Gjensyn med Sjakkspalta: Trond Romsdal

Trond Romsdal ble Klubbmester i 2005 etter en dramatisk finale hjemme hos Pål Røyset der en bordlampe måtte strøk med i kampens hete
Foto: Anniken Vestby

 

Gjensyn med spennende sjakkspalte 20/1-2006

Gunnar Berg Hanssen filosoferte i starten av januar 2006 over hvilken god sportsgren sjakk var i ferd med å bli på internett. I dag kan vi le litt av dette og tenke at utviklingen har eksplodert og at sjakk virkelig har blitt litt av en TV- og internettgren. Men alt i 2006 begynte det å ta form og bli ganske så bra. Det Gunnar fulgte med på var stikkampen mellom Pål Røyset og Trond Romsdal om Klubbmestertittelen for 2005 i langsjakk. Dette ble en dramatisk finale der det ble uavgjort i både langsjakkdelen og hurtigsjakkdelen før Tromsø Romsdal vant duellen i lynsjakk. Det ble et drama så det holdt – det oppgis fra informert hold om at en liten bordlampe, som gav litt ekstra lys på brettet, ble feid ned i et forsøk på å treffe klokka i tidsnødsduellen som oppsto, slik at den knuste og det var høy temperatur underveis! Vi skal inn i dramaets spede start og se første langsjakkparti i dag og i tillegg skal vi få med oss Magnus sin knusende seier mot l’Ami fra Wijk aan Zee 2006 – en turnering Magnus delte førsteplassen i – Corus-B i 2006.

 

Gunnar Berg Hanssen var fast sjakkspaltist hos Tromsø SK i 2006/08!

 

20/1-2006

Internett med Magnus, Trond og Pål

Sjeldent har TV-sporten vært mer uinteressant for en gjennomsnittlig sportsinteressert som meg, enn forrige helga!  Hvorfor? Fordi det var live-overføring av sjakk på nettet!  Allerede på fredag slo Tromsø Sjakklubbs Trond Romsdal og Pål Røyset an tonen i det første matchpartiet for å avgjøre hvem som skulle bli Klubbmester 2005.  På lørdag og søndag fortsatte så det hele, og i mellomtiden hadde man i tillegg kommet i gang i Wijk aan Zee med Anand, Topalov, Magnus og resten av feltet der.  Har man ikke vært sportsidiot før, så er faren for at man blir det nå overhengende.  Magnus sitt parti på lørdag vekte en umiddelbar entusiasme i meg.  Akkurat før Magnus satte i gang med sin voldsomme aksjon på kongefløyen, så diskuterte jeg stillingen med Jan Sigmund Berglund.  Han foreslo en springermanøver til g4, noe jeg tvilte på at den hvite stillingen ville tåle.  Så gikk vi hver til vårt. Senere slo jeg på maskinen igjen, og fikk se følgende:

 

Ukas 1. parti:

12345678abcdefgh
Magnus Carlsen
Erwin l`Ami
Wijk aan Zee 20061
January 14, 2006 – Nederland
25.Sh2h526.g4Han gjorde det som jeg ikke hadde tro på! Deler vi brettet i to mellom d- og e-linja, så ser vi imidlertid at hvit kan skape en mulig materiell fordel på kongefløyen idet både hvits løper på d5 og hvites dronning på d2 har lett tilgang til sorts kongefløy, mens sorts springer på c5 og sorts dronning på b6 er et stykke unna egen konge. I tillegg har hvit terrengfordel på kongefløyen med 7-3! Hva?? Jo, ved å telle hvor mange felter som partene har inflytelse eller kontroll over på motpartens territorium, så finner man ut hvem som behersker mest terreng, eller flest felter på brettet. Både materiell fordel, hele brettet sett under ett, eller bare på den ene fløyen, kan være det man trenger for å lykkes med et angrep, og det samme gjelder terrengfordel.26…Th827.Kg2hxg428.Sxg4Sd729.Lxf7Kxf730.Df4Ke631.Sxf6Sxf632.e5Db7+33.Kg1dxe534.Txe5+Kf735.Td6Txh336.Dxf6+Kg837.Td8+Utrolig brutalt, og en utrolig rask forvandling av stillingen. Og jeg som trodde at hvit burde holde seg rolig idiagramstillingen!1–0

Men partiene mellom Trond Romsdal og Pål Røyset var ikke mindre begivenhetsrike.  Med Pål som hvit / Trond som sort, ble fransk en viktig kamparena.  Det første partiet i stikkampen ble en lang og hard batalje:

Ukas 2. parti:

12345678abcdefgh
Pål Røyset
Trond Romsdal
Stikkamp, Tromsø 20061
January 2006 – Tromsø
1.e4e62.d4d53.Sc3I det tredje stikkamppartiet dagen etter ble noe helt annet spilt. Jeg har lyst til å ta med dette partiet for å vise at det var en jevn match, og at Pål spilte mye bra sjakk her. Men samtidig så er det tale om en helt annen stillingstype enn den som oppsto i det første partiet. Igjen er det Pål som har hvit, mens Trond satset på Fransk: 1.e4 e6 2.d4 d53.exd5exd54.c4Sf65.Sc3Le76.cxd5Sxd5Seirawan grovinndeler ulike stillinger som kan oppstå i tre deler: 1) Lukkede stillinger 2) Halvåpne stillinger 3) Åpne stillinger. Hva skiller stillingene fra hverandre? Jo, når alle 16 bøndene er på brettet, så er stillingen lukket, fjerner man en hvit og en sort bonde så er stillingen halvåpen, og fjerner man to eller flere bønder på hver side så er stillingen åpen. Dermed kan vi slå fast at stillingen som nå er oppstått er åpen. Dette gir rom for offiserene til å være aktive og til å kontrollere felter på motstanderens territorium. Så litt om bondestrukturen. Bondestruktur er egentlig ikke noe annet enn en betegnelse på hvordan bøndene står. Den amerikanske stormesteren Yasser Seirawan grovinndeler ulike bondestrukturer i 1) Ballanserte bondestrukturer 2) Svake bondestrukturer 3) Dynamiske bondestrukturer. I partiet her ser vi et eksempel på en svak bondestruktur hos hvit fordi hvits d-bonde er isolert mitt på brettet, det vil si at det ikke finnes hvite bønder i nabolinjene som kan gi hvits d-bonde dekning. Dermed må den beskyttes ved hjelp av egne offiserer istedet. Men den gir også muligheter på grunn av at den tar masse terreng, altså kontrollerer felter på motpartens område, og det følger gjerne åpne linjer og diagonaler med i kjølvannet som kan brukes. For å sitere den engelske stormesteren Michael Stean: Det viktigste i sjakk er at offiserene er aktive slik at de kan kontrollere felter. Tårn trenger linjer, løpere trenger diagonaler, dronninger trenger i tillegg til sin konge både linjer og diagonaler, og springere kontrollerer flest felter i sentrum. Det er jo videre en direkte sammenheng mellom hvordan bøndene står og hvor aktive offiserene er fordi bøndene kan stå i veien for, eller være unna veien for, offiserene. Så har jeg lært…7.Lc4Sb68.Lb3O-O9.h3c610.Sf3S8d711.O-OSf612.Se5Sbd513.f4c514.Sxd5Sxd515.dxc5Lxc5+16.Kh1Se317.Lxf7+Kh818.Dh5g619.Lxg6Dc720.Lxe3Lxe321.f5h622.Sg41-0 Pål Røyset-Trond Romsdal, Stikkamp, 3.parti, Tromsø 2006. Et flott angrepsparti av Pål. Vi kommer tilbake til denne varianten og denne stillingstypen i en senere spalte, vær sikker!3…Lb4Som i forrige ukes spalte så ser vi Winawervarianten i Fransk. Min favoritt blant sjakklærere, Yasser Seirawan, forklarer taktikk i sjakk ved å si at de er manøvre som utnytter muligheter i øyeblikket, og han nevner da en rekke taktiske temaer: Dobbeltangrep, bindinger, spiddinger osv. Trond utvikler seg i dette partiet ved å nyttegjøre seg ei binding av springeren på c3. Sorts grep om feltet e4 befestes, og samtidig så planlegger sort å svekke hvits bondestruktur ved å slå på c3, noe som gir hvit en dobbeltbonde i c-linja.4.e5c5Stillingstypen i dette partiet er lukket da ingen bønder er byttet av. Videre har hvit en bondekjede i sentrum med bøndene plassert på d4 og e5. Sort på sin side har en bondekjede med bønder på d5, e6 og f7. Bodestrukturen kan fortelle mye om hvordan man finner en plan i ei stilling. Trond angriper med 4. ..c5 roten i hvits bondekjede, og er klassisk lærdom. Forsvinner roten, forsvinner fort resten også…5.a3Lxc3+6.bxc3Pål er ikke redd for å spille med svekkede eller dårlige bondestrukturer, og er svært dyktig til å utnytte de fordelene som dette kan gi. 5.a3 har hvit lyktes med å gi sin d-bonde dekning av en annen bonde slik at hvit kan beholde sin bondekjede og sitt bondesentrum hvis sort slår på d4. Dette gjør hvits stilling i sentrum solid. Fra før av har hvit terrengfordel på kongefløyen med 4-1, da hvits bonde på e5 kontrollerer feltet f6, løperen på c1 kontrollerer g5 og h6, og dronningen kontrollerer h5. Denne terrengfordelen gjør sorts konge usikker da hvit fort kan komme til angrep her. I tillegg har hvit fått åpnet b-linja som hvits tårn kan benytte. Her vil tårnet innvirke på tre nye felter på sorts territorium, og med dette øke sin terrengfordel. Prisen å betale er dobbeltbonden i c-linja og a-bonden som er isolert. Får sort tid, så vil disse fort bli utsatte for angrep og eventelt falle, og sort vil ganske enkelt kunne komme til å vinne på grunn av materiell overvekt.6…Se77.a4Dc7Ikke lett å bli klok på teorien her. Tronds variantvalg er nokså uvanlig i dette partiet. Vanligere er7…Sbc68.Sf3Da5for å lokke hvit til å spille9.Ld2. Etter9…Ld710.Lb5har vi stillingen fra partiet Sven Wisløff Nilssen-Gunnar Berg Hanssen, Harstad 1992 som vist i forrige spalte.8.Sf3O-OKortchnoi setter et ?! bak 8…0-0 i ei gammel bok på grunn av det som Pål nå spiller, med angrep på h7. Og det ser unektelig skummelt ut å rokere kort i denne stillingen, men har Kortchnoi rett? I stedet foreslår Kortchnoi8…b6med en gang.9.Ld3h6Trond tillater forståelig nok ikke hvit å spille 10.Lxh7 etterfulgt av 11.Sg5 med vinnende angrep fordi sort ikke kan forsvare seg mot hvits springer og dronning.10.O-Ob611.Te111.a5for å åpne a-linja og samtidig bli kvitt den isolerte a-bonden er kanskje et mere aktivt alternativ.11…bxa5er ikke noe godt for sort da merbonden er en dobbeltbonde som hvit før eller senere kan innrette sitt angrep mot, samtidig som at hvit kan spille12.La3og hvits sortfeltsløper er iferd med å få enerett på a3-f8-diagonalen.11…La6Vi stilte spørsmålet om Kortchnois ?! bak 8…0-0 var på sin plass, og det som nå er klart er at sort har lyktes med å nøytralisere hvits angrepsløper.12.Ld2Igjen er12.a5et godt alternativ.12…Sec613.dxc5Hvit oppgir med dette sitt bondesentrum. Noen ganger kan det være på sin plass, for eksempel for å gi felter for egne springere i sentrum, eller for å åpne linjer og diagonaler for tårn, dronning og løpere. Her ser jeg imidlertid ikke helt hva hvit får tilbake. Trekket svekker jo samtidig dekningen av e5-bonden.13…bxc514.Lxa6Sxa615.Sh4Sxe5Utrolig frekt, og tilsvarende godt!16.Lf4Med ei stygg binding. Dette ser ille ut for sort.16…Dd8I ei gammel lærebok av exverdensmester Max Euwe lærte jeg en gang hva svakheter var for noe. Med svakheter skrev Euwe i sin tid at det er tale om en brikke, bønder eller offiserer, som er like mange ganger angreper som det er forsvart, og hvor denne brikken eller dette feltet lett kan angripes ytterligere. Og så skilte han mellom strategiske og taktiske svakheter: Strategiske svakheter er svakheter som kan være vanskelige å forsvare, for eksempel en isolert bonde, en dobbeltbonde osv. Med taktiske svakheter er det tale om midlertidige svakheter, for eksempel offiserer som står udekt av egne brikker. Ett enkelt angrep mot denne, og balansen er forrykket! Med andre ord, hvits springer på h4 er en taktisk svakhet i stillingen, og dette utnytter Trond til fulle i dette partiet ved å angripe denne ved hjelp av dronningen, og på den måten samtidig komme seg unna bindingen av springeren på e5.17.Dh5Pål spiller aggressivt i dette partiet, noe som han gjorde i de fleste stikkamppartiene. Dette førte da også til noen flotte angrepspartier, som det tredje partiet vist ovenfor. Med 17.Dh5 bringer hvit dronningen mot sorts kongefløy for å legge trykk på denne. Dette fungerer imidlertid ikke helt her da sort synes å ha tilstrekkelig forsvar. I stedet burde hvit antakelig ha benyttet anledningen til å eliminere sorts springer på e5 med17.Lxe5slik at denne ikke får benytte seg av utposten på c4. En utpost er altså et felt som en brikke kan benytte, og hvor det ikke er lett eller mulig for motstanderen å angripe med en bonde. Og særlig springere elsker utposter!17…Sc418.Sf3Df6Sort har klar fordel. Teller vi materiell, så ser vi at sort har bonde over. Tar vi for oss bondestrukturen, så har sort en bondestruktur hvor bare a-bonden er isolert, mens resten henger pent sammen samtidig som sort har to sentrumsbønder, mens hvit har dobbeltbonde i c-linja og tre bondeøyer mot to. Med andre ord har sort bedre bondestruktur. Terrengkontrollen er omtrent lik, 14-13, men sorts sentrumsbønder og posterte springer på c4 garanterer en stabil terrengkontroll, mens hvit er prisgitt aktiviteten til sine offiserer. Når det gjelder tid, eller tempo, så er sorts eneste problem springeren på a6 som vil trenge endel trekk for å komme i spill.19.Le5Dg6Å bare trekke seg rolig tilbake med19…De7er et godt alternativ. Sort beholder sin gode bondestruktur, og hvit har ikke noe angrep eller offer på gang på kongefløyen som fører til matt etter det jeg kan se. Svekkelsen av bondestrukturen og sorts kantspringer gjør at sort gir ifra seg endel av sin fordel nå.Skulle sort først påta seg en dobbeltbonde, så var kanskje19…Df5bedre.20.Dxg6fxg621.Tab1Tf722.Tb5Tc823.Lg3Tc6Sort har fått en del problemer selv om sort fortsatt har overtaket. Springeren på a6 er ikke bra. Springere hører svært sjeldent hjemme på kanten av brettet, uansett hvor mye Watson prøver å argumentere for det motsatte. Det er ikke mange felter en springer er i stand til å ha inflytelse over fra sidelinjen. Men til gjengjeld er sorts springer på c4 en fryd for øyet.24.Se5Hvit har fått nok av Sc4. Men sort er bonde over, og avbytte av offiserer er jo i sorts interesse.24…Sxe525.Lxe5g526.f3Kh727.Teb1Tf528.Lg3d429.cxd4Trond selv kommenterer i Gjesteboka at29.Tb7er et spillbart alternativ, men at Påls trekk er best. Sort kan da prøve29…dxc330.Txa7Sb431.Le1Sxc232.Lxc3Sd433.Kf2e534.Tbb7Tg6med fordel for hvit til tross for minusbonde og sorts sentrumsplasserte springer. Trond påpeker imidlertid her at g5-g4 fort kan bli et farlig framstøt for hvit.29…cxd430.Tb7Men her kunne Pål prøvd30.Txf5exf531.Le5med fordel til hvit, selv om sort synes å holde partiet til remis ifølge Trond.30…Txc2Dermed har sort fått en fribonde i sentrum. Fribønder er en stor maktfaktor i sjakk, både i midtspillet og i sluttspillet, og gir fort vinnende stilling.31.Td1Td532.Txa7Sc533.Lf2e534.Te7Sxa435.h4d336.hxg5hxg537.Le3d238.Lxg5Kg639.Le3Kf6Sort spiller springeren til c3 eller b2, noe som gir sort stor og avgjørende materiell fordel. Et hardt kampparti med stor innsats fra begge parter, noe som preget hele stikkampen. Etter å ha fått ei vanskelig midtspillstilling, kjempet Pål seg inn i partiet igjen, og det holdt nesten. Det var morsomt å følge Pål og Trond! Og godt jobba Audun, som gjorde det hele tilgjengelig på internett.0–1

 

Aktuelle lenker: