1917 - 20: Halvorsens Conditori, en donasjon med komplikasjoner, og den første mester

«Aar 1917 den 29. december fremmøtte kl. 9 aften på Stenbergs Café i Tromsø følgende herrer til drøftelse av spørsmålet om oprettelse av en schakklub for Tromsø: Sverre Melvær, lærer Nordmo, vagtmester M. Hansen, Chr. Hauan, postbud M. Hansen, underfogd Fosland, malermester Lindrupsen, P. Joh. Øyen, Lars Hansen jr., bankass. Nils Svendsen, kjøpm. Wilh. Urdal, John Andreassen samt Einar Braathen.
Man blev enig om at søke oprettet en schakklub og nedsatte i den anledning en arbeidskomite bestående av d´hrr. Wilh. Urdal, Nils Svendsen og bysekretær Melvær til at fremkomme med forslag til love samt til ordning av lokalespørsmålet.»Slik lyder første side i Tromsø Schakklubs «forhandlingsprotokoll», ført i pennen av Sverre Melvær og signert av de tre i det som viste seg å være en hurtigarbeidende komite. Allerede den 11. januar førte de til protokolls sine åtte lovparagrafer og dagen etter sto denne lille annonsen i Tromsø Stiftstidende:

Fra dette møtet rapporterer protokollen i Svendsens vakre kalligrafi bl.a. at «følgende var fremmøtt: Bysekretær Melvær, Thomas Thørring, Monrad Hansen, Malermester Lindrupsen, O. Førde, Politifuldmægtig Erdal, Bryggeformand Olsen, P. Joh. Øyen, Conditor Halvorsen, Vaktmester Hansen, E. Braathen, Gerh. Knudsen, Underfogd Fosland, Revisor Thrane, T. Fosse, Emil Caroliussen, Edv. Høydahl, Nils Svendsen.» Sverre Melvær ble valgt til formann og han fikk Olaf Erdal og Ole Fosland med seg i det første styret. Bjarne Halvorsen, som stilte sin kafé til disposisjon som spillelokale, ble valgt som «tilsynsmand for klubbens materiel … paa ubestemt tid». Varamenn ble Olaf Førde og Gerhard Knudsen. Pussig nok var Melvær, Erdal og Førde alle bergensere. Allerede 23. februar vedtok styret «at indmelde Tromsø Schakklub i Norsk Schakforbund».

Hvorvidt de 13 herrer fra Stenbergs kafé eller de 18 fra Halvorsens ditto skal regnes som klubbens stiftere får bli en smakssak. Til sammen utgjør de 23 pionerer hvorav hele 21 (Andreassen og Hauan fra sonderingsmøtet ser ikke ut til å ha gått inn i klubben) sammen med et drøyt dusin nytilkomne deltok i den første større turneringa våren 1919. Bakgrunnen for denne turneringa var en anonym donasjon fra en «Intresseret» som bl.a. skrev: «… jeg tillater meg som gammel interesseret schakspiller at overdrage Tromsø Schakklub kr. 100.–, et hundrede kroner, der ønskes anvendt som præmie til schakspillere inden Deres klub.» Mesenen stilte opp klare betingelser for klasseinndeling og premiering (penger i forhold til poengtall). Det er selvfølgelig umulig å si hvem den generøse donatoren var – det var flere tilårskomne forretningsmenn blant klubbens stiftere – men det er slett ikke usannsynlig at det var den gamle sjakkfanatikeren P. Joh. Øyen.

Det ble ei mastodontturnering med 12-15 spillere (tallet er usikkert, og enkelte falt fra underveis) i et krevende dobbeltrundeopplegg. I klasse 2 spilte minst like mange, men de nøyde seg med en enkel runde. Avslutningsdatoen var opprinnelig satt til 1. mai. Den ble senere dratt ut med en måned, uten at det hjalp særlig. Utpå høstparten satt man der med flere uspilte partier – og hva verre var: man satt der uten resultatliste! Den var somlet bort før evighetsprosjektet var bragt i havn. Styret så seg tvunget til å beordre omstart! Lista kom heldigvis til rette før omspillet ble satt i gang, og følgende resultat ble protokollført: 1-2 Olaf Førde og Sverre Melvær 15 poeng, 3 Thomas Thørring 14, 4 Olaf Erdal 13.

Men det var ikke slutt på viderverdighetene. Et par dager etter at lista ble funnet, opplest og vedtatt forelå det en «skrivelse fra ing. Vogt … hvori han protesterer mot den av styret foretagne pointberegning. Klagen angik Thørring og Erdal idet klageren formente, at de to uspilte partier mellem nevnte herrer ikke kunde regnes som tap for dem begge, da dette vilde være uretfærdig derved at Thørring har ‘maset’ paa for at faa en avgjørelse, mens Erdal stadig har vært forhindret fra at spille.» Styret tilbakeviste først klagen, men da Erdal endelig fant anledning til å spille (primo februar 1920, mer enn 8 måneder forsinket!) valgte de å la de to partiene telle med. Trønderen Thørring vant like godt begge og ble dermed vinner av den første turnering i Tromsø Schakklub: 1. Thørring 16 pts (kr. 24.–), 2.-3. Førde og Melvær 15 (kr. 22.50 hver).

Den første turneringa som bar navnet «vaarturnering» ble spilt i april/mai 1920 og den forløp tilsynelatende ganske smertefritt. Toppklassen var et seksmannsfelt som spilte dobbeltrundig, og Førde, som ble «snytt» for seieren i forrige turnering, vant poenget foran Adolf Sitter. Viken vant stikkampen(!) om tredjeplassen etter at han først hadde tilbragt noen måneder i kongens klær. Klasse 2 (10 deltakere) ble vunnet av Einar Fondal 13, mens den lovende nykommeren Thormod Olsen vant stikkampen om sølvet mot veteranen P. Joh. Øyen. I klasse 3 seiret nok en spennende ny mann, Thorleif Johansen.

Etterhvert kjente nok byens spillere seg såpass dyktige at det meldte seg et aldri så lite behov for å besmykke seg med fine titler. Den 20. oktober 1920 møttes styret «i anledning av et av Ths. Thørring innkommet forslag om, at O. Førde som 1ste præmievinner i 1ste klasse under siste turnering skulde anta titelen: schakmester for Nord-Norge. Styret kunne ikke tiltræde det her nevnte forslag, men besluttet at man inneværende høst skulde igangsette kampe om schakmesterskapet for Tromsø.» (Thørrings frimodige påhitt er litt merkelig ettersom Narvik fikk sin sjakklubb 16. september 1919 og bodøværingene dro i gang i 1920.) Turneringa startet noen dager etter med åtte mann i øverste klasse. Dessverre ble resultatene rapportert på egne lister, og ikke som tidligere i styreprotokollen. Men vi vet at Sverre Melvær og Olaf Førde begge fikk 12 av 14 oppnåelige poeng. Reglene foreskrev nå stikkamp over 3 partier. Den vant Melvær. Klubbens initiativtaker, ildsjel og første formann ble dermed også rundt nyttår 1920/21 hyllet som den første sjakkmester av Tromsø. Av og til er Caissa både rettferdig og snill.

I løpet av 1920 byttet klubben spillelokale fra Halvorsens Conditori til Bondeungdomslagets Kaffistova på torget. Melvær satt fortsatt som formann og først den 12. januar 1921, etter nøyaktig tre års virke, ble den første utskifting av et styremedlem foretatt: Nils K. Svendsen erstattet Olaf Erdal (som han for øvrig hadde vikariert for på flere møter tidligere). Svendsen står, sammen med Melvær og Halfdan D. Johansen (medlem fra 1921), som en av klubbens store ledergestalter før krigen (ja, han sluttet slett ikke da heller!), og redigerte bl.a. en utmerket spalte i Tromsø fra 1926 til 1933. Dessverre var byens sjakkpionerer svært så blyge når det gjaldt å stille til skue egne partier – eller var kanskje redaktør Svendsen for streng i sin bedømmelse av de lokale prestasjoner? Lite av førkrigstidas sjakk er i alle fall bevart (vi må faktisk fram til ca. 1960 og systematikere som Nils A. Bakke og Frans Larsen før det skjer ei radikal forbedring på det området). Et enkelt parti fra den aller første mesterskapsturneringa ble likevel publisert. Det ble vunnet av mesteren, men det skal i sannhet sies at unge Thormod Olsen bidro med det meste av moroa. Året etter var Olsen dessuten i stand til å sette prikken over i-en, som vi etter hvert skal se.

På klubbens generalforsamling 12. januar 1921 opplyste formannen «at klubbens medlem Einar Viken, som nu skulde fraflytte stedet hadde foræret klubben som gave en av ham utført kultegning av schakmesteren for 1921. Formanden frembar klubbens tak for samme.»

Denne tegninga har jeg (AE) tatt vare på etter at jeg fikk den fra Werner Lockertsen noen år før han døde; han igjen hadde fått den fra Melværs enke. Den er litt skjemmet av et gammelt muggangrep, men ville utvilsomt ta en hedersplass i et permanent og trygt klubblokale! Viken er også mester for denne karikaturen av mester Melvær:

neste avsnitt (1921-23)