Gunnar Berg Hanssen er guide når vi loses gjennom bondesluttspillets finurligheter
Foto: Anniken Vestby
Bondesluttspill til besvær
Av Sven Wisløff Nilssen
Bondesluttspill er en morsom gren av sjakken og en av de store læremestrene i bondesluttspill er selvsagt Aron Nimzowitsch som i boka si Mitt System tok til orde for mange fine ord og uttrykk om bøndene i sjakk. Han snakket om bondens ekspansjonskraft, men sa også at: «Fribonden er en forbryter som må sperres inne bak lås og slå!» og at Fribonden må fremad! En annen klassiker av Nimzowitsch var hans 3-stegsplan når det gjaldt å håndtere en fribonde hos motstanderen, da sa han: Blokker, angrip og tilintetgjør! Du husker kanskje hvordan Garry Kasparovs karriere sluttet i 2005? Jo, han vant Linares 2005, men seieren hadde en vond bismak. Han tapte nemlig sitt siste sjakkparti mot Veselin Topalov ved å feilvurdere bondesluttspillet totalt – han avviklet i en remisstilling til et kliss tapt bondesluttspill! Hvem har ikke gjort det, forresten? Ja, når Kasparov kan det – kan alle det – bondesluttspill må vi lære! I helgas sjakkspalte loser Gunnar Berg Hanssen deg trygt gjennom stryk og fossefall i bondesluttspillets spalte. Selv lærte jeg bondesluttspill gjennom bøker av Yuri Averbach og Paul Keres og det var nyttig – i dag finnes det YouTube-vidoer som på en forbilledlig måte lærer deg sluttspillkunst.
Gunnar Berg Hanssen tar deg gjennom stryk og fossefall i bondesluttspillets spalte
3/11-2006
Bondesluttspill
For at det ikke skal være tvil: Med bondesluttspill menes sluttspill hvor det kun er en eller flere bønder tilbake på brettet, i tillegg til kongene da. Borte er tårn, dronninger, springere og løpere. Men bønder tuller man ikke med! For mange herrens år siden skrev Nimzowich om bøndenes ekspensjonskraft, og dette i kombinasjon med disse brikkenes iboende egenskap til transformering gjør dem til potensielle matchvinnere hele gjengen. Apropos ekspensjonskraft, la oss legge til gjennombruddskraft, for ikke å si gjennombruddshissighet:
Bondegjennombrudd 1
En beslektet variant av det overnevnte står også i Bent Larsens utmerkede sluttspillbok. Som ung forsto jeg aldri denne, og verken klarte eller orket å regne ut løsningen:
Bondegjennombrudd 2
Vi ser at noe gjentar seg her: Den som går for bondegjennombrudd kan ofre både en og to bønder for å oppnå bondeforfremmelse. Et par eksempler til om dette temaet innen bondesluttspill. I den neste stillingen har begge parter to bønder. Det er imidlertid sort som har en fribonde. Likevel vinner hvit ved riktig og rett spill:
Bondegjennombrudd 3
I det siste eksemplet om bondegjennombrudd har sort en aktiv konge. Det som imidlertid er utslagsgivende i stillingen er hvits bønder som har avansert inn på sorts kongefløy:
Bondegjennombrudd 4
Opposisjon er et gjennomgangstema i bondesluttspill. Lærebøker fokuserer gjerne på to varianter av disse: En direkte utgave, og fjernopposisjon. Først det førstnevnte:
Direkte opposisjon 1
Et nytt eksempel på direkte opposisjon. Denne gangen er det hvit som med sin merbonde kan benytte seg av muligheten av å etablere opposisjon i forhold til sorts konge, og vinne på dette. Ellers gjelder det å få egen konge foran egen bonde når man skal få denne forvandlet til dronning. Poenget er å bruke egen konge til å oppnå kontroll over forvandlingsfeltet:
Direkte opposisjon 2
Forresten: Et poeng med stillingen etter 1.Kf6 er at den er vunnet for hvit uansett hvem som er i trekket:
Direkte opposisjon 3
Et eksempel til på direkte opposisjon:
Direkte opposisjon 4
For ordens skyld: Man vinner fortsatt ikke med a- og h-bønder:
Direkte opposisjon 5
Så til fjernopposisjon. Før kongene står ansikt til ansikt i direkte opposisjon, så kan de befinne seg nokså langt fra hverandre. Det er likevel ikke likegyldig hvordan man går motpartens konge i møte. Det handler om å flytte kongen på en slik måte at når de endelig møtes, så skjer dette om mulig med opposisjon:
Fjernopposisjon 1
Et eksempel til på fjernopposisjon. Denne gangen ser vi Emanuel Lasker i aksjon:
Fjernopposisjon 2
Kvadratet er et begrep som man ikke kommer utenom når det er tale om bondesluttspill. Hva det hele er tale om hvorvidt den forsvarende part har kontroll over motpartens fribonde eller ikke:
Kvadratet 1
Tar vi samme stillingen en gang til, men nå med hvit i trekket, så blir det imidlertid et annet utfall:
Kvadratet 2
I bondesluttspill hvor begge parter har en eller flere fribønder innebærer gjerne et kappløp om å komme først. Noen faktorer kan her være verdt å være seg bevisst: Hvem har den best plasserte kongen? Hvem har avansert sin eller sine bønder mest fram på brettet? Hvem har den beste bondestrukturen, for eksempel dobbeltbønder eller ikke? Det neste eksemplet likner på remis, men er det ikke:
Bondekappløp 1
Tid for studier. Den er laget av Arthur Mandler i 1938:
Bondekappløp 2
Ingen spalte om bondesluttspill uten Richard Retis studie fra 1921:
Bondekappløp 3
Denne studien hadde imidlertid sin forgjenger i partiet Emanuel Lasker-Siegbert Tarrasch, St Petersburg 1914:
Bondekappløp 4
Hva disse eksemplene illustrerer er at i bondesluttspill er ikke nødvendigvis den korteste avstanden mellom to punkter den rette linje! Sikk-sakk-manøvrere med kongen kan i bondesluttspill være det raskeste! Et eksempel til på det:
I spalta den 22. september ble triangulasjon nevnt: Kunsten å tape et tempo. Følgende eksempel ble vist:
Vi avslutter også denne spalten med et eksempel på triangulasjon. Det er tale om en studie av Cyril Dedrle fra 1921:
