo 84 – Klasse Mester, et godt stykke bak i køa, men utrolig sosialt på de brune pubene, og hyggelig å treffe gode sjakkvenner gjennom uka 😊

Gausdal 85 – Klasse Mester, dette var en ekstra lang og minneverdig sjakksommer 😊 Jeg var instruktør på sjakkskole på Gausdal før NM og etter turneringen deltok jeg også på Nordisk Mesterskap.

Asker 1988 – Klasse Mester, jeg bodde i telt rett utenfor spillesalen! 😊 Ble nummer to og rykket opp til eliteklassen!

Randaberg 1989 – Klasse Elite, du verden, jeg vant mot selveste NM-kongen Berge Østenstad! 😊

Gjøvik 1991 – Klasse Mester, jeg vant og rykket nok en gang opp til Eliteklassen 😊. Det ble en mulighet jeg ikke kunne bruke, da jeg sammen med min far bygget mitt eget hus i 1992.

Drammen 1994 – Klasse Mester, det ble en beskjeden plassering. Det er nå 30 år siden, og dette er den siste landsturneringen jeg har vært spiller i.

Alta 1996 – Redaktør for de daglige Bulletinene. Dette ble som en liten sommerjobb. Sov om dagene og skrev når de andre sov. Ikke så veldig sosialt egentlig, men dette er vel muligens en av de første gangene jeg har fått betalt for å være på en sjakkturnering.

Tromsø 2016 – Chief Organizer Boosten fra alle de internasjonale turneringene var ikke borte, og det var stor arbeidsglede når vi her på hjemmebane kunne arrangere vår første landsturnering. Artig! (Når blir den neste mon tro?)

Jeg hadde altså en sjakklig peak i årene 88-92 der jeg ved noen anledninger spilte jevnt med sterke elitespillere. Ikke minst er jeg meget stolt av remis mot GM Agdestein i Rallarsjakken 1988, og denne vinsten mot GM Østenstad i Landsturneringen i 1989. I 1988 og 1992 vant jeg også mesterklassen i NNM. Hyggelige minner for sjakkspilleren Jan Sigmund.

 

Jan S. Berglund var konferansier på innledningen av Landsturneringa i Tromsø i 2016
Foto: Anniken Vestby

 

Organisere – liker det godt!

Denne historien skal jo handle om det beste sommerminnet der sjakk er i hovedrollen, og til tross for at jeg har kost meg mye som sjakkspiller – tenker jeg at det beste minnet likevel finnes et sted der jeg er i arrangør-rollen.

Her vil jeg lete etter disse aller beste minnene blant turneringene Arctic Chess Challenge (2006-2010), World Cup (2013), Sjakk OL (2014) og Landsturneringen i Tromsø (2016). Alle disse var betydningsfulle for meg, for Tromsø Sjakklubb – og jeg er ikke snauere enn at jeg også sier at byen vår tjente på disse arrangementene. Hoteller håvet inn, verden ble oppmerksom på Tromsø – langt her nord, og kanskje er det ikke tilfeldig at turistnæringa i Tromsø har vokst inn i himmelen etter at omtrent alle land i verden kom til sjakk OL!

Altså – min interesse for å administrere har jo medført at jeg har vært arrangør og turneringsleder for noen hundre lokale sjakkturneringer – men ingen så betydningsfulle, krevende og morsomme som etter at Tromsø Sjakklubb ble plukket ut av Norges Sjakkforbund (2006-07) til å være kandidat til å arrangere sjakk OL i 2014!

La oss snakke litt om gullårene fra 2006 til 2014 – og vi tar også med oss 2016 som et betydningsfullt år for Tromsø.

 

Når den indre gorillaen kommer frem – Jan S. er i sitt ess når han har mange baller i lufta samtidig
Foto: Anniken Vestby

 

 

Midnight Sun Chess Challenge 2006: 62 deltakere. Her hadde jeg hatt en liten pause fra ledelse i klubben, og var kun med i arrangementet som ansvarlig for sidearrangementene. Viktig å engasjere sjakkfolket på «fritiden» 😊 Vinneren av hovedturneringen var den russiske stormesteren Sergei Shipov, og han var også med på 5 av de 6 sidearrangementene, som besto av små kafesjakkturneringer med små premier. Han vant også alle de han var med i her 😊

Magnus Carlsen var der med hele familien sin, og han måtte nøye seg med en uvant andreplass. Selv traff jeg familien kvelden før turneringa, og da gikk jammen hele gjengen opp til Tromsdalstiden som oppvarming til turneringa. Spreke folk! 😊

Turneringa gikk ca. 50.000 i underskudd, men noe begynte å skje i kulissene – Tromsø var i ferd med å bli søkerby til Sjakk OL 2014! Skulle vi få hjelp fra kommunen til å betale regninga? Joda det skjedde!

 

 

Arctic Chess Challenge 2007: 99 deltakere, 15 GM, 6 IM.

Tromsø kommune er nå valgt av Norges Sjakkforbund som offisiell søkerby for Sjakk-OL i 2014. Underskuddet fra fjorårets turnering er slettet og vi har fått friske midler fra støttespillere til å lage en meget flott turnering. Planen var å få med mange land og samtidig gjøre den attraktiv for norske spillere. Vi lyktes godt!

Personlig fikk jeg mange nye sjakkvenner fra den store verden; og artig å finne ut at GM Mikhail Gurevich og jeg – vi er født i samme år – og på samme dato 😊. Minneverdig at min venn Gunnar Berg Hanssen slo GM Antoaneta Stefanova og tok et IM-napp! Vi hadde den første bakgårdsfesten på Nordgården med ca. 30 deltakere.

Denne flotte turneringen repeterte vi tre ganger til, og her er noen tall fra disse:

 

Joachim Thomassen og Gunnar Berg Hanssen tok begge IM-napp i ACC 2007
Foto: Sven Wisløff Nilssen

 

 

Arctic Chess Challenge 2008: 92 deltakere, 7 GM, 3 IM.

Jeg og min gode venn Sven jobbet vinter/vår i alle disse ACC-årene særdeles godt i lag med å finne de rette kandidatene til å være med i disse turneringene. Vi lette etter sjakkpar der begge hadde internasjonale titler, slik at de kunne bo på dobbeltrom (som kostet det samme som enkeltrom den gangen!) – da sparte vi penger og kunne invitere flere 😊

 

Trond Romsdal gjorde en viktig jobb under ACC og var hovedarkitekten bak Midnight Sun Chess Challenge i 2006
Foto: Tromsø sjakklubbs arkiv

 

Arctic Chess Challenge 2009: 120 deltakere, 11 GM, 1 WGM, 11 IM
Her er det umulig å ikke huske ungdommen IM Roy Robsons kongevandring mot GM Alan Stig Rasmusen, og at vi fikk kvinnelig vinner – GM Monika Socko!

 

 

Arctic Chess Challenge 2010: 164 deltakere fra 36 land!

Se også https://no.wikipedia.org/wiki/Arctic_Chess_Challenge om du ønsker å se fulle resultatlister.

Så litt mer tall om 2010-turneringen (jeg elsker tall):

Blant de 164 deltakerne er det 21 kvinner. 16 av disse har Fide-titler. Fjorårsvinner Monica Socko er den eneste kvinne i feltet som er GM. 3 kvinner er IM. De 76 FIDE-titlene i ACC fordeler seg slik: GM 25, IM 25, WGM 5, WIM 4, FM 14, WFM 3

Ratingsnittet i turneringa er 2234, De 10 høyest ratede GM’ene har 2636 i ratingsnitt, mens GM-gruppen totalt har 2568. Det er forøvrig 12 GM med 2600+

Det er 61 spillere med over 2300 i internasjonal rating.

73 deltakere er fra Norge, noe som betyr at hele 91 spillere kommer fra andre land. 53 (58%) av av utlendingene kommer fra 7 (utgjør 20%) land, og her er det England og Sverige som har flest spillere med 10 hver. Nederland stiller med 9, Polen har 7, Ukraina og Tyskland 6 hver, mens Finland har 5.

17 spillere kommer fra arrangørklubben. 8 av disse er juniorer, 2 er seniorer. 7 av Tromsøspillerne har internasjonal rating. Halvparten av juniorene er jenter.

 

 

Grillefestene og avslutningen på ACC

Det finnes ingen statistikk over «Grillfestene på Nordgården», et av sidearrangementene som vokste i takt med arrangementet, og jeg kommer snart tilbake til det.

Jeg synes det var synd at dette ble den siste ACC-turneringen. På dette tidspunktet var dette den klart sterkeste og mest besøkte internasjonale turneringen i landet, og «alle» ønsket at den skulle bli en evigvarende tradisjon. Slik gikk det dessverre ikke – man trenger en rik onkel for å få til dette. Etter at Tromsø og Norge dette året vant konkurransen om å arrangere OL I 2014 stoppet bevilgningene til turneringen helt opp, og det var umulig å få finansiert flere turneringer. Målet var nådd for vår rike onkel. Disse turneringene hadde da en prislapp på 500 000 per år. Alt arbeide skjedde på dugnad, og alle pengene gikk til premier og til å få inn internasjonale spillere.

 

Grillfestene på Nordgården går det fortsatt gjetord om!
Foto: Sven Wisløff Nilssen

 

Noen lenker til sidearrangementene i 2010:

• Invitasjon til grillfesten i 2010
• Invitasjon til foredrag ved Hans Olav Lahlum
• Sidearrangementer i lynsjakk med bilder
• Sidearrangementer gikk som planlagt
• Se også Svens 10-årsminne

 

World Cup 2013

Som en følge av at Tromsø fikk OL, ble det også forventet at arrangørstedet skulle arrangere World Cup. Min tittel i denne turneringa ble Assistant Tournament Director. Frikjøpt fra den sivile jobben i 3 måneder.

Dette var en fin turnering sett fra det lokale ståstedet. Jeg kom tett innpå spillene, våre lokale klubbspillere måtte hver tredje dag være ringside får å skrive ned trekkene når det var hurtig-/lynsjakk/-armageddon-dueller i dagene med K.O.

Det var fine sidearrangementer i hviledagene/K.O-dagene, slik vi startet med i ACC. Aller best husker jeg en fisketur til Hella (et nes der man alltid får fisk) med Susan Polgar, Paul Truong, GM Nigel Short og vinneren av turneringa; Vladimir Kramnik. Lang turnering fra 11.8 til 2.9 med 128 deltakere, som hver tredje dag ble halvert til 64, 32 …

Utrolig godt sommerminne!

 

 

Sjakk-OL 2014

Frikjøpt på nytt fra jobben, nå i 6 måneder. Spennende og utfordrende. Laaaaaaaaaaaange dager
Lokal konsulent nummer 1 når det gjelder alle sjakkfaglige spørsmål, som for eksempel størrelse på bordene, avstand mellom bordene i arena, og alt annet som involverer selve spillet.
Ansvarlig for alle sidearrangement under mesterskapet. Ansvarlig for alle sosiale miljøtiltak/arrangement for de ansatte.
I oppkjøringa ansvarlig for å inkludere nordnorske byer; Hammerfest, Harstad, Bodø ble besøkt med sjakkarrangement og OL-logo.
Ansvar for å rekruttere sjakkfolket til å være frivillige til arrangementet.
Ansvar for å ha oppfølging i VIP-området under turneringa. Jeg er fremdeles søkkimponert over Hans Olav Lahlum i den fantastisk i rollen som «guide» til hva som skjedde i spillesalen.

Fantastiske minner, både fra å jobbe med alle frivillige, alle som var ansatt bare noen uker fra festivalbransjen, og alt som skjedde overalt mens Tromsøbyen sto på hodet i ukene sjakk-OL varte.

 

 

Landsturneringen 2016

Det var stort for meg som sjefsorganisator, det å se at alle leddene i kjeden vår innfridde så til de grader når det gjaldt arrangementet.
Audun og co sto i spissen for en utrolig flott bulletin, Sven hadde måneder med oppkjøring på websidene før vi startet – og da ble det enda mer! Tron og Thomas hadde LIVE-sendinger, og Ole Kristian hadde mekket sammen masse gamle mobiltelefoner slik at publikum kunne følge LIVE-bilder fra turneringa. Samme Ole Kristian sørget for at Clono var en del av turneringa. Flere lokale dommere var utdannet, og frivilligheten var stor.

 

Lena Halvorsen, Geir Nesheim og Jan S. Berglund under Landsturneringen i 2016
Foto: Anniken Vestby

 

 

Hvilket minne vil jeg dra fram som det beste?

Her vil jeg si at det er alle sidearrangementene under ACC, og kanskje spesielt grillfestene hjemme på Nordgården, der jeg fikk hjelp av hele storfamilien min der til å lage fest for en stadig økende gjeng med sjakkspillere.

Min kone Anne husker godt i 2007 da Magnus var med, han og hele sjakkgymnaset til Simen. Hun måtte faktisk snakke litt hardt til ungdommene som var 4-5 på en liten trampoline samtidig. Da sprang de opp på det nyslåtte jordet og spilte fotball, de fleste av dem uten sko! 😊

I 2009 har jeg et minne av Heikki Westerinen, som var med på alle festene. Alltid hyggelig og smilende. Han sto ved bekken med en leskende øl plukket opp fra det kalde vannet og sa følgende ord: «Jan Sigmund, jag kommer tilbaka neste år, under dom samme vilkårene» Og det gjorde han 😊

På den siste festen var det cirka 170 mennesker, og absolutt alle på gården var engasjert i matlaging og tilrettelegging. Det var fint å kunne dra med meg den nærmeste familien på et slikt arrangement, så fikk de også sjansen til å treffe noen fra den enda større sjakkfamilien 😊. Uforglemmelige minner som jeg mange ganger i ettertid* har mimret over med dem.

 

Så startet og slutten årets fortelling med minner om den finske stormesteren Heikki Westerinen
Foto: Anniken Vestby

 

Aktuelle lenker:

• Lørdagsintervjuet med Jan S. Berglund
• Andre sommersjakkminner 2024