Erlend Mikalsen er FIDE-mester i sjakk og liker både sjakk, piano, turn og basket m.m.
Foto: Anniken Vestby
Per dags dato er Alta sin Erlend Mikalsen Nord-Norges nest høyest rangerte spiller med en elorating på pene 2309. Erlend har både vært elev ved NTG og blitt junior-Norgesmester og han spilte på Alta sitt eliteserielag som sist helg fikk fornyet kontrakten i øverste divisjon. Erlend er sønn av Odd Erling Mikalsen og to av hans fettere spiller også sjakk for Alta sjakklubb, nemlig Harald og Bengt Arne Mikalsen. Han kommer altså fra en sjakkfamilie og denne lørdagen serveres et spennende intervju med den 24 år gamle Altaværingen.
Kan du fortelle litt om når, og hvordan og hvorfor du begynte å spille sjakk?
– Jeg lærte å spille av min far, Odd Erling. En dag tok han meg med til en klubbkveld i ASKU. På dette tidspunktet var jeg ikke klar over at sjakklubber eksisterte, men det viste seg å bli en positiv overraskelse. Jeg fant meg til rette, og klubbkveldene på Park Hotell ble snart ukas høydepunkt. Jeg husker at jeg gledet meg veldig til å spille og at jeg gråt av skuffelse da jeg fikk walkover i første runde på grunn av oddetall. Jeg spilte mitt første langsjakkparti i 2003, året jeg fylte 10. Da hadde jeg allerede spilt barnesjakk en stund.
Hvem er din største favorittspiller gjennom tidene?
– Bobby Fischer. Jeg liker hans universelle og kompromissløse spillestil. Jeg deler hans besettelse av å finne det beste trekket, og å spille det perfekte parti.
En ung Erlend Mikalsen spiller piano under NNM for lag 2008
Foto: Sven Wisløff Nilssen
Kan du forteller litt om din sjakkoppvekst i Alta?
– I begynnelsen var det god konkurranse mellom de beste ungene i ASKU. De beste var meg, Rikard Rasmussen og Eirik Nymo Isaksen, men også Brage og Dennis var brukbare. Etter hvert ble vi med i voksensjakken. Av turneringer spilte vi med gode resultater FM for juniorlag, NM for skolelag, NNM for juniorlag, etc. Vi spilte også (B)GP-turneringer i Hammerfest, Kautokeino og Harstad.
Dette gav oss en viss utvikling. Klubben kunne ikke tilby sjakktrenere, men jeg er usikker på hvor stor nytte jeg ville hatt av det. Jeg var meget uskolert, men jeg er en egenrådig type som liker å finne ut av ting selv. Kanskje den viktigste grunnen til at jeg ikke ble bedre mens jeg bodde i Alta er at jeg ikke så nytten i å lese bøker og gjøre oppgaver.
Hva er din beste turneringsprestasjon over brettet?
– Fagernes International 2015. Jeg slo mine to første GMer og prestasjonen tilsvarte IM-napp med god margin. Jeg hadde imidlertid stått over første runde for å spille eliteseriekvalifisering, så noe IM-napp ble det ikke.
Hvem er den beste spilleren du har møtt i klassisk sjakk og når skjedde det?
– Jeg har ikke møtt noen supergode, bare en rekke 2600+ GMer. Jeg vil påstå at den med høyest toppnivå av disse er Simen Agdestein, men han er uberegnelig og kan gjøre det dårlig også. Vi møttes under Fagernes International 2015.
Erlend konsentrert over de hvite brikkene høsten 2017
Foto: Anniken Vestby
Hva er ditt aller beste sjakkminne?
– Mange gode minner, men jeg har ikke rangert dem. Det mest betydningsfulle må ha vært da jeg kom inn på NTG, og foreldrene mine lot meg begynne der.
Hva liker du best ved å spille sjakk?
– Sjakk er nådeløst. Om man spiller dårlig vil det straffe seg, før eller siden, og å tape i sjakk er ekte smerte. Sjakk er rettferdig. Om man spiller bra, så vil det lønne seg, og å spille et objektivt bra parti gir følelse av lykke og tilfredshet. Sjakk er et individualistisk spill, hver spiller må ta ansvar for egen spillestyrke og får ingenting gratis. For sjakkspillere er selveierskap derfor nødvendig. Sjakk har objektive regler og mål. Empiri og logikk er i prinsippet alt man trenger for å mestre spillet. Jeg liker også det estetiske elementet og jeg liker å konkurrere.
Hva er dine styrker som sjakkspiller og er det endel av spillet du utvikler for å bli bedre på det?
– Jeg blir ofte beskrevet som kompromissløs angrepsspiller, og det er sikkert noe i det… men alle må jo angripe før eller siden?
Hvis jeg har fordel, angriper jeg. Jeg er best med initiativet og scorer en del bedre med hvit. Jeg ønsker imidlertid å beherske alle faser av spillet så bra som mulig, og målet er å spille det objektivt beste trekket. Jeg tror ikke jeg har noen store svakheter. Jeg er ikke spesielt glad i å regne konkrete varianter, jeg tenker ofte i mer abstrakte idéer. Jeg har også en tendens til å bli mindre fokusert hvis jeg har spilt et upresist trekk – «partiet er spolert uansett, det er ikke så viktig lengre». Dette er neppe ideelt i konkurransesituasjonen.
FM Erlend Mikalsen på toppen av karrieren – under Sveins minneturnering sommeren 2015
Foto: Anniken Vestby
Kan du i korte trekk si litt om det sosiale og hva det betyr for ditt sjakkengasjement?
– Jeg liker intelligente mennesker med gode ferdigheter og verdier. Det er mange slike i sjakkmiljøet og mine beste venner er sjakkspillere. Karakteristisk for sjakkmiljøet er også at en liten andel kvinner skaper inflasjon i markedsverdien til kvinnelige sjakkspillere og økt konkurranse iblant menn. Dominans-hierarkiet etableres effektivt med ratingsystemet. Jeg liker hierarkiske strukturer basert på kompetanse og er svært skeptisk til sosialistiske ideologier. Jeg mistenker at kvinneandelen er lav fordi menn og kvinner har forskjellige interesser som styres mer av arv enn miljø.
Du gikk på toppidrettsgymnaset NTG – fortell litt om opplegget til Simen Agdestein og om hvordan denne reisen var?
– Opplegget til Simen Agdestein fungerte bra for meg. I timene hans fulgte vi ikke noe fastsatt program. Vi så på et eller annet, kanskje et parti fra en superturnering, kanskje en åpning, kanskje sjakkhistorie, og så diskuterte vi. Da jeg begynte på NTG hadde jeg under 1600 i rating, og jeg hadde ingen kjennskap til teori, strategi eller posisjonelle prinsipper. På NTG fikk jeg tilgang til ressurser i bøker og jeg fikk høre en tidvis genial sjakkspiller snakke fritt om hvordan han tenkte. Dette gjorde dypt inntrykk og jeg trivdes som bare det. Jeg gikk ut av NTG med rating rundt 2100.
FM Erlend Mikalsen under NMU 2017 da han vant kl. A
Foto: Anniken Vestby
Etter endt tid på NTG satset du tungt på sjakken sammenlignet med de fleste av dine medelever – var det veldig frustrerende å ikke ta noen IM-napp når du var så et par ganger?
– Målet er å mestre spillet, fokuser på det, så følger gull og grønne skoger med, eller noe sånt, pleide Simen å si. Den gang tenkte jeg «pytt, jeg blir IM før eller siden uansett» og så tenkte jeg ikke mer på det.
Fortell litt om hvordan du trente sjakk og fremgangen du fikk rundt år 2015?
– I løpet av første halvår av 2015 økte ratingen min fra 2161 til 2361.
Jeg leste en bok om pianoteknikk som introduserte konseptet «Mental Play». Forfatteren mente at grunnen til at Mozart var så flink var at han tenkte musikk hele tiden. Dette minnet meg på at Magnus har sagt i flere intervjuer at han tenker sjakk hele tiden, han spiller gjennom partier i hodet, samtidig som han f. eks. fører en samtale. Da begynte jeg å spille gjennom berømte sjakkpartier og pianokomposisjoner i hodet som treningsmetode. Jeg gjorde også en del taktikkoppgaver på siden chess.emrald.net. Denne siden har 37,500 oppgaver, hvorav halvparten er vanskelige nok til at jeg kan «møte» dem. Etter 2-3 år husket jeg de fleste utenat, men jeg fortsatte å gjøre dem. Dette førte til at jeg ble rangert som nr. 1 i verden blant de aktive taktikerne. Jeg er usikker på hvor god trening det er å memorere 18,750 taktikkoppgaver, men for å huske så mange må man vel forstå og internalisere idéene til en viss grad.
Jeg tror imidlertid den viktigste grunnen til at det gikk så bra i denne perioden er at jeg sluttet i jobben som jeg hadde brukt mye tid på de foregående 18 månedene, så jeg fikk stilnet sulten etter å spille sjakk som hadde bygget seg opp i mellomtiden. Jeg spilte med høyere intensitet og større inspirasjon enn ellers.
Erlend Mikalsen var en periode nr. 1 i verden på Chess Tactic Server før den gikk ned
Screenshoot anno 2014
Du har et nært forholdt til Bobby Fischer – hvor mange av hans partier kjenner du på fingerspissene og hvorfor akkurat disse?
– Ingen. Jeg analyserte partiene fra My 60 Memorables mens jeg gikk siste året på NTG. Siden har jeg analysert 100 brilliante partier fra sjakkhistorien som jeg har planlagt å lære meg utenat. Samlingen inneholder 10 partier av Fischer, men jeg har ikke kommet lengre enn 1930-årene.
Erlend Mikalsen i aksjon mot GM Rune Djurhuus i Sveins minneturnering i 2015
Foto: Anniken Vestby
Du og dine venner GM Frode Urkedal og IM Nicolai Getz hadde et ambisiøst prosjekt gående fra sommeren 2015 – dere skulle spille, trene og lære bort sjakk i ett år. Fortell om dette prosjektet?
– Vi var enige om at tiden var inne for spenning og eventyr, og vi bestemte oss for å utforske det ukjente. Vi dro derfor til Italia i august 2015. Planen var å reise fra land til land, turnering til turnering, livnære oss på inntekter fra sjakktrening og premier og ellers utvikle oss som sjakkspillere – i et år. Jeg syntes (og synes fortsatt) det var en brilliant idé. Nicolai og Frode var tydeligvis ikke helt enige. De dro nemlig tilbake til Norge etter to måneder. Jeg følte meg sviktet, men var ikke fristet til å følge deres eksempel og fortsatte prosjektet fram til juni 2016 da jeg også flyttet tilbake til Norge.
Du har vært svært når en rekke IM-napp – fortell litt om dette?
– Ved to anledninger har prestasjonen min tilsvart IM-napp: Fagernes International 2015 (jeg spilte 8 runder på grunn av eliteseriekvalifisering, men ville tatt IM-napp selv med tap i runde 9) og Sveins minneturnering 2015 (jeg hadde møtt en nordmann for mye). Det er mine to beste prestasjoner så langt.
Har du noen egne ambisjoner og mål med sjakken i dag som du ønsker å forfølge?
– I dag føler jeg fremdeles at jeg har potensiale til å bli IM og GM, men det vil kreve sin innsats. Jeg er usikker på i hvilken grad jeg kommer til å prioritere sjakk.
Erlend Mikalsen er en dyktig pianist og han liker å lære pianostykker utenat i hodet
Foto: Anniken Vestby
I 2013 ble du suveren junior-Norgesmester på Lillehammer med 8 av 9 mulige – betød dette mye for deg?
– Jeg vil si det. Det var den beste følelsen jeg noen gang hadde hatt. Det kvalifiserte meg også til å spille i eliteklassen i 2014 for første gang, som var en drøm som gikk i oppfyllelse.
Har du et parti fra karrieren din du kan tenke deg å vise oss?
– Mikalsen-Urkedal, Trieste 2015.
Her er partiet mellom Erlend og GM Frode Urkedal fra 2015:
Jeg vet at du har en trenergjerning bak deg – fortell litt om dette og hvilke erfaringer du har gjort?
– Mitt viktigste samarbeid har vært med André Nielsen. Vi har trent sammen siden 2012. I mine sjakktimer prøver vi å utvikle sjakkforståelsen ved å analysere viktige partier, gjøre oppgaver og studere posisjonelle strategier. Det var tidlig klart at André kunne bli god, så jeg har prøvd å gi ham de innsiktene jeg fikk først under og etter NTG. André har nå over 2100 i rating og han har ennå ikke begynt på NTG.
Her spiller Erlend sammen med Ingrid Andrea Greibrokk som også er fra Alta
Foto: Anniken Vestby
Fortell litt om sjakkmiljøet i Alta som nettopp har klart å beholde toppserieplassen sin?
– Til å være en liten by så synes jeg Alta har fått til mye. Selv har jeg ikke så mye med Alta sjakklubb å gjøre bortsett fra sjakkspilling og trening. Alta beholdt plassen i eliteserien, men etter min mening skulle vi gjort det bedre. At vi f.eks. ikke slo 1911 er et mirakel hvis man spiller gjennom partiene.
Har du et par bøker å anbefale unge spillere på klubbnivå?
– My 60 Memorable Games av Bobby Fischer.
Har du noen vyer eller visjoner for fremtiden i Alta Sjakklubb?
– Jeg akter å bli i klubben og jeg samarbeider gjerne med spillerne for å gjøre klubben så sterk som mulig. Jeg har ambisjoner om å gjøre det bedre i eliteserien. Utover det er svaret nei.
Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
– Filosofi, klassisk musikk (jeg spiller piano) og idrettsutøvelse, særlig basketball.
Erlend skuer i en alder av 24 år utover mulighetene i livet – vil han satse mye på sjakken tro?
Foto: Anniken Vestby
