Jan S. Berglund har vært formann i Tromsø SK i rundt 30 år!
Foto: Anniken Vestby
Hvor lenge har du vært med i klubblivet i Tromsø og hvor mange år har du på baken som leder?
Jeg flyttet til Tromsø i 1986 – ble leder samme året, og siden har jeg med noen få korte opphold vært i styret i klubben – de aller fleste årene som leder. Det ser ut til at jeg bare har vært borte fra ledervervet i åtte av årene. Oppsummert cirka 30 år. Før det begynte jeg sjakkreisen min i Hammerfest rundt 1972. I 1974 – 15 år gammel ble jeg «ungdomstalsmann» i styret der – og etter hvert både kasserer og leder, og i et par år begge deler samtidig.
Hvordan var det å gå av som leder i klubben, dine tanker rundt dette?
De siste årene har jeg begynt å kjenne på at jeg ikke er ungdom mer, og det merkes i form av mindre overskudd og energi. Jeg er nå 66 år og fremdeles i jobb, og jeg har en flott familie jeg er opptatt av å bidra i. Prioriteringer på oppgaver blir da å sette familie og jobb først – og hobbyer må da få siste prioritet. Når det i tillegg finnes så mange flotte ressurspersoner i sjakkmiljøet/styret som er yngre og kan overta – så overlater jeg nå rorpinnen med lett hjerte til Frank Remman. Jeg innrømmer at det er litt vemodig å ikke kunne bidra med samme kapasitet som før, men det er jo en grunn til at
folk pensjoneres etter hvert. Det er en tid for alt.
Kommer du til å ikle deg en annen rolle i klubben – hva kan dette bli?
Jeg ønsker å være en del av sjakkadministrasjonen så lenge jeg kan bidra, og har vel annonsert innad i styret at jeg ser for meg en rolle som vaktmester/materialforvalter/ryddegutt. Jeg kan jo også bare være en gammel mann som har nesten 50 år med sjakkadministrasjon bak meg – og noen ganger kan være med på å gi et godt råd.
Hva er det beste ved Tromsø sjakklubb?
At vi er et lag, at det plass til alle! Vi har klart å holde fokus både på å gi de aller beste et tilbud, samtidig som vi har vært svært bevist på at det selveste klubbkvelden som er gullet! I selveste sjakklubben – der er alle like viktige!
Jan S. har møtt mange mennesker gjennom sin rolle som ildsjel i sjakken – her stormester Emanuel Berg
Foto: Sven Wisløff Nilssen
Har du noen vyer og visjoner for klubben vår?
Jeg håper at Tromsø Sjakklubb kan fortsette å være en sjakkmotor i Nord. Gjennom svært mange år har vi vært størst og sterkest – og forhåpentligvis et fyrtårn for andre klubber i landsdelen. Vi har ofte stilt opp som garantist, når ingen andre har villet eller kunnet arrangere NNM individuelt, og på et tidspunkt var det forskjellen mellom avlysning og turnering. NNM for lag har også i svært mange år vært fast her i Tromsø. Vi har arrangert store turninger og brakt fram sterke mesterspillere. Vi har mange starter i Eliteserien, og selv om vi for tiden er ute, tror jeg nok vi dukker opp der igjen. Det viktigste er dog at vi lokalt har et godt tilbud. Jeg håper derfor at vi kan fortsette med å hegne om et godt sjakkmiljø i klubben – der klubbkveldene har en sentral
og viktig rolle. Jeg håper også at vi aldri forgubbes – og at det stadig er en god balanse mellom gammel og ung. Og så ser jeg det som viktig at vi har eksklusive tilbud til oss eldre – seniorsjakk! Kafesjakk er en slik ting der vi kan slippe unna ungdommene en liten stund.
Klubben har fått et nytt klubblokalet – hva tenker du om dette?
Det nye sjakklokalet vårt er dyrt, men superflott. Jeg kom til Tromsø i 1986, og i 20 år framover var vi i lokaler vi delte med andre – og hadde begrenset tilgang til. En til to dager i uka var det sjakklubb. Lokalene var omtrent gratis. Omkring 2006/2007 ble det avgjort at Tromsø skulle være Norges kandidat til å arrangere sjakk-OL i 2014 – og alt endret seg!
I årene som kom fram til 2014 dukket det opp muligheter til å ha eksklusive lokaler gratis! Først i det gamle bygget som ble stående tomt (COOP-bygget i byen) – og deretter i bygget som huset selve sjakk-OL. Fine år med egne lokaler. Kontrasten ble stor når OL var over og sjakklubben måtte flytte til skihuset i 2015, og igjen måtte vi dele lokaler med andre. Lokalene var kalde og ikke så trivelige, og de var heller ikke gratis. Vi arrangerte Norgesmesterskapet i sjakk i 2016, og samme høst flyttet vi inn i toppetasjen på Veitasentret. Nå hadde vi igjen lokaler for oss selv. En ny fin tid startet, og bare to år senere var ordfører på besøk i klubben når vi feiret 100-årsjubileum. Disse lokalene har vi hatt mye glede av, og vi ville nok ønsket å være midt i byen om det hadde vært mulig fortsatt. Bygningen skal imidlertid renoveres og vi måtte flytte. Vi har i Tromsø erkjent at gode lokaler med eksklusiv tilgang er det vi ønsker – og det som kan bidra til det beste sjakkmiljøet. De nye lokalene koster oss mye, men de vil forhåpentligvis også gi oss mer tilbake, som samhold, trivsel og mange medlemmer!
Når deltok du sist i årets vakreste sjakkeventyr – Landsturneringen og hvor mange år har du deltatt der?
Det er lenge siden jeg spilte i NM, vi snakker 1991! Første Landsturnering var i 1977 i Bergen, og den siste jeg spilte i var i 1991 i på Gjøvik. Innimellom der var jeg med i: 1978 Risør, 1979 Molde, 1981 Kirkenes, 1984 Oslo, 1985 Gausdal, 1988 Asker, 1989 Randaberg. Så vi teller vel opp 9 turneringer som spiller. Som administrator teller jeg opp to til: I 1996 var mesterskapet i Alta, og der deltok jeg som bulletinansvarlig. I 2016 fikk jeg stå i spissen når vi hadde Landsturneringen på hjemmebane, og her fikk jeg gleden av å være «NM-general».
Hva gjør du for å beholde gløden og sjakkengasjementet?
Jeg trenger ikke å jobbe så mye for det – jeg og Caissa fant hverandre rundt 1972, og vi var nok ment for hverandre. Jeg spiller nesten daglig noen partier på Lichess, og selv om det også der går bakover med ratinga – så er det å være sjakkspiller blitt en del av min identitet. Dessuten liker jeg sjakkfolket; kloke, rolige personer som tar ut den potensielle aggresjonen sin via trebrikker på 64 felter. Gi dem inn! Spill Kongegambit!
Caissa nevnes i intervjuet og her spiller Jan S. mot en av hennes ypperste disipler – den 8. verdensmester Mikhail Tal
Foto: Anne Nordgård
Hva gir selve sjakken – der få andre ting gir akkurat det samme?
Vi som har denne hobbyen, kan utøve den hele livet! Det finnes en glede over spillet uansett hvilket nivå du ligger på – bare du treffer en likeverdig spiller. Muligheten vi nå har via nettet, betyr at man kan spille sjakk når man vil – og dermed også trene så mye en vil. Sjakk er som et språk for seg selv – der brikkene snakker for oss. Vi har i årenes løp fått mange sjakkbesøk, der personer på gjennomreise har kommet innom for å spille sjakk – ja senest her for et par lørdager siden! Selv bodde jeg noen måneder i Spania, og mens min kommende kone jobbet om dagene, koste jeg meg med å gå
på kafeer der folk satt og spilte sjakk. Her var man straks en del av et sosialt miljø.
Hva er det beste ved sjakkmiljøet i byen?
Her er det mange ildsjeler! De aller fleste årene jeg har vært med har vært en solid kjerne med personer som har gitt av sin fritid – uselvisk! En stor suksess i Tromsø har vært arbeidet som er gjort for å lære barn og unge sjakk. Vi etablerte tidlig en klubbside på internett, og den har vi snart klart å holde i drift i 30 år. Lokale nyheter mesteparten av tiden. Jeg må få lov å si Sven, – den innsatsen du har lagt ned i alle årene for websiden er formidabel. De siste 10 årene har det vært omtrent daglige oppdateringer! Her får både gamle og unge ros når de skinner ekstra og en klapp på skuldra når det ikke gikk veien. Slikt betyr mye!
Hvilke aspekter ved sjakken setter du størst pris på?
Det sosiale har vært utrolig viktig – de fleste vennene mine er etter hvert blitt de som spiller sjakk. Jeg liker problemløsning, noe sjakken gir et godt svar på. Jeg er fascinert av sjakkspillets rikdom på muligheter. Etter bare noen få trekk oppstår det unike stillinger som aldri har vært spilt før. I utgangspunktet er jo sjakk et krigsspill, der det gjelder å ha den beste strategien. Likevel er det
andre elementer som også spiller inn for det endelige resultatet, for eksempel hukommelse, kreativitet, evne til visualisering – og ikke minst konsentrasjonsevne. Det er fascinerende at sjakk er så lenket til omtrent alt man har av evner og ressurser. Konkurranseaspektet var veldig til stede i ungdommen. Det at jeg gjorde det bra da, var nok med da jeg valgte sjakk framfor andre attraktive ting å holde på med – fotball og kampsport.
Er det noe du har lært gjennom sjakken du gjør deg nytte av i livet ellers?
Tålmodighet, systematisk tenking, sans for å løse oppgaver. Disse egenskapene har jeg blant annet tatt med meg inn i min kjærlighet til Excel-arkene – et av de mest nyttige
verktøy jeg kjenner til. Sjakken og livet, livet og sjakken!
Ofte har Jan S. måttet hente frem sin indre gorilla for å hente kraft til store oppgaver – det store spillets mann!
Foto: Anniken Vestby
Hvilke arrangementer i din tid som leder av sjakklubben satte du størst pris på?
Det må bli Arctic Chess Challenge-turneringene vi arrangerte i årene 2007-2010. Store internasjonale turneringer her i Tromsø der det lokale sjakkmiljøet fikk oppleve å matche seg med stormestre helt oppe i verdenseliten. Selv fikk jeg mulighetene til å ta med meg svært mange av dem hjem når turneringa var over! Husker med glede tilbake på de store grillfestene vi hadde her på Nordgården – i 2010 med godt over 100 deltakere!
Hvilke tilbud bør en sjakklubb gi i vår tid?
Variert tilbud – ikke bare langsjakk… I Tromsø spilles det mye hurtig- og lynsjakk, og vi har i tillegg til turneringer på klubbkveldene også enkelte helgeturneringer – det er bra! Vi må tenke på rekruttering og ta vare på de som nye i klubben (barn eller voksne) – og vi må tenke på at vi som er blitt seniorer også av og til trenger å slippe unna de skumle ungene!
Hva tenker du om nettsjakk kontra klubbsjakk?
Det sosiale aspektet er ikke så veldig til stede i nettsjakken – så det er klart at det å møtes head to head over et fysisk brett er i en annen liga. Her oppstår relasjoner og vennskap – og ikke minst samhold og klubbfølelse når dette foregår i klubbmiljøet! Under pandemien ble imidlertid muligheten for å møtes på nett en slags redning. Nettsjakken har også vært med på å rekruttere svært mange til sjakkens rike, noen også inn i klubbmiljøet. Vi har flere ganger latt oss imponere når vi får nye klubbmedlemmer som spiller på meget godt klubbnivå – uten annen erfaring enn Chess.com og Lichess. Nettsjakken kan på en side komme i veien for sjakklubben, men det kan også bidra til rekruttering. Håper er at det blir flest av de som er beskrevet etter kommaet i forrige setning.
Når du ser deg tilbake – var det verdt det – alle de timene, dagene, årene – sammen med Caissa?
Jeg håper det!
Fortell en liten historie fra sjakkmiljøet som du liker?
Jeg har nevnt at noen av de beste minnene i min sjakkhistorie knytter seg til årene som leder for Arctic Chess Challenge-serien i Tromsø. I denne perioden handlet mye om å bygge gode bånd til sjakkspillere rundt om i verden – og noen mennesker husker man jo bedre enn andre.
Du og jeg, gode Sven – vi samarbeidet ofte tett for å få med de rette folkene til turneringen. En gang satt vi til og med oppe om natta for å geleide en av sjakkheltene gjennom Oslos gater til kveldens mål: siste overnatting før flyet til Tromsø! Vugar Gashimov! En egen historie, det der.
En annen jeg har vanskelig for å glemme, er ungdommen IM Ray Robson, som tok sin siste stormesternorm i Tromsø i 2009. Faren hans var med, og også han var en sjeldent sympatisk mann. Han ble med på mange av utfluktene våre, og jammen dukket han også opp på grillfesten på gården! Ray spilte for øvrig et parti jeg aldri vil glemme – mot danske GM Allan Stig Rasmussen. En utrolig kongevandring som forbløffet alle!
Du, Sven, skrev forresten et fint minne om Ray og faren på nettsiden vår i 2019 – jeg overlater ordet til deg: Her finner du historien om ACC 2009 som var en finfin turnering.
Ray Robson med hans fra Garry ble glad i Jan S. Berglund og ikke minst byen vår under deres Tromsøopphold i 2009
Foto: Sven Wisløff Nilssen
Aktuelle lenker: