IM Tor Fredrik Kaasen tar seg et dypdykk i denne ukas spalte i Alexander Alekhines partier
Foto: Wikipedia Commons
Alexander Alekhine – en spennende verdensmester
Av Sven Wisløff Nilssen
Alekhine var en av de mest omstridde og samtidig mest spennende verdensmestre historien har hatt. Livet hans og det faktum at han aldri ga Capablanca sjansen til en revansjematch gjorde han omstridt. Særlig at han skrev hatefulle ytringer i forhold til jødiske sjakkspillere under 2. verdenskrig. Han døde på et hotellrom i Estoril i Portugal under uklare omstendigheter i 1946 da han var på vei til Sør-Amerika for å unngå en straffeforfølgelse i Vesten. Som sjakkspiller var Alekhine vidunderlig. Han er en av historiens spennende spillerprofiler og den første til å kombinere angrepsspillet i sjakk med moderne posisjonelt spill. Alekhine var verdensmester fra 1921 til 1946 – brutt i en toårs-periode av den 5. verdensmester i sjakk Max Euwe fra 1935-37. Alekhine var en angrepsspiller, men også en som la ned mye arbeid i sjakken. Slik sett kan vi si at hvis Capablanca var sjakkens Mozart – naturtalentet som det kom lett til, så var Alekhine sjakkens Beethoven som jobbet seg frem til forståelse, kreativitet og uttrykk på sjakkbrettet. Det er sagt om Alekhine at han var den første som tok åpningsspillet virkelig seriøst innen sjakken og moderniserte det – det ligger en sannhet der.
Alekhine – Kasparovs forbilde
Det er viden kjent at Alekhine var Kasparovs stor forbilde i sjakk. Ingen har vel ofret flere dronninger enn Alekhine – både på og utenfor brettet sier en vittig tunge!? Alekhine var angrepsspilleren som behersket posisjonsspillet og således ble han historiens første dynamiske sjakkspiller. Han søkte ikke langtidsfordeler slik Capablanca søkte det. Å ri små posisjonelle fordeler og legge stein på stein var Capablanca sin kunst. Han hatet en dårlig struktur eller en svak kongestilling. Alekhine var mer pragmatisk og spilte for å forstå stillingens krav og han spilte ofte aggressiv sjakk. Alt tidlig i spillet søkte Alekhine ting som aktivitet, initiativet og trusler. Deretter viste han i partiene sine at det gikk an å «ri» dette initiativet hele veien til Rom. Altså å opprettholde en fordel i aktivitet og trusler som han gjennom perfeksjon, god kalkulasjon og god stillingsforståelse klarte å transformere over i ting som mattangrep, posisjonelt overlegene stillinger eller gode sluttspill. Alekhine er med andre ord en inspirator for det dynamiske i sjakken der alle trekk skal utgjøre en forskjell!
Tor Fredrik kommenterer nå to lærerike partier av Alexander Alekhine
IM Tor Fredrik Kaasen har gjort et dypdykk i Alekhines partier og funnet frem til interessant idébruk
Foto: Anniken Vestby
Tor Fredrik kommenterer et spennende oppgjør der Alekhine er hvit:
Alekhine svinger pisken med de svarte brikkene og IM Kaasen kommenterer:
Aktuelle lenker:
