3 familier fra Tromsø la ut på ferden fra Tromsø til Mamaia i Romania for å delta i EM for ungdom. Vi voksne var veldig spent både på hotellet og maten, mens de tre spillerne Mads, Torbjørn og Mathias nok var mest spent på spillerne de skulle møte. Alle vi nordboere gledet oss til sol og varme og til å slippe unna regn og kulde i nesten 14 dager.
Tromsøguttene Mads, Torbjørn og Mathias
Foto: Anniken Vestby
Torbjørn og Mathias med familie dro tidlig avgårde, allerede lørdag, for å tilbringe et par dager i Bucuresti først, mens vi ankom flyplassen mandag ettermiddag kl.15.35. Første skår i gleden var 1 stk missing bagasje på flyplassen, men vi fikk iallefall en ok buss derfra. Ikke alle i det norske reisefølget var like heldige. Bussturen var laaang og først kl.22 var vi fremme på hotellet.
Hotellkomplekset
Foto: http://phoeniciahotels.ro/
Rommene var svære! Stor stue med kjøkken, soverom og stor veranda på alle familierommene. En morsom finesse i stua var sofaen som kunne heises opp både i ryggen og under beina😊
Hotellet skuffet ikke. Vi hadde utallige svømmebasseng og stranda lå kun 100 meter unna. Hotellområdet var stort og hele dagen var det folk som lå rundt og lukte i bedene, vannet blomster og vasket veiene mellom de ulike bygningene, for å holde det rent og pent for oss. Stranda var også ren og pen med mange solsenger og parasoller. Helt nydelig å ligge der og lytte til bølgeskvulp. Det var også ulike vannaktiviteter der med blant annet vannscooter og en sånn flytedings hvor man ble dratt etter båt. Valvåg og Schouten prøvde den sistnevnte og en av de voksne trodde sin siste time var kommet (så fort gikk det!) og båten måtte skru ned farta og få dem på land😊
Herlig strand rett nedenfor hotellet vårt.
Foto: Tor-Ivar Ellingsen
Maten på hotellet holdt høy standard. Halve troppen bodde på en del av hotellkomplekset, mens resten bodde på et annet. Vi hadde frokost og lunsj hver for oss og felles middag. Enkelte snek seg mellom hotellene for å få best mulig mat. Nabohotellet kunne nemlig skilte med champagne og nystekt omelett til frokost, noe som føltes veldig rett for fintfolk😊
Champagnefrokost 🙂
Foto: Kristin Tryggestad
Til lunsj og middag kunne man velge mellom buffet med ulike retter, salater, italiensk pizza fra steinovn, kjøtt og kylling fra grillen eller ulike retter fra en Foodcourt. I sistnevnte var det blant annet spaghetti, chips, ulike wokretter og kebabkjøtt. Det var også brus fra dispensere. Vi led altså ingen nød og spiste oss gode og mette til alle måltider.
Ferske pitabrød stekt i steinovn til frokost.
Foto: Anniken Vestby
Dagene var stort sett veldig lik hverandre. Mange tilbrakte formiddagene ved bassenget eller på stranda innimellom prepping hos trener eller egen forberedelse til dagens parti.
Et av bassengene på hotellområdet.
Foto: Anniken Vestby
Kl.14 dro vi med buss til spillestedet og der ventet undertegnede stort sett hver dag til ca.20 før vi reiste tilbake med buss for å spise middag. Mads var stort sett en av de siste som var ferdig, noe som ikke var ikke veldig overraskende 😉
Mange foreldre benyttet fritiden til å gå på shopping i nærheten. Det var salg både på Nike og Adidas og enkelte måtte bestille ekstra bagasje hjem😉
Spillestedet var stort og i 2 etasjer med altfor dårlig luft til over 1000 spillere. Det kjentes ut som all oksygen ble brukt opp allerede før rundestart, når utallige foreldre og trenere stimlet rundt sine håpefulle før de ble kastet ut kl 14.55, 5 minutter før runden startet. Det var forferdelig varmt der inne og vanskelig å puste og dag 2 kom sola inn på brettene gjennom de store vinduene, noe de ikke var forberedt på. Dagen etter fikk de dekket vinduene med papir og det ble satt opp plakater på de mest utsatte bordene. Særlig for de skandinaviske spillerne må det ha vært veldig tungt å prestere godt under de gjeldende forhold. Bortsett fra varmen og den tunge lufta var det grei plass mellom bordene og det var mange dommere. Takis var hoveddommer og han styrte turneringa med stødig hånd.
Spillelokalet før utkasting av foreldre.
Spillelokalet når runden er i gang.
Foto: Anniken Vestby
Første dagen kom det nok som et sjokk på arrangøren at barna hadde med seg mange voksne til spillestedet. Det fantes ingen oppholdsrom og vi var forvist til en stor parkeringsplass utenfor med et par boder som solgte mat og forfriskninger. Jeg vil tippe at vi var minst 1000 personer og det var satt ut ca.10 trebord med benker. Etter ei stund skjønte de nok at vi ble sliten av å stå, for da kom de med en håndfull plaststoler til oss😊
Her står vi utenfor spillelokalet.
Foto: Anniken Vestby
Dagen etter fikk vi enda flere stoler og det ble med et litt mer bekvemt å vente. Forøvrig solgte de nystekte amerikanske vafler der som kostet 12 kroner uten noe på og 20 kroner med syltetøy eller nutella. Eksklusivt syltetøy😊
Trofaste ventere med vaffel og popcornutsalg i bakgrunnen:-)
Foto: Anniken Vestby
Hver kveld etter middag hadde vi treffpunkt i en bakhage på hotellet hvor barn og ungdommer spilte kort (mafia) og lekte boksen går, mens vi voksne prata skjit😊 Dette var populært, spesielt blant de yngste barna. De eldre ungdommene holdt seg mest på rommet.
«Mafia» og «Boksen går!»
Foto: Anniken Vestby
Ellers var det som vanlig et styr uten like å få tillatelse til å fotografere spillerne etter runden var i gang. Her var det arrangørene som var vanskelige, for hoveddommer Takis ga meg lov etter litt mas, men jeg trengte fortsatt et skilt med fotograf på for å unngå å bli kastet ut av dommerne. Pål som var dommer under arrangementet trådde hjelpende til, og dag 2 fikk jeg endelig kortet i handa! Men likevel ble jeg kastet ut flere ganger av dommere som var forbannet på meg fordi jeg måtte ta tak i problemer som oppsto med spillerne. Det var deres måte å vise makt på. Jeg måtte derfor snike meg rundt de områdene hvor jeg var upopulær for å få knipset alle de norske spillerne. Fikk likevel noen blinkskudd😉
Mads
Mathias
Torbjørn
Foto: Anniken Vestby
Noen av de norske barna hadde noen uheldige episoder med dommere som ikke pratet engelsk og regler som ikke ble fulgt, men de lærte i alle fall at man må stå på sitt og ikke gi seg før man blir hørt. Viktig lærdom til senere. Dessverre er ikke alle like ærlige og greie rundt omkring i verden, noe enkelte fikk erfare.
Det var en artig opplevelse å sitte der utenfor lokalet og vente. De mest ivrige foreldre og trenere flyttet stolene opp i trappa og enkelte sto tett oppi dørene og kikket i timesvis. Kanskje fikk de et glimt av sine håpefulle på vei til toalettet? Andre igjen hadde funnet en sprekk ved siden av papiret som dekket vinduene på baksida av lokalet og pusset skiten av vinduet for å se inn. Et artig syn der de sto😊
Trangt om plassen foran dørene.
«Tro om hun får et lite glimt av sitt store sjakkhåp?»
Foto: Anniken Vestby
Hjemturen ble også litt vel strabasiøs. Vi sto opp kvart over 4 på natta og halv 5 serverte Tor-Ivar nystekte vafler til frokost! Halv 6 skulle bussen gått, men det ble trøbbel med den russiske delegasjonen som var flere personer enn meldt inn og vi var vel en time forsinket fra hotellet. Bussene var toppmoderne, og vi var godt fornøyde helt til bussen ble stående bom stille i kø pga ulykke…
Toppmoderne buss!
Foto: Anniken Vestby
Vi hadde i utgangspunktet 7 timer å gå på med ca. 3.5 timers kjøretur, men da vi omsider kom til flyplassen hadde vi kun 1 time til avgang. Arrangøren hadde varslet flyplassen og vi fikk god service og ble geleidet forbi alle køer, men flyet ble en time forsinket og ytterligere 1 time da vi var ombord og vi så i ytterste konsekvens for oss ei helg i London Hell i uhell så var flyet fra London også forsinket, så vi kom oss til Oslo med rett fly likevel og rakk siste fly hjem til Tromsø som også var forsinket! Torbjørn hoppet av i Oslo og spilte turnering på Gardermoen, mens vi landet i Tromsø kl.00, 20 timer etter vi sto opp😊 Rimelig slitne var vi! Siste forvikling var 3 stk missing bagasje som heldigvis kom dagen etter!
Den norske troppen!
Foto: Anniken Vestby
Trenerne Abdullah og Johannes.
Foto: Anniken Vestby
Alt i alt hadde vi en flott tur selv om ikke alle fikk det helt til på sjakkbrettet😊
