Benkøgambit er en spennede åpning som passer spesielt godt på klubbkvelder
Benkögambitens fortreffelighet
Av Sven Wisløff Nilssen
I min ungdoms grønne dal var Benkögambit noe jeg regnet som lett tvilsomt, mens jeg i dag synes det er en relativt spennende – men litt risikabel åpning. For kan hvit sin greie, så vil han få fordel – slik er det bare når svart ofrer en bonde i åpningen i sjakk. Hvit kan ofre en bonde i flere varianter og få fordel, svart kan det ikke – det er tommelfingerregelen. Samtidig er det noe spennende ved det dynamiske spillet en får i Benkögambiten som tiltaler meg og det å se Vadsøs Svein Harald Johnsen lire av seg en Benkö eller to var gøy back in the days. Så – under Midnight Chess Challenge 2006 – så jeg Magnus Carlsen spille Benkö med svart mot GM Leif Erlend Johannessen, for et forrykende parti tenkte jeg! Jeg ble både varm og hjertet og rockefoten dirret og jeg fikk lyst å prøve dette selv. For meg fungerte det så der, men et par av elevene mine har lært Benkögambit og Mathias Lind Schouten har spilt det med suksess og det er en åpning som kler hans dynamiske spill. Topptrener Torbjørn Ringdal Hansen anbefaler forresten klubbspillere å spille Benkögambiten og der ligger vel kimen til sannhet. På klubbnivå er dette en fortreffelig åpning! Men på stormesternivå der en han tre tonn teori og fire mil med teknisk spill, så er den litt mer shaky. Det fikk Torben Søraas erfare i NNM 2019 mot Benjamin Arvola Notkevich. Benjamin fikk opp stor fordel med det moderne 1. d4 Sf6 2. c4 c5 3. d5 b5 4. cxb5 a6 5. bxa6 g6 6. a7! Txa7 7. Sc3 Lg7 8. Sf3 O-O 9. e4!. Allikevel forsvarte Torben seg godt gjennom stryk og fossefall og vant dette oppgjøret i Benkö og ble Nordnorsk mester i 2019! Varianten Benjamin spilte er den kritiske testen på Benkö, men etter en tung periode ser svart ut til å ha slått tilbake og han får en akseptabel score selv i denne varianten de siste årene. Så Gunnar Berg Hanssen har noe rett i det når han skriver at svart slår tilbake teoretisk i Benkö gang på gang og det er skrevet en fortreffelig bok om den moderne Benkögambiten som kan anbefales – The Modernized Benkö Gambit.
Her er det spennende Benköpartiet som avgjorde NNM til Torben Søraas sin favør i 2019:
Gunnar Berg Hanssen gir deg denne uka en innføring i Benkögambit
1/12-2006
Benkögambiten
Benkögambiten er litt av en hodepine for mange hvitspillere. Mange har svært vanskelig for å møte sorts aktive muligheter i denne åpningen. Alex Yermolinsky gjør seg i sin bok The Road to Chess Improvement opp noen tanker om det å befinne seg på den hvite siden av denne åpningen. Han skriver i sin bok om sine egne erfaringer når han gikk i gang med å fordype seg i teorien i denne åpningen, og hvor vanskelig han syntes det var å begripe hvordan man best møter sorts spill. Jeg kjenner meg igjen i dette. I en del andre åpninger og stillingstyper så har jeg erfaring med hvordan man kan opparbeide seg en følelse for hvordan stillingen kan behandles. Men i Benkögambiten… Visstnok vinner hvit jevnlig i denne åpningen, men alltid sitter jeg igjen med en følelse av at sort kunne spilt så mye bedre. Ellers er det en del eksempler på at i Benkögambiten så er det ikke slik at sort lever under et hastverk med å oppnå spill for den ofrede bonden. Nei, i denne åpningen så synes sort mange ganger å kunne ta seg tid til et nokså systematisk og langsiktig trykkspill mot hvits stilling, og sorts initiativ forsterker seg bare mer og mer. Her noen eksempler på hva det er tale om. Ephishinvarianten er en variant som mange hvitspillere har festet sin lit til. Følgende parti har antakelig hatt sitt å si i forhold til denne tilliten til hvits oppstilling:
Aha kan man nå tenke. Her er noe å gå for med hvit. Året etter at dette partiet ble spilt, så kom imidlertid sort opp med følgende:
Dermed ser ikke Ephisinvarianten så appetittlig ut likevel for hvit. Sorts 12…Lb7 synes å gi utmerket motspill her.
I 2004 kom imidlertid en viss Ildar Ibragimov opp med 12.Dc2 i stedet for 12.Ld2 som Kramnik spilte, og igjen var hvit på topp:
I sommer møttes imidlertid Leif Erlend Johannessen og Magnus Carlsen i Midnight Sun Chess Challenge. Leif Erlend hadde hvit og valgte å følge Ibragimovs spill. Magnus valgte imidlertid å avvike fra Gurevich sitt spill, og fikk igjen vekt liv i den sorte stillingen i denne varianten. Nok en gang var det ikke enkelt å finne en klar og holdbar plan for hvit i Ephishinvarianten:
Vi var inne på det, dette med sorts initiativ som fort bare øker og øker. Det er mulig at det går an å håndtere hvits stilling etter 16..Lc8, men enkelt er det ikke. Antar at Leif Erlend og Magnus sitter inne med svarene på akkurat dette. Kanskje kan hvit spille noe annet enn 17.Sa4, for eksempel 17.a4!?
En annen variant som mange har hatt stor tro på er Shirovvarianten mot Benkö. Denne troen ble ikke mindre etter følgende parti:
Dette var knusende. Her et eksempel til. Igjen får ikke sort i gang sitt normale motspill på dronningfløyen, og hvit lykkes med å få i gang sitt kongeangrep. Dette partiet ble spilt nå på tirsdag, og ble avgjørende for årets klubbmesterskap i Tromsø Sjakklubb.
Øyvind Pedersen, som er en trofast Benköspiller, måtte vinne for å oppnå stikkamp om tittelen. Men han fant aldri ut av Jan Harald Alnes sin versjon av Shirovvarianten:
Men igjen så er det mulig å forbedre sorts spill. Regel nr 1 i Shirovvarianten synes å være at sort bare skal slå med en gang på b6 med dronningen. Og så er det ingen hast med å spille ..Sbd7.. Feltet d7 kan nemlig løperen på c8 få god bruk for:
Så er heller ikke Shirovvarianten noen effektiv stopper for sorts aktive muligheter i Benkö. I Tromsøsjakken for to uker siden valgte imidlertid Frank Remman en variant som var populær for vel ti år siden. Frank vant etter glimrende angrepsspill. Sort kunne ha spilt bedre, og det er mange interessante alternativer å prøve ut, men har man ikke noe imot å møte Benkögambiten med skarpt spill og komplikasjoner, så kan Franks variant være et bra våpen:
Benkögambiten framstår på mange måter som en sunn åpning. Sorts motspillsjanser er gode, og stillingstypene som oppstår er ofte dynamiske. Dette har gjort det mulig for sort å komme opp med nye ideer og trekk hele tiden. Med en gang man har funnet noe for hvit, så har det gjerne vært mulig å finne forbedringer for sort. Dette betyr imidlertid ikke at hvit står dårligst etter 3..b5 vil jeg tro! Imidlertid så står hvit umiddelbart overfor ei utfordring som ikke tillater planløst spill. Stillingene som oppstår i Benkö kan mange ganger være lettere å håndtere med sort enn med hvit, noe som kan gi en praktisk fordel. Men gjør man litt arbeid på den hvite siden av åpningen, så er det nok likevel mulig å sette sort på prøve, enten det er tale om Ephishinvarianten, Shirovvarianten, 5.f3-varianten, eller noen av de variantene som ikke har vært nevnt i dagens spalte. Det er bare å ta opp kampen!
Aktuelle lenker:
